http://hdl.handle.net/1956/946 Search the Channel search http://bora.uib.no/simple-search http://hdl.handle.net/1956/1736 Title: Behov for hjelp, mulighet til selvbestemmelse og tilfredshed med sykehjemmet : en kartleggingsstudie blant 77 pasienter ved to av sykehjemmene tilknyttet Undervisningssykehjemprosjektet i Norge <br/> <br/>Authors: Røssland, Anneline Sun, 29 Oct 2000 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/1956/1735 Title: Hvor ønsker pleieavhengige eldre å bo? : en undersøkelse om hvilken sammenheng det kan være mellom boønsker og boforhold, fysisk funksjonsevne, psykisk velvære, sosiale forhold og mestringsevne <br/> <br/>Authors: Leland, Arne Sun, 29 Oct 2000 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/1956/1694 Title: Helsefremmende arbeid som "det lille ekstra" : en kvalitativ studie av hva helsefremmende arbeid betyr for helsesøstre <br/> <br/>Authors: Alstveit, Marit Mon, 29 Oct 2001 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/1956/1565 Title: Utenlandsadopsjon : en kvalitativ studie av adoptivfamiliers utfordringer, ressurser og behov for støtte, med særlig vekt på erfaringer i møte med helsesøster <br/> <br/>Authors: Rykkje, Linda <br/> <br/>Abstract: This study is about intercountry adoptions in Norway. The purpose of the study is to bring to light a diverse picture of the adoptive families’ particular challenges and resources. The study also focuses on how adoptive families describe and assess their meetings with the helping professions, - in particular with the public health (p. h.) nurse services. The study furthermore explores the adoptive families’ need for support both before and after the adoption takes place, and evaluates existing post-adoption follow-up services and pre-adoption courses for adoption applicants. The qualitative research interview is used as methodical approach. Nine couples of adoptive parents and four adoptive mothers, three p. h. nurses and four adult adoptees have been interviewed. The study’s results indicate that most of the adoptive families manage the “most common” challenges, and that these challenges diminish after time as parents and children adjust and attach to each other. However, the informants also tell about need for professional support and assistance in many cases. Recurring themes in the study are challenges linked to “attachment difficulties”, “external categorisation”, “grief” and “the meaning of biological heritage and roots”. The findings indicate that there is substantial demand for increasing the knowledge of adoptive families special needs not at least in the p. h. nurse services, but there are also indications of limited knowledge within the other helping professions adoptive families meet. The study suggests that the adoptive parents establish early contact with the maternity and child health centre, and propose that the p. h. nurse on routine basis offers adoptive parents a home visit before the adoptive child arrives. The study also indicates need of improving followup after adoptions, and suggests establishing a special follow-up program for adoptive families at the maternity and child health centre. The p. h. nurses should also more actively support adoptees in their teenage years through individual consultations. As a supplement to the school health services and youth health centre, associations for adopted youth and adults can be of valuable support for adoptees who need to share their experiences with someone.; Tema for studien er utenlandsadopsjon i Norge. Studiens formål er å gi et variert bilde av adoptivfamiliers spesielle utfordringer og ressurser, samt deres møte med hjelpeapparatet, - i første rekke helsesøstervirksomheten. Studien belyser hvordan adoptivfamilier oppfatter behovet for informasjon og støtte både før og etter adopsjonen, samt ser på eksisterende etteradopsjonstilbud og adopsjonsforberedende kurs. Det kvalitative forskningsintervjuet er brukt som metodisk tilnærmingsform. Det er gjort samtaler med ni adoptivforeldrepar og fire adoptivmødre, tre helsesøstre og fire voksne adopterte. Resultatene i studien indikerer at de fleste adoptivfamilier mestrer de ”vanligste” utfordringene, og at det ”går seg til” etter hvert som foreldre og barn tilpasser seg og knyttes til hverandre. Informantene forteller imidlertid at det samtidig er behov for støtte fra hjelpeapparatet i mange tilfeller. Utfordringer som særlig går igjen i intervjuene er knyttet til temaene ”tilknytningsvansker”, ”ekstern kategorisering”, ”sorg” og ”biologiens betydning”. Funnene tyder på at det er et stort behov for økt kunnskap om adoptivfamiliers spesielle behov i helsesøstertjenesten, men det er også manglende kunnskaper i det øvrige hjelpeapparatet adoptivfamilier møter. Studien anbefaler at det tidlig opprettes kontakt mellom adoptivforeldre og helsestasjonen, og det blir foreslått at helsesøster tilbyr hjemmebesøk i forkant av at adoptivforeldrene har hentet barna i utlandet. Studien