http://hdl.handle.net/1956/996 Search the Channel search http://bora.uib.no/simple-search http://hdl.handle.net/1956/2391 Title: World Forum on human rights. A human rights-based approach to poverty eradication: strategies and experiences from the field <br/> <br/>Authors: Øyen, Else http://hdl.handle.net/1956/2390 Title: Women who cross borders – black magic? a critical discourse analysis of the Norwegian newspaper coverage of Nigerian women in prostitution in Norway <br/> <br/>Authors: Jahnsen, Synnøve Økland <br/> <br/>Abstract: In some of Norway’s biggest cities; Oslo, Bergen and Stavanger there has been reported an increased number of foreign women in prostitution (Pro Senteret 20062). The increase of foreign women in prostitution has led to changes within the local prostitution scene, due to the fact that women who support their drug abuse by prostitution has left the market or become less visible.3 It has also led to changes in the public discussion of prostitution. The media repeatedly describe the phenomenon by using words such as “explosions”, “invasions” and “floods” of “foreign prostitutes” or “foreign whores” who are controlled by “foreign criminals” and mafia-like organisations, something which escalated into a “whore-war”. It has especially been the Nigerian group of women who have received massive media attention, as media could report an increase from two Nigerian women in 2003, to approximately four hundred by 2006. Nigerian women were described as more visible, not only because of their ethnicity, but also because they behaved different than other groups of women. The public outcry especially escalated when the prostitution scene became an increasingly visible element in Oslo’s parade street Karl Johan. Nigerian women in prostitution, were in the public eye presented, in every way possible, as being a “matter out of place” (Douglas 1996), and as doing the wrong things at the wrong places. http://hdl.handle.net/1956/2389 Title: Bortenfor horisonten : ”Enemy Combatant” og den sikkerhetspolitiske diskurs <br/> <br/>Authors: Skog, Robert <br/> <br/>Abstract: Denne masteroppgaven handler om begrepet "enemy combatant", dens mulighetsbetingelser og betydning i den amerikanske sikkerhetspolitiske diskursen og den globale krigen mot terror. Siktemålet er å demonstrere at det er i ferd med å utvikles en forvaltningsdimensjon på utsiden av de juridiske forvaltningsstrukturer som har preget de vestlige samfunn siden 1600 tallet. En praksis som kan minne om middelalderens forvisning, men som er teknologisk langt mer gjennomgripende i sin forvaltning av individet. Oppgavens underliggende tema er maktkonstellasjoner og kunnskapsrelasjoner. Det handler om menneskerettigheter og kroppens betydning i et spenningsfelt mellom den liberale ideen om kroppens ukrenkelighet og et konservativt forsvar for statens behov for stabilitet og sikkerhet. Den diskursanalytiske tilnærming, slik den fremlegges av Michel Foucault, har en naturlig plass i det ovennevnte tema, og vil da også være den metode jeg anvender gjennom mine undersøkelser. Fokuset for analysen er det amerikanske sikkerhetspolitiske område og de diskurser, relevant for problemstillingen, som krysser eller tangerer dette virkelighetsfeltet. En slik kryssende og tangerende diskurs er en vi kan kalle menneskerettsdiskursen. Disse er både samsvarende og motstridende og i deres maktfelt flyter en rekke begreper som gir innhold og anledning til ulike praksiser. Så som relasjonen mellom "krigsfangen" og "terroristen", mellom "terror" og "asymmetrisk krigføring" og det vell av kunnskap og muligheter man finner mellom "Geneve konvensjonene" og "Patriot Act". Disse diskurser og begreper møtes og foredles gjennom det virkelighetsfeltet den globale krigen mot terror utgjør. I denne samlingen av begreper og diskursiv utveksling kan "enemy combatant" konstrueres. http://hdl.handle.net/1956/2388 Title: Metoderapport : kvantitativ kartlegging av Orderud-saken i pressen <br/> <br/>Authors: Tønnevold, Camilla; Østbye, Helge <br/> <br/>Abstract: Saken om Orderud-drapene var en enorm affære i norske medier. Trippeldrap forekommer sjelden i Norge. Det tok over 3½ år fra drapene skjedde til det forelå endelig, rettskraftig dom for alle de fire dømte. Saken var dessuten preget av usikkerhet om hvem