Mastergradsoppgave i Russlandsstudier, studieretning kultur, samfunn og historie

Fra «Gospodin Da» til «Gospodin Njet». Andrej Kozyrevs utenrikspolitiske orientering, med vekt på forholdet til Norge.

Fri, 15 May 2015 00:00:00 GMT

Ryen, Merete
Andrej Vladimirovitsj Kozyrev var den første utenriksministeren i det nye Russland etter Sovjetunionens fall. Han opplevde omleggingen av et politisk system til et annet, og satt som utenriksminister i de seks første, stormfulle årene av Russlands nye start. Denne perioden var preget av kaos, motstand og nye muligheter. Kozyrev var en liberal vestvendt som forsøkte å åpne Russland for resten av verden. Dette var også noe Norge fikk merke. Dette manifesterte seg blant annet i at han var initiativtageren på russisk side for Barentssamarbeidet. Denne oppgaven tar for seg Kozyrevs politiske orientering i Russland, og hvordan den ble oppfattet i Norge. Den ideologiske kampen om Russlands identitet i verden, og hvordan den manifesterte seg i politiske retninger etter Sovjetunionens fall ligger som teoretisk grunnlag for oppgaven. I tillegg ligger teorien om det asymmetriske naboskapet mellom Norge og Russland som et utgangspunkt når jeg har analysert Barentssamarbeidet og Kozyrevs medvirkning i dette. Gjennom undersøkelser av viktige hendelser og politiske prosjekter, før og under hans karriere som utenriksminister, blir historien til en relativt ukjent politisk aktør fortalt. Hans politiske kamp bidrar til å kaste lys over den pragmatiske nasjonalismen som vokste fram på 90-tallet og fortsatt er en del av det politiske systemet i dag. Oppgaven er bygget rundt memoarlitteratur fra de politiske aktørene som var involvert, samt ulike typer historie og statsvitenskapelige forskning av hendelsene han har vært involvert i. Kozyrev ble et offer for en skiftende retning i russisk politikk. Hans vestvendte politikk måtte vike for en pragmatisk nasjonalisme. Han forsøkte for sent å skifte den kursen som ble regnet som mislykket. Til tross for dette bidro han i stor grad til å åpne Russland til Vesten, og la grunnlaget for flere viktige samarbeidsavtaler, blant annet med Norge.

Majdan 2013–2014: Plassen, protestene, drivkreftene.

Wed, 13 May 2015 00:00:00 GMT

Hansen, Arve
This thesis examines the Ukrainian revolution (2013-2014) in Kyiv: Where did the discontent come from? What functions did the Maidan (Independence Square) have? What motivated and organised the protesters? What was behind the violence? Ukraine is more diverse than often presented by the media. Discontent comes from two main problems: poor economy and a corrupt elite. Maidan’s physical attributes and symbolic value makes it suitable for protests, the latter particularly against Russia. The opposition had little influence on Euromaidan, mainly because the protesters organised themselves and disliked politics. They were motivated more by the governments actions during the protests, than by the authorities discontinuation in EU-integration. The authorities are largely to blame for the violence, but the flat structure of Maidan opened up for more extreme groupings. Ultranationalists played a role in the revolution. Euromaidan, however, was not for ultranationalist ideals, it was an expression of anger against the regime.

Sovjetrussiske holdninger til Norge og nordmenn fra 1917-1930: Fra store forventninger til moderat interesse

