Institutt for historie og religionsvitenskap

Pygmei Hic Habitant. Myten om Norden på kart frem til 1600-tallet

Thu, 05 Nov 2015 00:00:00 GMT

Karlstrøm, Trond
Denne oppgaven handler om den kartografiske skildringen av myten om Norden fra antikken til 1600-tallet, med spesielt fokus på tidlig nytid. Norden har siden antikken hatt en spesiell plass i europeeres verdensbilde. Det har blitt sett på som et fremmed område langt unna sivilisasjonen, med ukjente folkeslag, dyr og naturfenomener. Kart over Norden fra middelalder og tidlig nytid gir oss et verdifullt innblikk i disse forestillingene, siden historiske kart i tillegg til å skildre landmasser og havveier, ofte inkluderte illustrasjoner eller tekster som omhandlet folkene og områdene de skildret. Mens flere av kartene fra 14–1500-tallet viser det kontinentale Europa med stor nøyaktighet, med detaljerte tegninger av landområder, veinett, elver og byer, vises de nordligste delene av Skandinavia stort sett som en skisse basert på gjetning og tradisjonelle antagelser. På historiske kart over Norden kan man ofte finne beskrivelser som samsvarer med dette områdets omdømme som en ukristelig utpost, fylt av fremmede og farlige folkegrupper og dyreslag. Oppgaven tar for seg hvilken betydning disse skildringene hadde for kartleggingen av Norden, og hvordan de utviklet og forandret seg fra de tidlige greske og romerske geografiske beskrivelsene til kartene på 1500- og 1600-tallet.

Kortreist øl i nord

Sat, 10 Oct 2015 00:00:00 GMT

Hagen, Rune Blix
Etableringen av nye mikrobryggeri har vært enorm i Norge de siste årene. I takt med oppkomsten av de mange håndverksbryggeriene øker nysgjerrigheten og interessen for smaksrikdommen knyttet til kortreist øl. I Norge er det i dag om lag 150 bryggeri, de aller fleste er kommet til siden 2012. Utviklingen er i gang også i Nord-Norge hvor nærmere 20 bryggerier lager øl for salg. Enkelte av disse lanserer sine første produkter denne høsten.
Trykt som lørdagskronikk i Avisa Nordland 10.oktober under tittelen "Kortreist øl i nord". I tillegg trykt som kronikk i Nordlys (14.august) og i Harstad Tidende (16.september).

Petsamos store spionsak - en spionbevegelse i Petsamo avslørt 1938-1939

Tue, 19 May 2015 00:00:00 GMT

Pedersen, Ida Marina
Like før Vinterkrigen brøt ut mellom Finland og Sovjetunionen ble en omfattende spionbevegelse avslørt i Petsamo (Petsjenga), og over 80 personer ble arrestert mistenkt for spionasjevirksomhet til fordel for Sovjetunionen. Spionavsløringene kom i bølger fra 1938-1939 og hendelsen har i sin helhet blitt kalt for Petsamos store spionsak. Avsløringen av spionbevegelsen i Petsamo skjedde under en svært anspent tid i Finland, og saken ble ytterligere forverret da det i granskningen av saken kom fram at Petsamos egen grensevakt skal ha spionert for Russland. Etter hvert begynte en opphetet jakt på spioner i området, og både sivile personer så vel som grensevaktens personell ble pågrepet, avhørt og dømt for spionasje. Finland hadde et kort eierskap til Petsamo som ble innlemmet landet i 1920, og tapt etter 2. Verdenskrig. Etter krigen ble befolkningen evakuert fra området og de bosatte seg i andre deler av Finland. Flere har likevel ikke forsonet seg med det som hendte i Petsamo, og Petsamos store spionsak har blitt omtalt i flere publikasjoner i leten etter svar. Flere av de dømte i spionsaken nektet for de anklager de ble beskyldt for og forklarte at de var blitt ille behandlet av etterretningsavdelingen Valtiollinen Poliisi (Valpo) som hadde som ansvar å granske saken. Mange henviste til at de var blitt dømt på usanne anklager, og at de var blitt tvunget til å tilstå handlinger de i virkeligheten ikke hadde begått. Dette er historien om Petsamos store spionsak, hvem som var involvert, hva de ble anklaget for og hva som foregikk i Petsamo.

