http://hdl.handle.net/1956/1717 Search the Channel search http://bora.uib.no/simple-search http://hdl.handle.net/1956/1957 Title: Utilization of health services in relation to mental health problems in adolescents : a population based survey <br/> <br/>Authors: Zachrisson, Henrik D.; Rödje, Kjetil; Mykletun, Arnstein <br/> <br/>Abstract: Background: Only a minority of adolescents reporting symptoms above case-levels on screenings for mental health seeks and receives help from specialist health services. The objective of this study was to a) examine help-seeking for symptoms of anxiety and depression in relation to symptom load dimensionally, b) identify the level of specialization in mental health among service-providers, and c) identify associations between mental health problems and contact with different types of health services. Methods: This cross-sectional school-based study (response-rate 88%, n = 11154) is based on Norwegian health surveys among 15 and 16 year olds. Results: We found a dose-response association between symptom-load and help seeking. Only 34% of individuals with mental symptom-load above 99th percentile reported help-seeking in the last 12 months. Forty percent of help seekers were in contact with specialists (psychiatrists or psychologists), the remaining were mainly in contact with GPs. Mental health problems increased help seeking to all twelve service providers examined. Conclusion: It might not be reasonable to argue that all adolescents with case-level mental health problems are in need of treatment. However, concerning the 99th percentile, claiming treatment need is less controversial. Even in the Norwegian context where mental health services are relatively available and free of charge, help-seeking in individuals with the highest symptom-loads is still low. Most help seekers achieved contact with health care providers, half of them at a non specialized level. Our results suggest that adolescents' recognition of mental health problems or intention to seek help for these are the major "filters" restricting treatment. http://hdl.handle.net/1956/1784 Title: Evaluering av "SPIS MER" - et tiltaksprogram for å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker blant skolebarn <br/> <br/>Authors: Iversen, Anette Christine; Samdal, Oddrun <br/> <br/>Abstract: I denne rapporten presenteres evaluering av "SPIS MER"; et tiltaksprogram for elever på sjette klassetrinn. Designet for evalueringen var et pre-/posttestdesign med kontroll- og tiltakskoler. Tiltaket ble gjennomført ved 15 skoler i to fylker i Norge løpet av en to måneders periode i skoleåret 2004/2005, 14 skoler i de samme fylkene var kontrollskoler. Effektevalueringen ble gjennomført ved hjelp av spørreskjemaundersøkelse før gjennomføring av tiltaket (baseline), umiddelbart etter gjennomføring av tiltaket (posttest 1)og ett år etter baseline (posttest 2). Resultater fra effektevalueringen er basert på svar fra 533 elever som deltok ved alle tre tidspunkt. I tillegg ble det gjennomført en prosessevaluering blant lærere og elever ved tiltakskolene. Resultatene er basert på svar fra alle som svarte på spørreskjema etter at tiltaket var gjennomført. Det var ingen signifikante forskjeller i inntak, preferanser eller tilgjengelighet mellom elever ved kontroll- og tiltakskoler ved baseline. For utvalget samlet, var inntaket av frukt ca ni ganger per uke, mens inntaket av grønnsaker var ca syv ganger per uke. Elevene hadde sterkere preferanser for frukt enn for grønnsaker, men opplevde grønnsaker som mer tilgjengelig i hjemmet enn frukt. Det var en signifikant økning i inntaket av frukt og grønnsaker fra baseline til posttest 1 blant elever ved tiltakskolene. Økningen tilsvarte 1,6 ganger per uke for frukt (ca 18 %) og 0,8 ganger per uke for grønnsaker (ca 12 %). Inntaket av frukt var også signifikant høyere ved tiltaks- enn kontrollskoler ved posttest 1. Det var også en svak, men signifikant økning i preferanser for frukt og grønnsaker ved tiltakskolene fra baseline til posttest 1, mens det ikke var noen signifikant endring over tid på kontrollskolene. Det var imidlertid ingen signifikante forskjeller i preferanser mellom tiltaks- og kontrollskoler ved posttest 1 eller 2. Opplevd tilgjengelighet av frukt og grønnsaker var signifikant høyere både ved kontroll- og tiltakskoler ved posttest 1 enn ved baseline. Ved posttest 1 var opplevd tilgjengelighet av frukt signifikant høyere ved tiltaks- enn kontrollskolene. Ved oppfølgingsundersøkelsen høsten 2005 (posttest 2) viste resultatene at inntaket av frukt var signifikant høyere ved tiltakskoler som hadde ukentlig fruktstund, enn skoler som ikke hadde fruktstund. Også inntaket av grønnsaker var noe høyere, men denne forskjellen var ikke signifikant (p = 0,06). Resultatene tyder på at tiltaket hadde en signifikant positiv effekt på inntaket av frukt og grønnsaker, umiddelbart etter intervensjonen, men at denne endringen ikke holdt seg over tid, med unntak av på blant skoler som har videreført ordningen med fruktstund. Prosessevalueringen ble gjennomført blant lærere og elever ved tiltakskolene ved posttest 1. Lærere ved 12 av de 15 tiltakskolene besvarte spørsmål om evaluering og gjennomføring av leksjonene. Resultatene viser at elever og lærere ved tiltakskolene gav en positiv vurdering av "SPIS MER". De fleste skolene som svarte, hadde gjennomført leksjonene helt eller delvis. En del lærere hadde gjort mindre tilpassinger av innholdet, som å bytte ut noen av oppskriftene. Ordningen med fruktstund ble positivt vurdert av både elever og lærere, og flere skoler ønsket å videreføre dette tiltaket. Resultatene tyder på at intervensjonen ble implementert tilfredsstillende ved de fleste skolene. Ved posttest 2 var det fem skoler som oppgav at de hadde videreført ordningen med ukentlig fruktstund, ved disse skolene var elevens inntak av frukt signifikant høyere enn ved skoler som ikke hadde fruktstund.