Bergen Open Research Archive >
Faculty of Social Sciences >
Stein Rokkan Centre for Social Studies >
Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers >
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/1956/1890
|
| Title: | Norsk antikorrupsjonspolitikk : svar på behov eller utløst av en internasjonal trend? |
| Authors: | Valde, Birgit Skjelbred-Knudsen |
| Issue Date: | Mar-2006 |
| Publisher: | Stein Rokkan Centre for Social Studies |
| Series/Report no.: | Notat 2-2006 |
| Abstract: | I Norge har det skjedd store endringer på området korrupsjon de siste femten årene.
Korrupsjonsskandalen i Oslo kommune, som ble avdekket i 1989, slo ned som en
bombe. I Norge hadde det vært lite bevissthet, kunnskap og lovverk for denne typen
kriminalitet, som av de fleste ble sett på som fraværende i Norge. Årene gikk, endringer
skjedde, men hovedfokuset lot vente på seg. Rett før tusenårsskifte kom det imidlertid
merkbare og synlige endringer.
Gjennom 1990-tallet utviklet det seg en global anti-korrupsjonsnorm. Dette endret
politikken internasjonalt og førte til utviklingen av mange anti-korrupsjonsredskaper i
form av avtaler, traktater og konvensjoner. Den internasjonale anti-korrupsjonstrenden
påvirket også den nasjonale utviklingen. Enheter med fokus på anti-korrupsjon ble
opprettet, langsiktige planer for området ble utviklet og lovverket ble utredet og endret.
Plutselig var korrupsjon et tema som fikk stor oppmerksomhet i media, av politikerne
og næringslivet. Staten benyttet seg i hovedsak av følgende virkemidler for å utvikle en
norsk anti-korrupsjonspolitikk; pedagogiske, organisatoriske, demografiske og juridiske.
Det blir i denne utviklingen synlig hvordan staten gikk fra realtivt lite kontroll og
regulering på området nasjonal korrupsjon, til en omfattende og synlig regulering i løpet
av en ti–femten års periode. Endring i det internasjonale klimaet, sammenfall i tid og
sted, sterke nasjonale aktører, mulighetsvinduer og et norsk ønske om legitimitet i
omgivelsene sikret en rask og etterhvert omfattende utvikling.
This papers focus is on the development of a Norwegian anti-corruption policy. In 1990
an anti-corruption policy was not regarded as discrete area of policy and was given little
attention. In 2003 the Norwegian government talked about how Norway sat an example
for other countries having one of the best anti-corruption laws in Europe, and wanting
to be a spear point in the battle against corruption. This papers main focus is the period
from 1989 to 2003, and how and why Norway turned this sudden attention towards
corruption, and then rapidly developed a policy on the area.
I have identified four main instruments being used by the government in this period
to develop a new policy area in Norway. These are pedagogical, organizational,
demographical and legal tools. One would think that a policy development would be
initiated by a documented need. Here this is to little degree the case. The attention first
started growing when the international attention and anti-corruption norm-development
started. Coincidences, fortunate timing, the international climate change and
development, pressure and influence, strong national actors, policy windows and a
Norwegian wish for legitimacy secured a positive development. |
| URI: | http://hdl.handle.net/1956/1890 |
| ISSN: | 1503-0946 (Print ISSN) |
| Appears in Collections: | Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers
|
Items in BORA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.