antyder også behov for å bedre oppfølgingen av adoptivfamilier ved å opprette et eget oppfølgingsprogram på helsestasjonen, samt at helsesøster har samtaler med adopterte i ungdomstiden. Som et supplement til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, kan foreninger for adopterte ungdommer og voksne være en god støtte for adopterte som ønsker noen å dele sine erfaringer med. Tue, 29 Oct 2002 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/1956/1562 Title: Opplevelse, mening og mestring hos mennesker som "mot alle odds" overlever alvorlig kreftsykdom <br/> <br/>Authors: Egeland, Else <br/> <br/>Abstract: Enkelte mennesker blir uventet frisk fra alvorlig kreftsykdom eller lever lenger enn medisinsk forventet. Biomedisinen forklarer fenomenet som en tilfeldig tilbakegang av sykdommen. De det gjelder blir sjelden spurt om de har gjort egne innsatser for å mestre sykdommen og gjenvinne sin helse. Hensikten med studien var å få økt forståelse for overlevelse ”mot alle odds” hos mennesker med alvorlig kreftsykdom. Forskningsspørsmålet var om personene selv gjorde aktive innsatser for å vinne tilbake liv og helse. Studien spurte hva de gjorde og hvilken mening de tilla sin sykdom og bedring, sine innsatser og valg. 8 personer med levd erfaring med forskningsspørsmålet ble intervjuet. Den metodiske tilnærmingen var fenomenologi og det kvalitative forskningsintervjuet. Informantene brukte ulike alternativmedisinske tilnærminger for å mestre sykdommen. Sykdom sees i sammenheng med livsbelastninger. Innstilling og det at de selv tok ansvar sees som viktigste grunn til bedringen. Sykehuslegene var lite interessert i hva informantene gjorde. Legenes formidling av prognosen var en dødsdom som kunne knuse håpet, det var ingen ting de kunne gjøre selv. Informantene etterlyste den gode samtalen og å bli møtt som hele mennesker. Den viktigste støtten til egne mestringsvalg fant de hos familie og venner. På bakgrunn av studiens funn må ikke overlevelsesstatistikk styre hvordan håpet kommuniseres til den enkelte pasient. Fokuset må være etisk håp. Nyere kunnskap om kropp-sinn sammenhenger må tas på alvor. Man kan nærme seg sykdom via flere nivåer i det helhetlige systemet. Helsevesenet bør forholde seg til mennesket som helhet og vise respekt for pasientenes egne mestringsvalg. Nøkkelord: Eksepsjonelle kreftpasienter, kreft, mestring, mening, håp, alternativ medisin, holisme.; Occasionally some people unexpectedly recover from serious cancer disease or live longer than medically expected. Biomedicine usually describes this phenomenon as spontaneous regression of the disease. People who experience the phenomenon are rarely asked whether they have actively tried to cope with the disease. The purpose of this study was to gain further understanding of people who survive cancer “against all odds”. The research question was whether the persons had actively tried to win back their life and health. The study asked what they did and what meaning they attributed to their disease and to their recovery, their actions and choices. 8 people who had lived experience with the research question were interviewed. The methodological approach was phenomenology and the qualitative research interview. The participants had used different alternative medicine approaches to cope with their disease. Disease is often viewed in relation to life strains. Their own attitude and that they took personal responsibility is viewed as the most important reason for their positive health state. The hospital doctors showed little interest in their coping efforts. The doctors often communicated the medical prognosis as a death sentence that could crush all hope; there was nothing that the person could do to affect the disease. The participants expressed a need for a more constructive and meaningful conversation and to be met as whole persons. The most important support for their own coping strategies came from relatives and friends. According to the findings of this study survival statistics should not guide how hope is communicated the individual patient. The focus must be ethical hope. Recent knowledge on body-mind connections must be taken more seriously. It is possible to approach disease through several levels of the whole system. The public health service should approach the person as a whole and communicate respect for the patients own coping strategies. Key words: Exceptional cancer patients, cancer, coping, meaning, hope, alternative medicine, holism. Wed, 29 Oct 2003 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/1956/1231 Title: Hva er viktig for god omsorg? : en studie av kreftpasienters og sykepleieres oppfatning <br/> <br/>Authors: Kvåle, Kirsti Tue, 29 Oct 1996 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/1956/1217 Title: Mestringsressurser og helsestatus : en empirisk undersøkelse av personer med revmatorid artritt <br/> <br/>Authors: Haugland, Britt Øvrebø Sat, 29 Oct 1994 22:58:59 GMT