http://hdl.handle.net/1956/878 Search the Channel search http://bora.uib.no/simple-search http://hdl.handle.net/1956/2378 Title: Grunnbok for Bergen 1686 <br/> <br/>Authors: Ersland, Geir Atle; Solli, Arne http://hdl.handle.net/1956/2376 Title: Datering og kildebruk av de eldste bergenskartene <br/> <br/>Authors: Vea, Sven http://hdl.handle.net/1956/2367 Title: Krigerkulten: mytologisering av første verdenskrigs jagerpiloter i propaganda og media <br/> <br/>Authors: Slethei, Stian http://hdl.handle.net/1956/2366 Title: Avskaffelse av fysisk straff av barn i Norge 1889-1936 <br/> <br/>Authors: Halland, Bente http://hdl.handle.net/1956/2365 Title: Keltisk rase og keltisk myte i Vicente Riscos nasjonalisme <br/> <br/>Authors: Egenberg, Kåre <br/> <br/>Abstract: Temaet for oppgaven er keltisk rase og keltisk myte i Vicente Riscos nasjonalisme. I tid er oppgaven begrenset til 1917-1936. Vicente Risco var aktiv i galicisk nasjonalisme fra 1917 til 1936. Han var først medlem av Språkets Brorskap (Irmandades da Fala), den viktigste nasjonalistiske organisasjonen før galiciske nasjonalister dannet det første partiet i sin historie,Partiet for Galicia (Partido Galequista)1, der han også var en fremtredende medlem og partiets fremste ideolog. Gjennom sine nasjonalistiske skrifter og spesielt sin Den galiciske nasjonalismens teori (Teoria do nacionalismo galego),2 former Risco den historiske teoretiske myten om Galicias nasjonalitet; det som kjennetegner Galicia som nasjon. Galicisk nasjonalisme var i disse årene sterkt preget av Riscos teoretiske arbeider, og hans politiske og organisasjonsmessige aktiviteter. http://hdl.handle.net/1956/2364 Title: Ren i skinn er ren i sinn: skolefolk og medisineres ordskifte om norske skolebarns helse <br/> <br/>Authors: Bjelland, Ingvild <br/> <br/>Abstract: Tidlig på 1900-tallet endret barne- og skolehelsediskusjonen seg vesentlig i Norge. Innføringen av folkeskolen hadde synliggjort barnas helseproblemer, og bekymringen for den høye dødeligheten i skolebarnsgruppen avstedkom et perspektivskifte i skolehelsearbeidet. Arbeidet gikk fra å tilhøre skoleverket og skolepolitikken – til å bli en del av et større folkehelsearbeid. Historikere har uttalt at i knapt noe annet helsepolitisk felt foregikk det så stor aktivitet, og så store omveltninger som i skolen. Med den nasjonale skolehelsetjenesten i startgropen, ble skolen særlig i Oslo, hvor Carl Schiøtz var skolelegesjef, et laboratorium for det store folkehelseprogrammet. Det nasjonale lovverket hang etter, og slik skjedde tiltakene i et lovmessig og administrativt tomrom. Således bar helsetilbudet preg av store regionale ulikheter. På landsbasis utviklet tjenesten seg mellom praktiske tiltak og en teoretisk fundert skolehygienediskurs.2 Den første nasjonale loven om skolehelsetjeneste kom i 1957. I dagens samfunnsdebatt er skolehelsetiltak igjen aktualisert. Det er et fornyet fokus på hvordan skolen skal medvirke i elevenes allmenndannelse, og samtidig legge et grunnlag for god helse. I forrige valgkamp diskuterte man blant annet om det igjen var behov for en nasjonal skolematordning. Denne oppgaven følger skolefolk og medisineres ordskifte rundt skolebarnas helseproblemer og løsninger, slik de kom til uttrykk i de to profesjonenes tidsskrifter mellom 1920 og 1957. Profesjonenes definisjoner av sykdom og helsefremmende tiltak formet elevenes hverdag i skolen. På denne måten hadde faggruppenes syn på hva som til en hver tid utgjorde formålstjenlige tiltak stor innvirkning på barn og barndom. http://hdl.handle.net/1956/2361 Title: Forvaltningspolitisk utvikling i OECD 1978-1993, med blikk på Norge <br/> <br/>Authors: Aas, Mikkel Hovden <br/> <br/>Abstract: For mange land bar politikken på 1980-tallet preg av et skifte i økonomisk tenkning og den nye økonomiske politikken kan vi karakterisere som markedsliberalistisk. I Storbritannia og USA ble Margaret Thatcher og Ronald Reagan symbolene på denne politikken, hvor kutt i offentlige utgifter og privatisering var blant hovedsakene. Også i Norge skiftet den økonomiske politikken retning. Her hjemme var det partiet Høyre og regjeringen Willochs maktovertagelse i 1981 som i stor grad kan sies å representere dette skiftet. Den offentlige sektors stadig voksende størrelse og utgifter ble sett på som et stort økonomisk problem, og forvaltningspolitiske tiltak ble i løpet av få år satt høyt oppe på den politiske agendaen, både internasjonalt så vel som i Norge. Innen statsvitenskapen1 er det en relativt entydig oppfatning om at OECD2, Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling, var en pådriver for den markedsliberalistiske politikken som gjorde seg gjeldende. http://hdl.handle.net/1956/2360 Title: Kvinner mot atomvåpen: norske kvinners organiserte atommotstand de tjue første årene etter andre verdenskrig <br/> <br/>Authors: Westgaard, Henriette <br/> <br/>Abstract: I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan norske kvinner arbeidet mot atomvåpen som en del av fredsarbeidet i de første 20 årene etter andre verdenskrig. Hovedproblemstillingen kan deles opp i følgende underproblemstillinger: 1. Hva var det ideologiske og moralske grunnlaget for kvinneorganisasjoners motstand? 2. Hvor aktive var organisasjonene, og hvordan ytret denne motstanden seg i praksis? 3. Samarbeidet de, eller handlet de hver for seg eller? 4. Hvordan påvirket den konkrete historiske konteksten, som den kalde krigen, organisasjonenes mål og muligheter for samarbeid? Med utgangspunkt i disse problemstillingene vil jeg analysere fire kvinneorganisasjoner. Den første er Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (Kvinneligaen) som ble dannet i 1915 både internasjonalt og i Norge. Kvinneligaen var dermed i 1945 en etablert organisasjon med lang, internasjonal tradisjon. Norsk Kvinneforbund1 ble etablert i 1948, og er den andre organisasjonen jeg skal ta for meg. Også den var en del av en internasjonal bevegelse og moderorganisasjonen ble dannet tre år tidligere i 1945. Norsk Kvinneforbund er spesielt interessant fordi den ble beskyldt for å være kommunistisk. Den tredje organisasjonen er Kvinnenes Internasjonale Fredsaksjon (Fredsaksjonen) som ble dannet i 1961 både internasjonalt og i Norge. Dette var egentlig en ad hoc bevegelse og tilhengerne av Fredsaksjonen brukte ikke begrepet organisasjon om seg selv. Denne bevegelsen var med å blåse liv i atomdebatten på ny, og ønsket å bygge bro mellom kvinner med forskjellig politisk ståsted. Den fjerde og siste er Kvinnesekretariatet i Arbeiderpartiet som var partiets kvinnebevegelse. Forløperen til Kvinnesekretariatet ble dannet i 1901. Ved å analysere Kvinnesekretariatet med utgangspunkt i atompolitikken vil vi kunne få et innblikk i om partipolitiske rammer satte begrensninger på måten kvinnene kunne arbeide med nedrustningspolitikk