<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rdf:RDF xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/" xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#">
<channel rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/5338">
<title>Finnmarksfakultetet</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/5338</link>
<description/>
<items>
<rdf:Seq>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7790"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7787"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7772"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7771"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7769"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7767"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7400"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7398"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/7395"/>
<rdf:li rdf:resource="http://hdl.handle.net/10037/6919"/>
</rdf:Seq>
</items>
<dc:date>2015-08-20T19:06:48Z</dc:date>
</channel>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7790">
<title>TOURISTS PERFORMING THE UNPREDICTABLE:&#13;
THE INFLUENCE OF THE SCRIPT, STAGE AND SOCIAL INTERACTION ON NORTHERN LIGHTS ACTIVITIES IN NORTHERN NORWAY</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7790</link>
<description>Wentzlaff, Franziska&lt;br /&gt;
Visitors travel from all over the world to Northern Norway to view the natural spectacle, the Aurora Borealis or Northern Lights during the wintertime. To increase the chances of visitors viewing the lights, they participate in a range of different activities. In order to get an understanding of how tourists perform during those activities, an ethnographic methodology informed by feministic research values was applied. Data were gathered from different ethnographic methods and thematic analysis was used to categorize gathered data into the script, stage and sharing of performances. The findings indicate that northern light experiences are a fluent process of confrontation, adjustment and improvisation.&#13;
 &#13;
The script behind Northern Lights experiences enables the participants to perform unknown activities in unfamiliar environments. Often, performance is a process of fluidly transiting from initially perceived uncontrolled situations to the actual performance of the activity. The uncertainty of the phenomenon Aurora Borealis requires improvisation and flexibility from all involved participants. Activities that are attached to such a place and setting associate with a need for increased improvisation, while flexible activities require additional guidance and structure.&#13;
&#13;
The stage for performance consists of the artic landscape and darkness both involving uncontrollable factors of the natural phenomena Northern Lights and the weather. Businesses use and form through materiality that supports performance, a controlled environment and stage within nature. The guide negotiates between stage, script and the visitors to enable their performance. &#13;
&#13;
Nevertheless, performance is individual and varies due to personal background and previous experiences. Sharing the experience with others and expressing themselves was almost as important for the tourists as to listen to the guide. Relatedly, performance does not just take place throughout a Northern Lights activity itself, additional performances reach and continue through social media.&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2015-05-31T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7787">
<title>Greenlandic qajaq as heritage, activity and tourism</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7787</link>
<description>Lennert, Frederik Adam&lt;br /&gt;
I will be using the Greenlandic name to what you know, as “kayak” which for me will be qajaq. (Note on Inuit terms: The word “kayak” is the English equivalent for a word spoken by Native Inuit. The word is made with the tongue against the uvula to produce a “q” sound (instead of a “k”). The “a” sounds are pronounced like the “a” in “father”. The word for Inuit watercraft should be spelled “qayaq” in English, or “qajaq” in Danish or German). &#13;