Et utenrikspolitisk felt vokser fram. Norge og det arktiske miljøsamarbeidet 1985-1998

Tue, 19 May 2015 00:00:00 GMT

Andersson, Magnus Brynildsrud
Tiden fra 1985 kjennetegnes hovedsakelig av avslutningen av den kalde krigen og sammenbruddet av Sovjetunionen. Temaet for denne oppgaven er Norges rolle i framveksten av det sirkumpolare miljøsamarbeidet i Arktis mellom 1985 og 1998, med vekt på prosessene som endte med opprettelsen av Arktisk råd. Oppgaven kartlegger og analyserer hvilke målsetninger, virkemidler og motiver Norge opererte med mot slutten av den kalde krigen og på 1990-tallet i det sirkumpolare miljøvernsamarbeidet. Oppgaven følger opprettelsen av tre initiativ: Den arktiske vitenskapskomiteen International Arctic Science Commitee (IASC), den arktiske miljøvernstrategien Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS) og Arktisk råd. Det norske bidraget til å forme disse initiativene er den røde tråden gjennom kapitelene. Formålet er å gå inn i kildematerialet for å se om det understøtter den allerede eksisterende litteraturen på feltet, og for å kartlegge brudd eller kontinuitet i perioden 1985-1998 i norsk miljøutenrikspolitikk.

Fra «Gospodin Da» til «Gospodin Njet». Andrej Kozyrevs utenrikspolitiske orientering, med vekt på forholdet til Norge.

Fri, 15 May 2015 00:00:00 GMT

Ryen, Merete
Andrej Vladimirovitsj Kozyrev var den første utenriksministeren i det nye Russland etter Sovjetunionens fall. Han opplevde omleggingen av et politisk system til et annet, og satt som utenriksminister i de seks første, stormfulle årene av Russlands nye start. Denne perioden var preget av kaos, motstand og nye muligheter. Kozyrev var en liberal vestvendt som forsøkte å åpne Russland for resten av verden. Dette var også noe Norge fikk merke. Dette manifesterte seg blant annet i at han var initiativtageren på russisk side for Barentssamarbeidet. Denne oppgaven tar for seg Kozyrevs politiske orientering i Russland, og hvordan den ble oppfattet i Norge. Den ideologiske kampen om Russlands identitet i verden, og hvordan den manifesterte seg i politiske retninger etter Sovjetunionens fall ligger som teoretisk grunnlag for oppgaven. I tillegg ligger teorien om det asymmetriske naboskapet mellom Norge og Russland som et utgangspunkt når jeg har analysert Barentssamarbeidet og Kozyrevs medvirkning i dette. Gjennom undersøkelser av viktige hendelser og politiske prosjekter, før og under hans karriere som utenriksminister, blir historien til en relativt ukjent politisk aktør fortalt. Hans politiske kamp bidrar til å kaste lys over den pragmatiske nasjonalismen som vokste fram på 90-tallet og fortsatt er en del av det politiske systemet i dag. Oppgaven er bygget rundt memoarlitteratur fra de politiske aktørene som var involvert, samt ulike typer historie og statsvitenskapelige forskning av hendelsene han har vært involvert i. Kozyrev ble et offer for en skiftende retning i russisk politikk. Hans vestvendte politikk måtte vike for en pragmatisk nasjonalisme. Han forsøkte for sent å skifte den kursen som ble regnet som mislykket. Til tross for dette bidro han i stor grad til å åpne Russland til Vesten, og la grunnlaget for flere viktige samarbeidsavtaler, blant annet med Norge.

