<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
  <channel>
    <title>BORA Collection: UPED-skrift</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/1945</link>
    <description />
    <textInput>
      <title>The Collection's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>search</name>
      <link>http://bora.uib.no/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Hvilken betydning har personlige og strukturelle faktorer for gjennomføring  av mastergrad?</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/2384</link>
      <description>Title: Hvilken betydning har personlige og strukturelle faktorer for gjennomføring  av mastergrad?
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Iversen, Anette Christine; Hetland, Hilde; Wiium, Nora
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Med innføring av Kvalitetsreformen fra 2003 har det blitt sterkere fokus på&#xD;
gjennomføring av høyere grad. I denne artikkelen undersøker vi betydning&#xD;
av personlig motivasjon, strukturelle forhold og veileders engasjement for&#xD;
fullføring av mastergrad. Artikkelen er basert på data fra en spørreskjemaundersøkelse&#xD;
gjennomført ved Universitet i Bergen våren 2006. Av&#xD;
de 381 studentene som besvarte spørreskjema (52 % svar) var det 266 studentene&#xD;
som hadde påbegynt studiene i 2003. Av disse studerte 203 på&#xD;
heltid og denne gruppen utgjør materialet i denne undersøkelsen. Studentene&#xD;
ble delt inn i to grupper: fullført og ikke fullført. I gruppen fullført har&#xD;
vi inkludert studenter som har levert innen 5-6 semester.&#xD;
Resultatene viser at 70% av studentene som påbegynte masterstudier i&#xD;
2003, hadde fullført innen våren 2006, blant disse hadde 38.6% fullført&#xD;
innen normert tid. En kombinasjon av personlig motivasjon og strukturelle&#xD;
forhold ser ut til å være av betydning for fullføring av mastergrad.&#xD;
Personlig målsetting, det at studentene synes det var viktig å fullføre på&#xD;
normert tid, hadde signifikant betydning, likeså veileders målsetting.&#xD;
Også hyppighet av veiledning var av signifikant betydning. Av strukturelle&#xD;
forhold var det å ha masteroppgaven som en del av et forskningsprosjekt&#xD;
av signifikant betydning for fullføring.</description>
      <pubDate>Sun, 29 Oct 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Skrivegruppa for PhD-kandidatar under biomaterialparaplyen</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/2382</link>
      <description>Title: Skrivegruppa for PhD-kandidatar under biomaterialparaplyen
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Høl, Paul Johan</description>
      <pubDate>Sun, 29 Oct 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Veiledning av dr.grads kandidater ved Seksjon for sykepleievitenskap : viktige aspekter i samarbeidet mellom veileder og kandidat - kompetanseforventning</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/2079</link>
      <description>Title: Veiledning av dr.grads kandidater ved Seksjon for sykepleievitenskap : viktige aspekter i samarbeidet mellom veileder og kandidat - kompetanseforventning
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Johansen, Venke; Isaksen, Astrid Steen
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Målsettingen i reglement for PhD-veiledning ved UiB (2003) fremhever at veiledning skal være individuell og foregå jevnlig. Veiledningsprosessen kan inndeles i ulike faser og kan forstås i form av ulike modeller som undervisnings-, lærling- og partnerskaps modellen (Dysthe 2003, Dysthe og Breistein 1999). Vårt prosjekt omhandler veiledning av dr.grads kandidater der intensjonen er å få frem både veilederes og kandidaters erfaringer og tanker rundt veiledningsprosessen. Det er foretatt semistrukturerte intervju med tre veiledere og fire dr.grads kandidater. Intervjuene setter blant annet fokus på hva det er viktig å vektlegge i ulike faser, hvilke rammer som er avtalt, hvordan kandidatene ”bruker” veileder og hvilken kompetanse en forventer at kandidaten skal ha etter gjennomført studie. Resultatene viser blant annet at alle orienterer seg i forhold til en treleddet veiledningsprosess med start-, gjennomførings- og avslutningsfase, med størst behov for veiledning i første og siste fase. Vedrørende tolking av materialet med henblikk på  modeller for veiledning, synes tyngdepunktet å ligge på en kombinasjon av undervisnings- og partnerskapsmodellen. Det vektlegges et likeverdig forhold mellom kandidat og veileder, hvor kandidaten etter hvert arbeider svært selvstendig. Dette i kombinasjon med at det er ønskelig med en detaljert tilbakemelding på innlevert tekst. Klare rammer og avtaler for veiledning forekommer sjeldent, samtidig som det uttrykkes et sterkt behov for dette. Begge gruppene ser det som vesentlig at veileder har god kjennskap til kandidatens fagområde, og begge ser støtte og oppmuntring som svært viktig i de ulike faser. Kandidatene er mer spesifikk enn veilederne når det gjelder forventet kompetanse. Resultatene av undersøkelsen viser at det er viktig å løfte frem veiledning som et diskusjonstema for ansatte og dr.grads kandidater ved seksjonen.</description>