My late grandfather was raised to become a hunter and qajaq man; he was born in 1910 in Oqaatsut. Until the end of 1920´s all the boys were raised to become hunters, they learned to balance sitting on their parents labs, while their parents sing the hunting and paddling songs. But then modern times and the fishing were introduced in the 1930´s, which made the qajaq more and more invisible through the years. Until the early 1980´s Manasse Mathæussen and Thimothæus Poulsen revitalized the interest for the qajaq, since then every town started their own qajaq union. In 1985 the country organization came to birth. With so much cultural heritage the tourism industry is more or less ignoring it. So I asked why the qajaq was so little used within tourism? The answer was: it is too dangerous. I used qualitative interview with the local qajaq men and tour operators, where I found out that it is not dangerous, you just need to specify your demands for your clients. Meanwhile Visit Greenland is marketing Greenland with the Big Arctic Five, where four of the five can be experienced in other Arctic countries. This thesis will and should open eyes for the local as well as the National marketers in Greenland. Just by using cultural and heritage you can reach pioneers, as the qajaq has done –it´s a worldwide recreation watercraft.&#13;
Key words: Cultural heritage, cultural heritage tourism qajaq.&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2015-06-03T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7772">
<title>Friluftsliv og snøscooterkjøring blant ungdom i Finnmark</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7772</link>
<description>Johnsen, Karl Atle&lt;br /&gt;
Våren 2014 gjennomførte Ungdata en landsomfattende undersøkelse på de videregående skolene. I tillegg til det ordinære spørreskjemaet fikk elevene i Finnmark spørsmål som var tilpasset fylket. Denne masteroppgaven kartlegger ungdommenes deltakelse på friluftsliv og snøscooterkjøring i Finnmark, og resultatene er sammenlignet med tidligere landsomfattende undersøkelser. &#13;
Ungdom som eier egen snøscooter deltar mer på friluftslivsaktiviteter sammenlignet med ungdom som ikke eier egen snøscooter. Selv om dette var et oppsiktsvekkende resultat viser det seg at ungdom som ikke eier egen snøscooter i Finnmark - stort sett - i like stor grad driver med friluftsliv sammenlignet med ungdom i resten av landet.&#13;
Det viser seg at de tradisjonsrike turaktivitetene, som gåturer og skiturer i fjell, skog og mark, er de friluftslivsaktivitetene som ungdom i Finnmark deltar mest på. Utover disse aktivitetene sier ungdommen at de deltar mye på bærplukking og alle former for fiske, og da spesielt isfiske. Snowboard, slalomski eller twintip, samt sykkelturer i terrenget, viser seg som populære livsstilaktiviteter. &#13;
Høstingsaktivitetene egg– og/eller soppsanking og jakt med våpen, samt livsstilaktivitetene hundekjøring, kano og kajakkpadling, klatring og kiting, viser lav deltakelsen blant ungdom i Finnmark. &#13;
Tidligere undersøkelser på området antyder at aktivitetsmønsteret er i endring mot mer fartsfylte og nye aktiviteter. Mine funn bekrefter dette langt på vei, men viser også at dette ikke har senket deltakingen på mange av de tradisjonelle aktivitetene. 		&#13;
Mange ungdommer er eiere av egen snøscooter, og deltar på ulike snøscooteraktiviteter. Det viser seg at de fleste kjører snøscooter alene, eller sammen med venner. Løypenettet brukes mye, og isfiske er en populær aktivitet på snøscooterturene. Stor deltakelse har også snøscooterkjøring knyttet til frakt av varer, ved eller lignende til hytta. Færre sier de deltar på snøscooterkjøring knyttet til reindrifta, konkurransekjøring og guidede-turer. &#13;
Mange av ungdommene som driver med friluftsliv og/eller snøscooterkjøring gjør flere aktiviteter i løpet av sesongen. Det ser ut til at ungdom som har prøvd en aktivitet i naturen, nesten uansett aktivitet, også ønsker å prøve andre aktiviteter.&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2015-05-12T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7771">
