Han er jo naken, sa gutten Nordsjøen er fra gammelt av et område med rike fiskeressurser, men preges i dag av nedfiskede bestander med lav rekruttering. Årsakene til den dårlige rekrutteringen er overfiske, klimaendring og forurensning. Dagens situasjon i Nordsjøen kan ikke brukes som nøkkel til å åpne opp for oljeindustrien i nordområdene.
Sterke under vann Bergensregionen er et kraftsentrum for marin kompetanse i verden. Unik kunnskap om det marine miljø, og teknologisk overlegenhet i marine operasjoner kan løse Norges utfordringer knyttet til høsting av olje og fisk fra et rikt og rent hav. Denne uken ble en klynge bedrifter og kunnskapsorganisasjoner i regionen utnevnt til nasjonalt ekspertsenter for undervannsteknologi.
Vårens vakreste eventyr - 92 billioner sildelarver En av de mest dramatiske hendelser i vår natur skjer i hemmelighet i havdypet under oss. Millioner av tonn med gytemoden sild vandrer inn fra havet for å gyte egg og melke tilsvarende vekten av Norges befolkning fem ganger. Havforskningsinstituttet har akkurat avsluttet årets sildelarvetokt og funnet rekordmange 92 billioner sildelarver. Et enormt tall som tilsvarer jordens befolkning over 15000 ganger. Målingene reflekterer også konflikten mellom olje og de mest sårbare naturressursene, tyngdepunktet av larver ble nemlig funnet rett nord for de omstridte oljeblokkene på Mørekysten.
Olje i Barentshavet – hvor er nyansene? Regjeringen legger snart fram forslag til forvaltningsplan for Barentshavet. I forkant pågår en livlig debatt med tydelige tendenser til polarisering. Saken vil være bedre tjent med en nøktern vurdering av faktagrunnlag og mulige konsekvenser.
2005
Forvaltning av nye arter En kald vintermorgen ruslet det en svær, grovbygd villsvinråne inn på et gårdstun østpå et sted. Svinet kom fra Sverige. Bonden på gården var snarrådig. Han hentet ned elgbørsen og avlivet dyret med et velplassert skudd. Hurra! . . . eller?
Lofoten er sårbar for olje I Aftenposten 11/10 gir professorene Bjørlykke, Gray, Ugland og Aagaard inntrykk av at økologien i Barentshavet er robust nok til å tåle oljeutvinning. Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet i mange tiår, og vår viten tilsier at økosystemene i nord meget lett påvirkes av menneskelig aktivitet som fiske, fangst, militære operasjoner og faktisk også av industriell aktivitet på kontinentet lenger sør gjennom langtransporterte forurensninger.
Teknologi og forvaltning Vi haustar i dag våre levande marine ressursar med metodar som ofte er destruktive for bestandane og miljøet. Utkast av småfisk, fangst og utkast av uønskja artar og øydeleggingar av korallrev og botnfauna generelt er velkjende problem for forvaltninga. Mange barrierer hindrar effektiv introduksjon av nye teknologiske løysingar i vitskap og forvalting som klart kunne avhjelpe mange presserande problem. Løysingane og brukspotensialet for næring, industri, forvalting og forsking kan utløysast berre gjennom meir intim interaksjon og målretta samhandling mellom aktørane. Skjer dette, så er bordet dekka med framtidsretta løysingar med stor positiv innverknad på ei berekraftig forvalting og kostnadseffektivt og miljørett kommersielt fiske. I tillegg kan ei slik utvikling stimulere lokal høgteknologisk eksportretta industri.
Fisken i Barentshavet er vår rikdom Fisken i Barentshavet utgjør en enestående og varig kilde til rikdom for Norge – hvis den forvaltes med fornuft. Dette beror på forskning og på innsikt i de økologiske forhold, skriver artikkelforfatterne.
2004
Forskeren og kunstneren kan på nytt arbeide sammen I tidligere tider var naturvitenskapen avhengig av kunstneren for å synliggjøre forskningen. Under norske havforskeres ekspedisjon i Atlanterhavet i år ble samspillet mellom kunst og vitenskap gjenopplivet. Resultatene viser at forskere og kunstnere fortsatt har utbytte av å arbeide sammen, skriver forskningssjef OLAV RUNE GODØ ved Havforskningsinstituttet og ØRNULF OPDAHL, billedkunstneren som deltok på ekspedisjonen.
