http://hdl.handle.net/2282/149 Search the Channel search http://teora.hit.no:8443/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/411 Title: Reiselivsundersøking i Setesdal 2006 <br/> <br/>Authors: Aasmundsen, Anne; Isaksen, Per Oddvar Marheim; Prestholdt, Ragnar <br/> <br/>Abstract: Denne gjesteundersøkinga er ei oppfølgjing av tilsvarande undersøking i 2004. Undersøkinga var gjennomført som ei spørjeundersøking blant turistane i Setesdal i juli og august 2006. Både gjennomføring og innhald i spørjeskjemaet er i hovudsak i tråd med undersøkinga for 2004. Ein ser at det er godt samsvar mellom resultata i dei to undersøkingane, noko som gir eit solid grunnlag for å vurdere marknaden i Setesdal om sommaren. Dei fleste turistane i Setesdal kjem frå Noreg, Nederland, Tyskland og Danmark. Nytt i denne undersøkinga er at det er fleire nederlendarar enn tyskarar i materialet. Dette samsvarar med SSB sin feriestatistikk for Agderfylka, der nederlendarar utgjorde flest reisande i juli. Ein kan, om mogleg, sjå starten på ein ny trend, der nederlandske turistar er spådd å auke i åra framover. Tala avviker likevel frå den nasjonale statistikken som viser at tyskarar er den største gruppa av utlendingar i Noreg både på sommaren og totalt i 2006. Mykje tyder på at Rv9 gjennom Setesdal er godt etablert som reiserute frå ferjesambandet på Sørlandet, og for mange er Setesdal første stopp på rundereisa i Noreg og truleg første møte med norsk natur. Relativt kort opphald på 2-3 dagar, bruk av eigne køyretøy og tilbakemeldingar på at Setesdal er lett å kome til eller passar godt i reiseruta, stadfestar at mange er på veg gjennom Setesdal. Likevel er det opplevinga av vakker natur og naturaktivitetane dei fleste verdset mest og har størst forventningar til i Setesdal. Dette må sjåast i samanheng med anna kunnskap om utanlandske turistar i Noreg, der natur, landskap og oppleving av stille og ro er viktige faktorar i val av Noreg som ferieland. Positive tilbakemeldingar tyder på at Setesdal har hatt ei god utvikling og har eit godt tilbod innan naturaktivitetar. Særleg er det dei mindre krevjande aktivitetane (mjuke aktivitetar) som vandring, fisking og sykling som har størst oppslutnad. Marknadsføringa, anten via nøgde gjester, eller bruk av internett, synest å bli viktigare og viktigare for alle reisande, og er såleis i tråd med det vi veit om bruk av informasjonskjelder. At utlendingane i tillegg nytter brosjyrar og reisehandbøker, kan tyde på at dei har vore i kontakt med turoperatørar via messer eller anna. Undersøkinga hadde eigne spørsmål for besøkande til Hovden. I dette kjem det fram at utlendingane oppheld seg lenger på Hovden enn nordmenn, med respektive tre dagar og ein dag. Det er framleis naturaktivitetane, og særleg fjellvandringar, som har størst oppslutnad blant turistane. Dei er generelt svært godt nøgd med mottakinga og gjestfridomen, men målber misnøye med byggeaktiviteten omkring Hovden. http://hdl.handle.net/2282/299 Title: "Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo.." : om ugifte mødre og fødehjem i Telemark i perioden 1916-1965 <br/> <br/>Authors: Hvalvik, Sigrun; Young, Ellinor <br/> <br/>Abstract: Ugifte mødre utgjorde en relativt ensartet gruppe i perioden 1916-1965, også i Telemark.. De aller fleste arbeidet i tjenesteytende arbeid uten krav til utdannelse. Fedrene til barna som ble født utenfor ekteskap tilhørte i overveiende grad den samme sosiale klassen som mødrene. De var arbeidere på fabrikker, anlegg, i skogen og på gårdsbruk. Utviklingen fra hjemmefødsler til fødsler som fant sted i ulike typer institusjoner av både privat og offentlig karakter, skjøt fart i Telemark som ellers i landet på 1900 tallet. Blant disse institusjonene var private fødehjem ledet av jordmødre. De fantes i ulike varianter i bygd og by. I Skien ble det etablert en rekke fødehjem fra 1920 tallet og framover. I Porsgrunn derimot kom det første fødehjemmet på begynnelsen av 1950 tallet. Fødehjemmene tok i mot gifte som ugifte fødende; noen av dem skilte seg ut ved å ta i mot ugifte kvinner fra andre deler av landet, spesielt på 1950 tallet. Overfor særlig de ugifte mødrene ivaretok fødehjemmene en rekke funksjoner. De ble et slags midlertidig tilfluktssted for kvinnene og etter hvert barna. De fungerte som arbeidssted, oppdragelses- og opplæringssted, men også som et rent, pent og fredelig hjem med muligheten for fellesskap og samvær med andre kvinner. Fødehjemmene hadde dessuten ofte en aktiv rolle i forhold til de barna som kvinnene enten valgte eller ble tvunget til å gi fra seg. Fødehjemmene hadde en aktiv rolle til langt inn i 1960 årene i Telemark. http://hdl.handle.net/2282/271 Title: Bygg nettverk – stå på! : en studie av entreprenørielle prosesser i Buskerud, Telemark