<title>På vei ut eller inn? En studie av aktivitetsmønster, aktivitetsnivå og fysisk form blant 6, 9 og 15 åringer i 4 samiske majoritetskommuner i Finnmark</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7771</link>
<description>Johansen, Svenn&lt;br /&gt;
Sammendrag&#13;
På vei ut eller inn?&#13;
En studie av aktivitetsmønster, aktivitetsnivå og fysisk form blant 6, 9 og 15 åringer i 4 samiske majoritetskommuner i Finnmark.&#13;
Mål med studiet: Formålet med studien var å fremskaffe kunnskap om det fysiske aktivitetsnivået, aktivitetsmønster, organisasjonsgrad, skolevei og BMI-verdier til barn og unge i samiske majoritetskommuner. Gruppen som ble undersøkt var 6-, 9- og 15- åringer i Kautokeino, Karasjok, Tana og Porsanger og variabler som ble vektlagt var kjønn og aldersgrupper.&#13;
Metode(r): Det ble gjennomført en tverrsnittsundersøkelse som ved hjelp av akselerometer registrerte den fysiske aktiviteten blant elevene. Spørreskjema ble benyttet til å kartlegge aktivitetsmønster, organisasjonsgrad, skolevei og BMI-verdier. Det var 180 elever som deltok, noe som tilsvarer 43,5% av populasjonen.&#13;
De viktigste funnene: Blant 6- åringene var det 82 prosent av elevene som tilfredsstilte Helsedirektoratets anbefaling om fysisk aktivitet, mens registreringen av fysisk aktivitet for 9- og 15-åingene viste at henholdsvis 66 prosent og 40 prosent tilfredsstilte anbefalingen.  Det viste seg å være signifikant sammenheng mellom økt alder og synkende fysisk aktivitet. Videre viste studien at det var en signifikant kjønnsforskjell i fysisk aktivitetsnivå. Gutter var mer aktive enn jenter. Hele 70 prosent av elevene svarte at de var medlem av idrettslag. Organisasjonsgraden var lik både for gutter og jenter. En liten andel av elevene, 22 prosent, hadde en aktiv skolevei. Videre avdekket BMI-verdiene at 8 prosent av elevene var undervektige, 70 prosent normalvektig, 17 prosent overvektig og 6 prosent var tilknyttet kategorien fedme. Sammenlignet med landsbasis er verdiene forholdsvis like for de samiske områdene og resten av landet. Med tanke på aktivitetsmønster er det fotball, løping, langrenn og svømming som er de største tradisjonelle aktivitetene. Blant friluftsaktivitetene er fotturer, skiturer, isfiske og bærplukking de største aktivitetene. Disse aktivitetene er også størst i deltakelse på landsbasis.&#13;
&#13;
Nøkkelord: Barn og unge, samiske majoritetskommuner, fysisk aktivitet, organisasjonsgrad, skolevei.&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2015-05-15T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7769">
<title>Ung skiløper i nord. En studie av ulike faktorers betydning for juniorløpere i langrenn og skiskyting</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7769</link>
<description>Hansen, Bjørn gunnar&lt;br /&gt;
Hensikten med denne undersøkelsen er å se på betydningen av ulike faktorer generelt og i forhold til prestasjonsnivået , hos juniorløpere i langrenn og skiskyting hjemmehørende i Troms og Finnmark.  Faktorene knyttes opp mot en helhetlig utvikling av utøverne i forhold til økologiske modeller og arenamodeller.&#13;
&#13;
Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av spørreskjema på utøvere ved NTG-Tromsø, skilinja i Nordreisa, Team Finnmark og Team Nordlysbyen ski i Alta.  Data er samlet inn i tidsrommet 2007-2014 og omfatter totalt  102 utøvere.  I denne delen av undersøkelsen er faktorene treningsomfang og treningsbakgrunn undersøkt, i tillegg til miljøfaktorene: foreldre, søsken, venner, skole, trenere, klubb/krets, og treningsforhold.  Utøverne er delt i 3 prestasjonsgrupper vesentlig basert på tidligere resultater.&#13;
&#13;