I skyggen av første verdenskrig: De nordiske ministermøtene 1914–1918

Tue, 19 May 2015 00:00:00 GMT

Løkken, Mari
Etter utbruddet av hva som senere er kjent som første verdenskrig møttes de skandinaviske utenriksministrene og de tre kongene i Malmø 18-.19 desember 1914. Dette møtet endte opp med å bli innledningen til en praksis hvor det jevnlig ble holdt møter mellom de skandinaviske landenes ledelse gjennom hele verdenskrigen og også etter krigen, der de skandinaviske stats- og utenriksministrene kunne drøfte spørsmål som berørte alle de tre landene i lys av verdenskrigen, og senere andre internasjonale forhold. Kongemøtet i Malmø i 1914 var altså det første av i alt seks ministermøter som fant sted i løpet av verdenskrigen. Hva var bakgrunnen for at de kom i stand, og hva ble resultatene av disse ministermøtene? Kan for eksempel ministermøtene ha hatt en viktig symbolsk effekt? Dette er noe flere historikere har antydet når det kommer til betydningen av ministermøtene. Hvordan ble ministermøtene skildret i skandinaviske aviser? Det som ble skrevet der kan være viktig for hvordan møtene ble oppfattet, i det minste på den hjemlige fronten. Hovedproblemstillingen vil derfor være å se på betydningen, eller de konkrete resultatene, av de skandinaviske ministermøtene under første verdenskrig. Selv om det blir påpekt at resultatene var få, kan det likevel være berettiget å tillegge ministermøtene en viss betydning også på lang sikt.

The economy of Norwegian towns c. 1250-1350. A comparative study of the economic functions of towns in Norway, Denmark and England.

Fri, 22 May 2015 00:00:00 GMT

Gundersen, Olav Elias
The aim of this thesis is to explain why differences arose between Norwegian, Danish and English towns with regard to their economic functions. Norwegian towns did not develop a sizeable production of commodities for the rural hinterland, something Danish and English towns did, of which the textile industry in small English towns is a prime example. This production contributed to the growth of towns in Denmark and England, a growth that was quite explosive in the thirteenth century. The thesis investigates the scant evidence there is for urban production in Norway, and compares it with the production of goods in English and Danish towns. The differences are explained by looking at how commercialised Norwegian, English and Danish societies were, and what factors could have caused the differences in the levels of commercialisation that can be observed. The factors that were considered to have had the most impact are geography, topography, climate and population, the relationship between the landowning class and the peasants, and the dominating position of merchants from the Hanse.

Sergej Sergel i Finnmark - en reisebeskrivelse fra 1907

Mon, 03 Mar 2014 00:00:00 GMT

Glavatskaya, Elena; Thorvaldsen, Gunnar
Fra våren 1907 til februar 1908 foretok den russiske etnografen Sergej Sergel (1883–1955) en studiereise i Norden for å utøve deltakende observasjon og komplettere samlingen med samiske gjenstander ved Det russiske etnografiske museet (REM) i St Petersburg. Vårt hovedmål er å presentere Sergels erfaringer fra reisen ved å sette hans etterlatte materiale og forskning inn i en sammenheng av norske kilder fra perioden, også for å øve kildekritikk. Dette har vært en mangel ved tidligere presentasjoner av hans etterlatte skrifter for et vestlig publikum, samtidig som disse er beheftet med flere misforståelser. Gjennom kildekritikken kan vi kaste lys over i hvilken grad Sergel hadde forutsetninger for å forstå den fremmede etniske sammenhengen han deltok i. Herunder vil vi forsøke å svare på om han virkelig var spion slik mange av dem han møtte trodde. I noen grad vil vi og vurdere hvilket inntrykk han fikk av samisk kultur og befolkning.

«Ingen udediske mennesker skal stå til troende». Lagmannsdømming i nordnorske trolldomssaker 1647-1680

Thu, 01 Jan 2015 00:00:00 GMT

Hagen, Rune Blix
Dette er den aksepterte manuskriptversjonen av artikkelen. Publisert versjon er tilgjengelig i Heimen Lokal og regional historie 2015; Volum 52.(2) s. 148-168

Majdan 2013–2014: Plassen, protestene, drivkreftene.

Wed, 13 May 2015 00:00:00 GMT

Hansen, Arve
This thesis examines the Ukrainian revolution (2013-2014) in Kyiv: Where did the discontent come from? What functions did the Maidan (Independence Square) have? What motivated and organised the protesters? What was behind the violence? Ukraine is more diverse than often presented by the media. Discontent comes from two main problems: poor economy and a corrupt elite. Maidan’s physical attributes and symbolic value makes it suitable for protests, the latter particularly against Russia. The opposition had little influence on Euromaidan, mainly because the protesters organised themselves and disliked politics. They were motivated more by the governments actions during the protests, than by the authorities discontinuation in EU-integration. The authorities are largely to blame for the violence, but the flat structure of Maidan opened up for more extreme groupings. Ultranationalists played a role in the revolution. Euromaidan, however, was not for ultranationalist ideals, it was an expression of anger against the regime.