Tue, 14 May 2013 00:00:00 GMT

Andersson, Ola Goverud
I oppgaven undersøkes sovjetrussiske holdninger til Norge og nordmenn i perioden 1917–1930. Det er tre typer primærmateriale som ligger til grunn for gjennomgangen: 1) Utenrikspolitisk korrespondanse fra perioden (her er det særlig den interne korrespondansen mellom NKID sentralt og Den russiske representasjonen i Kristiania / Oslo som er vektlagt), 2) sentral-avisene Pravda og Izvestija, og 3) Aleksandra Kollontajs memoarer fra tiden som sovjetisk representant ved Representasjonen i Kristiania / Oslo. Analysen av dette materialet er gjort som en nærlesing, hvor det ses etter likheter og ulikheter i holdningene gjennom perioden, og mellom ulike miljøer og aktører på russisk hold. Denne analysen er holdt opp mot tidligere forskning på feltet. Holdningene som framkommer av materialet vil sånn sett fortone seg som interessante der de er gjentatte og der de er avvikende. Når materialet er lest på denne måten, er det tenkt at brudd og kontinuitet i holdningene til Norge og nordmenn vil tre klarere fram. De kollektive aktørene som særlig kommer til orde i kildene, er Den sovjetiske regjeringa ved NKID og Representasjonen i Kristiania / Oslo, og Russlands, seinere Sovjetunionens kommunistiske parti, ved Komintern. En tredje 'aktør' som kan opptre med sine egne synspunkter og holdninger i det norsk-russiske forholdet, er Arkhangelsk. I oppgaven blir det også lagt vekt på hvorvidt 1917 representerer et brudd på mønsteret i de russiske holdningene til Norge og nordmenn fra sein-tsaristisk tid. Selv om NKID og Komintern har ulike oppgaver, har de hver for seg store forventninger knytta til Norge i tida etter Oktoberrevolusjonen. NKID ser Norge som en mediatør og et instrument i forholdet til resten av utenomverdenen. Norge blir et viktig verktøy for å oppnå de facto og seinere de jure anerkjennelse. Denne instrumentelle måten å se på Norge på varer ved gjennom perioden, selv om den kan variere en del i de konkrete vurderingene til de ulike sovjetiske representantene. Ett av midlene NKID griper til for å bygge gode relasjoner til Norge, er handel, og da særlig oppkjøp av fisk. Ett annet moment i forholdet mellom Norge og Russland i denne perioden, er hvordan NKID og Representasjonen søker slektskap med Norge i nord. Nord-Norge blir sett som forholdsmessig mer positivt innstilt til Sovjet enn Sør-Norge, og det får konsekvenser i at flere av de sovjetiske representantene går inn for å gi Norge fordeler i nord. Komintern har på sin side sterke forventninger til den norske arbeiderbevegelsen ved DnA. Dekningen av norsk politikk på begynnelsen av 1920-tallet forteller om radikaliseringen av Norge. Skuffelsen etter DnAs uttreden av Komintern i november 1923 er derfor stor, slik det framgår av Pravdas spalter. Etter bruddet med Komintern i 1923, forteller Pravda en historie om en radikal norsk arbeiderklasse og arbeiderbevegelse som ikke gjenspeiles i sentralstyret i DnA. Kildene gir et samlet inntrykk av en situasjon med ulikhet i de russiske holdningene til Norge og nordmenn i første halvdel av 1920-tallet. På slutten av 1920-tallet, derimot, er det bildet som gis mer synkront. Rommet for dissens er snevret inn.

Norsk-sovjetisk fiskerisamarbeid 1955-1965

Wed, 15 May 2013 00:00:00 GMT

Johansen, Cathrine
Avhandlingen er en fremstilling av fiskerisamarbeidet som ble etablert mellom Norge og Sovjetunionen i kjølvannet av statsminister Einar Gerhardsens besøk i Moskva i 1955. Gerhardsen og den sovjetiske statslederen Nikita Khrusjtsjov ble enige om å inngå en kulturavtale, og innfor dette inngikk et vitenskapelig-teknisk samarbeid innenfor fiskeriene. Perioden i avhandlingen er årene 1955–1965, og tar for seg ulike utfordringer fiskerisamarbeidet har møtt. I Arbeiderpartiet var det en uenighet om hvor langt Norge skulle strekke seg i et samarbeid med Sovjetunionen, og i Utenriksdepartementet var det en noe avventende holdning til et særskilt fiskerisamarbeid i starten. De norske havforskerne hadde stor interesse av å få etablert et fiskerisamarbeid med de sovjetiske havforskerne, men de ville ta samarbeidet innenfor internasjonale havforskningsråd og konvensjoner. Fiskerisamarbeidet ble også påvirket av den kalde krigen når forholdene til tider ble anspent mellom landene. Både Sovjetunionen og Norge bruker fiskerisamarbeidet for å få på plass en dialog etter anspente perioder. I startfasen var det meste av initiativet i saken fra sovjetisk side, men fra 1960-tallet blir Norge mer aktiv i utviklingen av et fiskerisamarbeid med Sovjetunionen.