Resultatene viser at det er en sammenheng mellom antall timer utøverne har trent i alderen 12-15 år og 16-19 år, og det prestasjonsnivået de har som junior.  Denne sammenhengen er ikke signifikant, men likevel betydelig.  Resultatene viser også at en allsidig treningsbakgrunn er viktig for å være juniorløper på ski.  Stor allsidighet i forhold til ulike skiaktiviteter viser en signifikant sammenheng med prestasjonsnivået.  Når det gjelder miljøfaktorene så vurderer utøverne faktorene foreldre, langrennstilbudet i videregående skole, trenere, og treningsforhold som svært betydningsfulle.  Faktorene venner og klubb har noe betydning, mens søsken har liten betydning.  Resultatene er for en stor del nokså like det som er kommet frem i tidligere forskning på disse faktorene.  Ingen av miljøfaktorene viser en signifikant sammenheng med prestasjonsnivået til utøverne.&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2015-05-12T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7767">
<title>Talentutvikling i håndball - En studie av uttak av spillere til yngrelandslag og rekruttering til seniorlandslag</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7767</link>
<description>Aarøen, Guri&lt;br /&gt;
 &#13;
 &#13;
Sammendrag&#13;
Talentutvikling i håndball - En studie av uttak av spillere til yngrelandslag og rekruttering til seniorlandslag&#13;
&#13;
&#13;
Målet for studien er å undersøke hvordan uttak til yngrelandslag har utviklet seg over tid og hvordan rekruttering av spillere har vært til senior landslag. Hva kjennetegner mannlige og kvinnelige spillere som blir uttatt til spill på det yngste aldersbestemte landslaget? Hvor stor er sannsynligheten for debut på seniorlandslag, suksess og, antall spilte kamper på senior landslag?.&#13;
En kvalitativ design ble valgt for å kunne beskrive utviklingen av landslagsaktivitet og uttakssystem i NHF fra i 1946. Skriftlige kilder, dokumenter og intervju ble brukt i denne historiske fremstillingen.  &#13;
Andre del av studien har et kvantitativt design. Denne delen kartlegger og analyser data hentet fra NIF sin statistikk over spillere som har representert NHF på det til enhver tid yngste landslaget. I utvalget inngår 948 spillere. Datamaterialet omfattet kjønn, fødselsår og måned, regionaltilknytning, antall kamper på yngrelandslag og seniorlandslag, debutårene og antall år på seniorlandsalg&#13;
Studien viser at aktivitetsnivået for yngrelandslagene i NHF har økt siden oppstarten i 1959 og har medført økt antall uttak av spillere til det yngste aldersbestemte landslag. Spillerutviklingsplaner er sentralt i forbundets arbeid. Spillerutvikling er et samspill t mellom klubb, sone, region og yngrelandslag. Trenerne for seniorlandslagene er i dialog med trenerne for yngrelandslag når det gjelder uttak men det er yngrelandslagstrenerne som er ansvarlige for de endelige uttakene til sine respektive lag.&#13;
En av fire spillere som debuterte på det yngste aldersbestemte landslaget debuterte på seniorlandslaget. Blant spillerne som ble uttatt på det yngste landslaget ble det påvist en relativ alderseffekt. Den relative alderseffekten var lik både for gutter og jenter. Det ble ikke påvist relativ alderseffekt blant de spillerne som fikk debutere på seniorlandslag. Antall kamper på yngrelandslag var den faktoren som påvirket både debutmønster og karrierelengde på seniorlandslag&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2015-05-15T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7400">
<title>The geopolitics of northern travels: Enactments of adventure and exploration in the Norwegian-Russian borderland</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7400</link>
<description>Wråkberg, Urban&lt;br /&gt;
Critical geopolitics is used in analysing discourses on a micro-social level in the performances and enactments taking place during fact-finding tours and leisure journeys in northernmost Europe. The cases of journeys focussed are those of Scandinavians travelling along, and sometimes departing from, the highway between the Norwegian village of Kirkenes and the Russian city of Murmansk. In travels undertaken for professional or leisure purposes alike a hyperreal meta-script is enacted mediated on the cosmopolitan cultural experiences held collectively by the travellers; simulacra provide the context for the enactments of fact-finding and drama taking place during border-passage. Three ways in which geopolitics enters travels in the northern borderland between Scandinavia and Russia are identified: scenarios of future regional developments, popularisations of research obsessed with any problems of bilateral relations, and what has been termed in this article the geopolitical anecdote. In considering the aesthetics of the simulations taking place in cross-border travels this study suggests focussing the meta-script of the American and the European road movie film genres. The essay argues that the cosmopolitan mind of any traveller, and its collective mediated content of cultural and political discourses, has been underestimated so far in the socio-political research regarding the borderlands of the European north.