|
|
Bergen Open Research Archive >
Faculty of Psychology >
Faculty of Psychology >
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/1956/2425
|
| Tittel: | Lederutvikling i forsvaret - en evaluering av forsvarets lederutviklingsprogrammer : KvinnTopp, Q-grupper, LUPRO og UFO |
| Forfattere: | Bergheim, Kjersti
Westli, Heidi Kristina
Eid, Jarle |
| Dato: | 2007 |
| Forlag: | Department of Psychology, The University of Bergen |
| Sammendrag: | Denne undersøkelsen har evaluert Forsvarets lederutviklingsprogrammer KvinnTopp, Qgrupper,
LUPRO og UFO. Det ble sendt ut spørreskjema til 360 personer som har deltatt på
lederutviklingsprogrammene, hovedsaklig i perioden 1994-2007. Etter utsorteringen av
ufullstendige skjemaer, inngikk svar fra 195 respondenter i de endelige analysene.
Undersøkelsen er basert på selvevaluering, der deltakerne vurderte egen motivasjon for å delta
på programmet, utbytte av programmet i etterkant, og hvilke endringer programmet har
bidratt til. Videre var målet å kartlegge deltakernes generelle evaluering, samt eventuelle
forskjeller mellom program, kjønn, sivil og befal, ledere og ikke ledere, forsvarsgren, og
ansatte i Forsvaret og de som ikke er ansatt i Forsvaret.
Deltakerne var generelt svært fornøyde med utbyttet av lederutviklingsprogrammene.
De oppga å ha blitt mer bevisst egne sterke og svake sider, samt at deres evne til å fungere i
lederrollen nå var bedre enn før. Når det gjelder forskjeller mellom programmene, var
deltakerne på UFO og LUPRO mest fornøyde, mens de som deltok på Q-grupper var noe
mindre fornøyde. Det er likevel ikke store forskjeller mellom programmene.
De kvinnelige respondentene rapporterte noen flere negative erfaringer enn de
mannlige respondentene. De synes i større grad enn mennene at programmet var lite relevant
for deres arbeidssituasjon. De mannlige respondentene fremhevet i større grad enn de
kvinnelige respondentene at de hadde blitt dyktigere på arbeidsledelse etter å ha deltatt på
programmet. De sivile hadde høyere indre motivasjon for å delta på programmet enn de som
var befal. De sivile tok i større grad initiativ selv til å delta på programmet, og la i større grad
vekt på at programmet var viktig for deres karriere. Sivilt ansatte la også i større grad enn
befal vekt på at de hadde tilegnet seg nye verdier og holdninger, og at deres verdier nå
samsvarte bedre med organisasjonens verdier. De som ikke er ledere i dag opplevde større
frustrasjon enn de som er ledere, og skåret lavere på oppfølging av overordnede underveis. De
som ikke er ledere i dag har også flere negative erfaringer med programmet enn lederne har. I
denne undersøkelsen fremkom det ingen systematiske forskjeller mellom kursdeltakere fra de
ulike forsvarsgrenene og mellom de som er ansatt i Forsvaret i dag og de som ikke lenger er
ansatt i Forsvaret. Selv om deltakerne stort sett hadde svært positive erfaringer med å delta på
programmene, var det enkelte ting de savnet. I fremtidige programmer kan bedre oppfølging,
tettere samarbeid med organisasjonen, samt fokus på både oppgaveorientering og
relasjonsorientering, bidra til å heve kvaliteten på programmene ytterligere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/1956/2425 |
| ISBN: | 978-82-91-71345-8 (print version) |
| Vises i samlingene: | Faculty of Psychology
|
Alle innførsler i BORA er beskyttet av opphavsrett
|