Den kalde freden: Sovjetiske presseoppslag om Norge 1943-1948

Wed, 15 May 2013 00:00:00 GMT

Nordheim, Anette
Oppgaven har som formål å undersøke synet på «den andre» i det norsk-sovjetiske naboskapet i perioden 1943 – 1948. I dette tilfellet, det synet på Norge som kom til syne i sovjetiske aviser, med fokus på Nordvest-Russland. Jeg har gjort en sammenlignende studie: På den ene siden har jeg sett på avisene i Arkhangelsk og Murmansk oblast, dvs. i Sovjetunionens nordvestlige periferi. På den andre siden har jeg undersøkt aviser som kom ut i Moskva, hovedstaden og maktens sentrum. Etter hvert som jeg har gått gjennom materialet viser det seg at det også var skille mellom de to nordvestlige oblastene. Jeg vil derfor også være på utkikk etter ulikheter i holdningen overfor Norge mellom Murmansk og Arkhangelsk oblast. Kom det i så fall frem i avisene? På norsk side er det mange indikasjoner på at det etter frigjøringen av Øst-Finnmark ved Den røde arme i 1944, var et positivt syn på Sovjetunionen. Det var et meget godt forhold mellom Den røde arme og den norske sivilbefolkningen i Finnmark de elleve månedene Den røde arme befant seg på norsk territorium. De som opplevde den tyske overmakten på kroppen i Finnmark satte antakelig større pris på å bli befridd av Sovjetunionen enn styresmaktene, som befant seg langt unna. På norsk offisielt hold var det derimot litt mer skepsis til de sovjetiske styrkene, allerede i 1945. Spørsmålet er altså om det samme vil vise seg i den sovjetiske pressen.

Russiske oppfatninger om delelinjeavtalen i Barentshavet

Wed, 22 May 2013 00:00:00 GMT

Ims, Malin
Denne oppgaven handler om russiske oppfatninger om delelinjeavtalen i Barentshavet, inngått i 2010 mellom Norge og Russland. Hovedmålet for oppgaven har vært å avdekke disse oppfatningene, men også å belyse bakgrunnen til henholdsvis forkjemperne og motstandernes meninger om den. For å svare på disse problemstillingene har jeg i hovedsak undersøkt russiske aviser gjennom databasen East View, hjemmesider til relevante maktinstitusjoner og bloggspoten Livejournal. Avtalegjennombruddet, som kom 40 år etter at forhandlingene startet, ble mottatt med nærmest uforbeholden entusiasme i Norge, og det er derfor interessant å se at det samme ikke var tilfellet i Russland. Motstanden gjorde seg særlig gjeldene i Nordvest-Russland i den regionale fiskerinæringen, men også Kommunistpartiets regionale så vel som sentrale medlemmer, gikk sterkt ut imot avtalen i dens framforhandlede form. Styresmaktene var klart fornøyde med avtalen, og det ble lagt stor vekt på de økonomiske framtidsperspektivene avtalen åpnet for, da særlig et samarbeid med Norge i petroleumsnæringen. Motstanderne fryktet imidlertid at avgrensningen skulle undergrave russiske rettigheter og innskrenke russisk fiskerivirksomhet vest for delelinjen. De var også i oppfatning av at avtalen medførte et tap av russisk territorium og at den var framforhandlet prematurt for å blidgjøre petroleumsnæringen. Det ble også rettet generell kritikk mot den demokratiske prosessen rundt inngåelsen av avtalen.