      <pubDate>Wed, 29 Oct 2003 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Evaluering av studenters journalopptak og undersøkelse av barn ved innleggelse i barneavdeling</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/1988</link>
      <description>Title: Evaluering av studenters journalopptak og undersøkelse av barn ved innleggelse i barneavdeling
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Øymar, Knut; Greve, Gottfried
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Hensikten med en pilotstudie som vi har gjort, var å utprøve en metode for å evaluere&#xD;
studentene i selve undersøkelsessituasjonen ved journalopptak. Vi ønsket å få fram ulike&#xD;
sider ved studentenes evne til å oppnå god kontakt og skape tillit både hos barn og foreldre,&#xD;
hvordan de fikk fram opplysninger om barnets situasjon og i hvilken grad dette igjen ga et&#xD;
godt grunnlag for gjennomføringen av selve undersøkelsessituasjonen. Som observatører&#xD;
ville vi benytte studenten selv, foreldrene og i tillegg den sykepleieren og legen som hadde&#xD;
ansvaret for pasienten på avdelingen.&#xD;
Vi har ønsket også å undersøke hvordan undervisning i og evaluering av&#xD;
kommunikasjon med foreldre og barn blir gjennomført ved alle de andre tre medisinske&#xD;
fakultetene i Norge.</description>
      <pubDate>Sun, 26 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Gjennomstrøyming med og utan rettleiing</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/1987</link>
      <description>Title: Gjennomstrøyming med og utan rettleiing
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Røssland, Lars Arve
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Dette paperet tar utgangspunkt i ein heilt konkret prosess vinteren 2005/2006 knytt til eit&#xD;
uttalt mål ved Det samfunnsvitskaplege fakultet om å auka gjennomstrøyminga på&#xD;
masternivået. Ved fleire høve slo fakultetet fast at den såkalla gjennomstrøymingsgraden er&#xD;
for dårleg. Denne graden gjeld kor mange som faktisk leverer ferdig masteroppgåve på&#xD;
normert tid, altså innanfor fire semester totalt på masternivået. Meir konkret spør paperet&#xD;
seg kva for plass rettleiing har hatt i denne prosessen.</description>
      <pubDate>Sun, 26 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Veiledersamtale</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/1986</link>
      <description>Title: Veiledersamtale
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Brokstad, Karl Albert
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: I denne artikkelen vil jeg sammenfatte tanker og erfaringer som jeg har hatt i forbindelse&#xD;
med en organisert samtale med de studenter som jeg veileder eller har veiledet, enten til&#xD;
hovedfag/mastergrad, til doktorgrad eller til annen utdanning. Jeg har valgt å kalle disse&#xD;
samtalene for veiledersamtaler, som er en samtale mellom student og veileder med fokus&#xD;
på studentens arbeidsforhold og veiledning, men ikke på progresjon og fag. Selve&#xD;
opplegget ved samtalen er laget på samme lesten som medarbeidersamtale, som er en&#xD;
samtale mellom ansatte og overordnete/ledere i universitetsmiljøet.</description>
      <pubDate>Sun, 26 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Erfaringer med gruppeveiledning av mastergradsstudenter ved Institutt for biologi</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/1985</link>
      <description>Title: Erfaringer med gruppeveiledning av mastergradsstudenter ved Institutt for biologi
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Blom, Geir
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: I dette prosjektet ble det gjennomført gruppeveiledning av mastergradsstudenter i&#xD;
fiskeribiologi ved BIO. Artikkelen omtaler og drøfter erfaringene fra gruppeveiledningen.</description>
      <pubDate>Sun, 26 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Veiledning i klinisk forskning under spesialistutdanning : dilemma og muligheter</title>
      <link>http://hdl.handle.net/1956/1984</link>
      <description>Title: Veiledning i klinisk forskning under spesialistutdanning : dilemma og muligheter
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Søfteland, Eirik
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Artikkelen ser på tiltak og løsninger for å gi spesialistkandidater muligheter og anledning&#xD;
til å drive klinisk forskning ved Kirurgisk Service Klinikk (KSK), Hode Hals seksjonen,&#xD;
Haukeland Sykehus</description>
      <pubDate>Sun, 26 Nov 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