&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2014-01-01T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7398">
<title>Barn og fysisk aktivitet i barnehagen: Hvordan kan aktivitetsnivået dokumenteres?</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7398</link>
<description>Stokke, Anne; Weydahl, Andi; Calogiuri, Giovanna&lt;br /&gt;
Vi målte det fysiske aktivitetsnivået til 42 barn i løpet av en vanlig dag i barnehagen ved hjelp av ulike instrumenter. Denne studien vil gi kunnskap om barns fysiske aktivitet i barnehagen, og om barnas aktivitetsnivå kan bli tilstrekkelig evaluert av lærerne eller om det er behov for tekniske målinger. Videre har vi sammenlignet de ulike instrumentene brukt i observasjonen. De ansatte i barnehagen ble bedt om å svare på et spørreskjema om barns fysiske aktivitetsnivå i løpet av dagen, og en student eller forsker observerte og registrerte ett barn hver. I løpet av samme dag, ble aktivitetsnivået overvåkt ved hjelp av actigraphy (AC; Actigraf GT3X) og kontinuerlig pulsmåling (HR, Team2 Polar ®) blant 14 barn (seks gutter og åtte jenter, 38- og 47-måneder gamle, henholdsvis). Forsker-observasjonene definerte de observerte barna som "moderat aktiv", og AC-data viste at alle barna hadde mer enn 60 minutter aktivitet med moderat eller høy intensitet. Våre sammenligninger viser at bruk av HR for å vurdere aktiviteten i barnehager er ikke anbefalt. I gjennomsnitt rapporterte spørreskjemaene lignende aktivitetsverdier for det samme barnet, selv om evalueringene varierte mellom ansatte. Når man sammenlignet et aktivt og et inaktivt barn, viste de ulike metodene lignende resultater. Vi konkluderer derfor at ansattes faglige blikk kan se barns fysiske aktivitetsnivå når de blir bedt om å vurdere det&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2014-01-01T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/7395">
<title>Effects of Speed Exercises on Acceleration and Agility Performance in 13-Year-Old Female Soccer Players</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/7395</link>
<description>Mathisen, Gunnar; Danielsen, Karin Helene&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2014-01-01T00:00:00Z</dc:date>
</item>
<item rdf:about="http://hdl.handle.net/10037/6919">
<title>The East Coast or the Death. &#13;
Performing Expedition Tourism on the Greenlandic icecap</title>
<link>http://hdl.handle.net/10037/6919</link>
<description>Moen, Cathrine&lt;br /&gt;
In 1888 Fridtjof Nansen led the first crossing over Greenland, this was seen as a huge accomplishment and the expedition gain great recognition. Today more than 125 years later we see that people still follows in the historical “footsteps” of polar explorers. Often led by tourism companies who provide various ski expeditions in the polar regions, both in the Arctic and Antarctica. &#13;
&#13;
This thesis will explore the expedition phenomenon through Edensor’s perspective of performance within tourism. The study brings up reflections on the phenomenon that can function as a source to get more insight to the participant’s relation to the concept and how they ascribe meaning to the phenomenon while being on the move in the polar nature for a month. Expedition tourism can be a way to perform identity, on a ski expedition in a tourism context, identities related to gender-, friluftsliv- and national-identity seems relevant.&#13;
	&#13;
&#13;
&#13;
Keywords: expedition tourism, performance, Edensor, Greenland, Nansen, meaning, identity, friluftsliv, cultural heritage&lt;br /&gt;
</description>
<dc:date>2014-10-31T00:00:00Z</dc:date>
</item>
</rdf:RDF>