Jakta på russisk stordom. Ungdomsrørsla Nasjis idéhistoriske rammeverk i to politiske manifest

Wed, 15 May 2013 00:00:00 GMT

Dischler, Kristian
Denne masteroppgåva er ei kvalitativ tekstanalyse av to politiske programfråsegn publisert av den Kreml- og Putin-venlege ungdomsrørsla Nasji. Oppgåva har som føremål å identifisera det idéhistoriske grunnlaget som rørsla byggjer på, både frå fortida og samtida. Studien viser at Nasji i all hovudsak trekkjer fram døme på tidlegare stordom, frå tsar Peter den Store og tsar Aleksandr den andre, til Sovjetunionen og Jurij Gagarin. Rørsla ser òg fram mot Russlands neste stordomsperiode. Slavofilien ser ut til å spille en viss rolle, men tanken om en russisk Sonderweg er tydeligere, slik Aleksandr Herzen uttrykte honom. Nasji ynskjer at Russland skal verta ei stormakt ved å vera suverent, modernisera og inntaka ei leiarrolle i globaliseringsprosessen. Berre på denne måten er Russlands eksistens trygg, ifylgje rørsla. **** This master thesis is a qualitative textual analysis of two political programs published by the pro-Kremlin and pro-Putin youth movement Nashi. The object of the thesis is to identify ideas of Russian thought, both from the past and present, that constitute the movement's foundation. The study shows that Nashi on the whole brings up examples of earlier greatness, from tsar Peter the Great and tsar Alexander the second, to the Soviet Union and Yuri Gagarin. The movement is alså looking ahead towards the next period of Russian glory. Slavophilia seems to play a certain role, but the thought of a Russian Sonderweg is more obvious, in the way Alexander Herzen expressed it. Nashi wishes that Russia shall become a superpower by being souvereign, by modernizing and conquer a leading position in the process of globalization. This is the only way to keep Russia's exsistence safe, according to the movement.

Naboskap, oppfatningar og delelinjeforhandlingar 1985–1992 : ei framstilling av delelinjeforhandlingane i Barentshavet slik dei blei sett i norske og sovjetiske/russiske aviser

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Myklestad, Maria
Oppgåva er ei framstilling av delelinjeforhandlingane i Barentshavet mellom 1985 og 1992 slik dei blei oppfatta i norske og sovjetiske/russiske aviser. Fram til drøftingane bryt saman i 1992, må perioden i grove trekk sjåast som ei tid med stor optimisme i delelinjeforhandlingane. Dette viser seg og i avisene, men på svært ulike måtar i Noreg og Sovjetunionen/Russland. Dei sentrale avisene i Moskva representerte eit syn på saka som låg svær nær den politiske leiinga. I norske aviser fanst det derimot ei rekke ulike aktørar som bidrog til å sjå delelinjespørsmålet i ulike perspektiv. I Sovjetunionen ser vi ein ny og meir positiv måte å omtale Noreg og delelinjeforhandlingane på. Språkbruken må tolkast som eit verkemiddel i relasjonen mellom landa, og del av den politiske strategien. Det viktigaste er likevel at dette representerte eit nytt syn i den sovjetiske utanrikspolitikken ovafor Noreg og delelinjeforhandlingane. I Noreg går det noko tid før den nye sovjetpolitikken vinn tillit blant norske syn. Somme har positive oppfatningar av russarane sine nye initiativ, medan andre har og syn som ber preg av den type trugselførestillingar som særleg var framtredande under den kalde krigen. Delelinjeforhandlingane når i løpet av perioden sine hittil beste utsikter til ei løysing, men ein oppblomstring i nasjonalistisk kultur i Russland leier i 1992 til at forhandlingane bryt saman.