som hadde begått forbrytelsen, kanskje fins usikkerheten fortsatt. Norsk presse hadde flere tusen oppslag om saken. Hundrevis av oppslag har gått over flere sider i de mest utbredte avisene i Norge. Orderud-prosjektet (finansiert av Rådet for bruksretta medieforsking) består av flere deler. En mindre del av prosjektet har vært en kvantitativ kartlegging av visse aspekter ved mediedekningen av saken. For å gjøre denne kartlegginga overkommelig, krevdes en sterk avgrensing, først og fremst med hensyn til hvilke kanaler som skulle kartlegges og hvilke aspekter som skulle registreres. Dessuten: Orderud-saken omtales fortsatt. En kvantitativ kartlegging av mediedekningen av en slik sak krever avgrensing av hvilke medier og hvilket tidsrom som skal inkluderes, og hvilke egenskaper som skal registreres. http://hdl.handle.net/1956/2387 Title: Tusen avisdager med Orderud-saka <br/> <br/>Authors: Østbye, Helge <br/> <br/>Abstract: Orderud-prosjektet, 2004-2006 var et forskningsprosjekt finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. Hovedrapporteringa fra prosjektet skjedde gjennom boka Morderjakt og mediemakt, skrevet av Lars Arve Røssland, Svein Brurås og Helge Østbye, og gitt ut på Cappelen akademisk forlag, Oslo, 2006. Den foreliggende rapporten bygger på kapittelutkast skrevet av Helge Øsbye, og i en litt forkortet versjon trykt som kapittel 1 i boka. Første del gir en kort oversikt over noen av de viktigste hendingene i Orderud-saka. Andre del er en kvantitativ kartlegging av mediedekninga av saka. Mer detaljerte analyser av mediedekninga fins i boka. Formålet med denne publikasjonen er å gi et eksempel på en kvantitativ innholdsanalyse til bruk i undervisning i innholdsanalyse. Camilla Tønnevold og Helge Østbye har laget en egen rapport der det gjøres rede for hvordan den kvantitative undersøkelsen er gjennomført. http://hdl.handle.net/1956/2385 Title: What we don´t measure about human resources: towards a conceptual framework for analysing the role of soft variables in human resources management modelling <br/> <br/>Authors: Tabacaru, Mihaela <br/> <br/>Abstract: Low retention of valuable employees and difficulties in finding qualified candidates for recruitment are two issues managers face in Romania, but are a growing concern around the world (Deloitte, 2004; Holton & Naquin, 2004). High turnover of specialists disrupts organizational continuity (Lum, et al,1998) and the current policies don’t seem to have the expected results, according to the field study of the author. We suspect that the cause of inefficient policies lies in a misperception of dynamics, ignorance of feedback loops and of intangible stocks, like the job satisfaction of employees. Although well documented in psychology literature (Lichenstein, 1998), the influence of job satisfaction on turnover seems to be ignored by the policy makers. We test policies that account for the determinants of job satisfaction and show that the outcome of such policies is better than the current ones. Implications for HR policy design and directions for future research are indicated. http://hdl.handle.net/1956/2379 Title: Under veiledning av en kjærlighetsfull og ekte moderhånd: en analyse av forholdet mellom makt og viten i helse- og sosialfaglig arbeids historie <br/> <br/>Authors: Stensli, Sølvi Hjelmeland <br/> <br/>Abstract: Helse- og sosialfaglig arbeid er en samling kunnskap, teknikker og bedømningssystemer som har som siktemål å hjelpe ”utsatte grupper” til å ”mestre” eller ”styre egne liv”. Denne hovedfagsoppgaven belyser sosialt arbeids historiske oppkomst i Norge som teknologi og rasjonale for politisk makt. Analysen tar sikte på å undersøke betingelser som former en bestemt type ”ekspertise”, og som får en bestemt type autoritet til å fungere. Autonomi, identitet, individualisme, frihet og valgmuligheter er sentrale verdier i den vestlige verden. Disse verdiene opprettholdes ved hjelp av en rekke etiske teknikker. De har gitt bestemte personlighetstrekk og oppførsel en etisk verdi, og påkaller stadig nye former for ekspertise knyttet til subjektivitet. Liberale vestlige nasjoner er konfrontert med et vedvarende paradoks: samtidig som det etableres et ”autonomt” individ, er det nettopp dette ”autonome” individet som er objekt for styring. Å styre mennesker