og Vestfold <br/> <br/>Authors: Hovland, Nils Per <br/> <br/>Abstract: Dette er en undersøkelse som går på hvordan 16 nystartede, innovative foretak utvikler seg. Foretakene er alle kunder hos Innovasjon Norge og lokalisert i BTV-regionen (Buskerud, Telemark og Vestfold fylker). De er registrert i Foretaksregisteret i perioden 1999-2005. Så godt som alle starta utviklingsarbeidet 1-5 år før registreringstidspunktet. Undersøkelsen er et samarbeid mellom en faglærer og studenter på årsstudiet i Innovasjon og Entreprenørskap ved Høgskolen i Telemark, der studentene først og fremst utførte feltarbeidet og skreiv sine rapporter. Intervjuene blei foretatt ved besøk hos bedriftene. Studentrapportene er konfidensielle. Denne rapporten redegjør nærmere for metode og problemstillinger, gjengir resultater fra feltarbeidet, analyserer regnskaper og konkluderer på sentrale funn. Den sentrale problemstilling i undersøkelsen er formulert slik: Hvordan foregår utviklingsprosessen til en innovativ forretningsidé? Hvilke beslutninger er iverksatt, hvilke ressurser er brukt og hvordan er prosessen finansiert? Kort om viktige funn i undersøkelsen: Det er stor spennvidde blant de 16 når det gjelder forretningsidé, produkt, organisering og marked. Utvalget er delt i to: foretak som har produkter med avansert teknologi (Htek, 8 bedrifter) og produkter med enkel teknologi (Ltek, 8 bedrifter). Det er på noen områder betydelige forskjeller mellom de to gruppene. Disse kommer tydelig fram når det gjelder utviklingstid, bruk av eksterne investorer, internasjonal orientering, bruk av pilotkunder og økonomisk status 2005. På andre områder virker det som om entreprenørutfordringene er mer uavhengig av hvilen type prosjekt det dreier seg om. Dette gjelder for eksempel: Forholdet til familie og venner: Gode støttespillere som kan yte hjelpende hånd, men bør ikke involveres i økonomisk risiko. Beslutningsstrategi: Bygge nettverk og lage framdriftsplan. Beslutningsgrunnlag: God ”magefølelse” i kombinasjon med kjente styringsverktøy. Store utfordringer: Overbevise og vinne tillit. Møte finansielle problemer: Gjøre ting sjøl og være godt forberedt. Htek-bedriftene har investert betydelige beløp i utviklingsarbeid. Disse arbeidene er i stor grad aktivert i balansen. Alle bedriftene i gruppa hadde negativt driftsresultat i 2005. Den finansielle og likviditetsmessige situasjonen var for de fleste mer tilfredsstillende. Ltek-bedriftene har brukt langt mindre både av tid og penger på utvikling. 4 av de 8 er registrert i 2005 og har knapt nok kommet i drift. Driftsresultatene er med ett unntak positive, men beløpene er – igjen med ett unntak - små. Ut fra det som kom fram under intervjuene er det rimelig å framheve følgende råd fra entreprenørene til den som vi prøve seg på dette feltet: Bygg nettverk – gir kompetanse (også komplementær) og ressurstilgang. Stå på – gjør sjøl det du kan/kan makte, vis entusiasme og ikke gi opp. http://hdl.handle.net/2282/270 Title: Rehabilitering av Måna, Tinn i Telemark : tilstand og tiltak <br/> <br/>Authors: Heggenes, Jan; Sageie, Jostein <br/> <br/>Abstract: Måna som renner fra Møsvatn til Tinnsjø, har en naturlig gjennomsnittsvannføring på 52 m3s-1, men har etter reguleringsinngrep i perioden 1906-1957 bare restvannføring. Den nedre del av Måna (ca. 4 km; Gaustå bru – Tinnsjø) er også kanalisert (ca. 1980). Dette har hatt negative konsekvenser for leveforholdene bl.a. for ørret som er den dominerende fiskeart. En nylig innført art, ørekyte, er i ferd med å etablere seg i elva. På oppdrag fra Øst Telemark brukseierforeniong er nåværende habitatforhold systematisk klassifisert (morfodynamisk enhet, mesohabitat, strømtype) og kartlagt i felt på en ca. 400 m lang strekning nedstrøms dam Mæland ved Kirkesvingen (Rjukan kirke), og på den kanaliserte strekningen Gautå bru – Tinnsjø (ca. 4 km). Basert på en gjennomgang av kjente typer rehabiliteringstiltak, er aktuelle rehabiliteringstiltak foreslått bl.a. under disse forutsetninger: 1) mest mulig naturlig, 2) sammenheng med omliggende landskap, 3) rehabilitere økologisk dynamikk, 4) rekruttering av ørret til Tinnsjø og 5) større stedegen ørret, 6) øke verdien for friluftsliv (herunder fritidsfiske), 7) lage et demonstarsjons’vindu’ for ulike typer tiltak, 8) hovedstrukturen på den kanaliserte strekning kan ikke endres (sikkerhetshensyn), 9) dimensjonerende sommervannføring på ca. 4 m3s-1 med flommer på maks. 200 m3s-1. Tilstand og tiltak er digitalisert og vist på detaljerte kart. Dominerende habitattyper i dag er grunne, ikke-turbulente glidninger og turbulente småstryk. Viktige typer av tiltak som foreslås er strømkonsentratorer i form av (semi)naturlige grusøyrer, utgravinger, utlegging av blokk og ombygging av eksisterende terskler.