Norge – en global sjømatgigant? 11.08.04 Norge har potensial til å bli en global gigant innen produksjon av sjømat. Etterspørselen etter sjømat på verdensmarkedet er stor. Men for å øke havbruksproduksjonen i Norge trengs kunnskap, investeringer og bedre og mer målrettede miljøreguleringer.
Sultne blikk på Afrikas fiskeressurser 14.06.04
Mange europeiske fiskebestander er nedfisket, og Europa har rettet blikket mot de rike fiskeressursene utenfor nordvest-Afrika. Avstanden er kort, og regionen opplever stort press fra europeiske fiskere. Men uten en bærekraftig fiskeriforvaltning kan afrikanske farvann snart lide samme skjebne som de europeiske. Kan Norge fortsatt bidra til en god utvikling mot en bærekraftig fiskeriforvaltning i Sør?
Går vi mot en ny istid? 01.04.2004 Er Golfstrømmen i ferd med å reduseres slik at Nord-Europa går mot en ny istid? Slike spekulasjoner har versert i flere år. Ser vi samlet på alle faktorene som påvirker klimaet, er det imidlertid langt mer som tyder på en motsatt utvikling. Debatten om en ny istid i nord bidrar også til å tilsløre de alvorlige problemene verden – og spesielt land i Sør – står overfor når verden blir oppvarmet.
Å strø om seg med feil og halvsannheter Gjennom innlegg i BT de siste ukene er det framsatt en rekke halvsannheter og feil om miljøproblem i norsk havbruk og problemer rundt oppdragsforskning.
Finnes lederløse samfunn i dyreriket? Mange dyr opptrer i flokk. Men hvordan er egentlig fiskestimer, fugleflokker og insektskolonier organisert? En fiskestim kan inneholde millioner av individer. Slike store samfunn kan best forstås som desentraliserte systemer uten et lederskap. Individuelle beslutninger i en fiskestim fører til fascinerende kollektive mønstre, som gjør at vi ofte feilaktig oppfatter en stim som en superorganisme. I dag kan vi imidlertid simulere prinsippene bak hvordan slike mønstre kan oppstå ut fra enkle beslutninger hos enkeltfisk.
2003
Lodda i Barentshavet – nede, ja, men nedfiska?
13.11.2003
Kronikk i Bergens-Tidende 13.11.03: I samband med neste års fiskekvoter tilrår havforskarane null fiske på lodde i Barentshavet i 2004. Grunnen er at bestanden no er svært liten. Mange har oppfatta det som at loddebestanden no er så nedfiska at forskarane vil ha full stopp. Slik er det ikkje.
Lodda i Barentshavet - nede for teljing
10.10.2003
På det norsk-russiske toktet i Barentshavet i haust målte ein berre 530 tusen tonn lodde, mot 2.21 millionar tonn året før. Ein slik brå nedgang i loddebestanden har ein observert tidlegare, både i 1984-1986 og i 1992-1994 minka loddebestanden brått.
Når frihandel blir viktigere enn dyrehelse
12.09.2003
Transporten over landegrensene av levende fugl, fisk og dyr er blitt formidabel - likeens risikoen for spredning av dyresykdommer. Selger vi nå vår gode dyrehelsestatus for å tilfredsstille EU?
Årets gode badetemperaturer og drivhuseffekten
12.09.2003
De siste ti årene har vi opplevd flere somre med gode badetemperaturer langs kysten, og sommeren 2003 er den beste på Sørlandskysten siden målingene startet. Er det virkningene av den menneskeskapte drivhuseffekten som har satt inn, eller er det naturlige svingninger i havklimaet?
2002
Hva truer Nordsjøen?
20.03.2002
Nordsjøen er et av verdens mest undersøkte havområder. Til tross for det er dette unike økosystemet utsatt for et sterkt overfiske og forurensning fra land- og oljeindustri.
Overbeskattet - ikke utrydningstruet
03.05.2002
Kronikk: Er torsken utrydningstruet? Dagbladet 03.05.02.
Når begrepet 'sikre biologiske grenser' brukes i rådgivning til fiskeriforvaltning og -næring betegner det fiskerienes ve og vel og har ingen sammenheng med bestandenes være eller ikke være. Det at Nordsjøtorsken og Østersjøtorsken defineres til å være 'utenfor sikre biologiske grenser' betyr derfor at bestandsgrunnlaget er dårlig med sikte på et godt utbytte i fiskeriene.