demokratisk, betyr å styre dem gjennom deres frihet, deres valg og solidaritet heller enn mot dette. Jeg hevder her at helse - og sosialfaglig arbeid er knyttet til en liberal- demokratisk styringsform som en måte å organisere, utøve og legitimere politisk makt på. Fokuset i denne oppgaven er rettet mot ulike praksiser som holder et vitensfelt på plass, og som muliggjør bestemte maktmekanismer knyttet til menneskers oppførsel. Som grunnlag for analysen av det helse- og sosialfaglige arbeidets vitensgrunnlag har jeg valgt ut tre tidsskrift som alle er representative for de periodene som analyseres. Valg av tekster er ment som en illustrasjon av noen karakteristiske kjennetegn ved yrkesutøvelsen og hvilken funksjon institusjonene er blitt gitt. Hovedvekten vil bli lagt på de eldre tidsskriftene. Oppgavens viser hvordan en bestemt type viten er blitt konstituert som et historisk og sosialt fenomen. I siste del av oppgaven har jeg likevel valgt å belyse tendenser til endring av denne type viten. En av tesene som vil bli undersøkt er at sosialt arbeid siden begynnelsen av 1800 tallet har spilt en viktig rolle i organiseringen og reorganiseringen av praksiser og teknikker som knytter autoritet til viten om hvordan mennesker kan bli styrt. I forvaltningen av medmenneskelige relasjoner har utøvere av helse- og sosialfaglig arbeid påtatt seg en normativ funksjon, som også bemyndiger dem til å fastsette normer for fysiske og moralske relasjoner, både hva angår den enkelte og det samfunn han eller hun lever i. Denne normalitetskontrollen er på sin side omgitt av ulike vitensdisipliner som medisin, psykologi og kriminologi som garanterte dens ”vitenskapelighet. Hensikten med hovedfagsoppgaven er å problematisere de samtidige betingelsene for et gjeldende etisk regime, innenfor et avgrenset vitensfelt knyttet til helse- og sosialfaglig arbeid. http://hdl.handle.net/1956/2377 Title: Nødvendigheten av frihet og behovet for beskyttelse: den historiske oppfatningen av individuell frihet, og den offentlige diskursen etter 11. september 2001. <br/> <br/>Authors: Berg, Lars Øivind <br/> <br/>Abstract: Denne oppgaven har som mål å utføre en analyse av endringene i den offentlige oppfatningen av begrepet frihet. Oppgavens problemstilling reiser spørsmål om hvorvidt et økende søkelys på sikkerhet fører til et press på, og en utvikling av frihetsforståelsen. Analysen tar utgangspunkt i en modell for rammeverket av en liberal oppfatning av frihet, og terroraksjonene i New York i september 2001. Ut ifra dette undersøkes det om aksjonene kan ha ført til en dreining i den offentlige diskursen når det gjelder de aktuelle begrepene. Metoden som er benyttet til dette formålet har vært kvalitativ og fortolkende. Oppgaven søker å forklare hvordan frihetsbegrepet har utviklet seg og blitt oppfattet i forhold til andre begreper, med en relativt utfyllende gjennomgang av historisk teori opp til og med rettsstatsparadigmet. Denne gjennomgangen utgjør bakgrunnen for oppgavens første del, som presenterer et rammeverk for forståelsen av frihet. Med utgangspunkt i den presenterte modellen tar oppgaven videre for seg oppfatningen av frihet slik den er forstått i dagens offentlige diskurs, eksemplifisert med skriftlige rapporter. Hovedvekten er lagt på norske forhold, men dette forstås ut i fra det internasjonale aspektet bakteppet aksjonene i New York utgjorde. Denne delen tar i hovedsak for seg tiltak og tilpasninger som er gjort i etterkant av september 2001, men analysen av norske forhold ser også på rapporter utgitt en tid før dette tidspunktet. Avslutningen er en hermeneutisk analyse av den offentlige diskursen av oppfatningen av frihet. Dette blir sett i forhold til det rammeverket som ble presentert i første del av oppgaven, og rapportene blir avslutningsvis definert i forhold til rammeverket ved hjelp av den hermeneutisk analysen. Undersøkelsen ender ikke opp med et entydig svar når det gjelder oppfatning eller utvikling av frihetsbegrepet. Det viser seg å eksistere relativt klare forskjeller i oppfatningen av begrepet og dermed hvilke tiltak som er egnede, selv innenfor rammene av rettsstaten. Konklusjonen er likevel at det eksisterer et visst press i forhold til autonomi og et individuelt mulighetsrom, som er grunnleggende elementer i oppgavens definisjon av frihet.