http://hdl.handle.net/2282/450 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/514 Title: Evaluering av Klinisk stige ved Sykehuset Telemark HF <br/> <br/>Authors: Haukelien, Heidi <br/> <br/>Abstract: Klinisk stige ved STHF er et systematisk kompetansehevingsprogram i flere trinn for sykepleiere med klinisk erfaring. Etter gjennomført Arbeidsgruppe IV skal det være mulig å søke om godkjenning som ”Klinisk spesialist” etter kriteriene fra Norsk Sykepleierforbund. Mandatet for evaluering av Klinisk stige ved Sykehuset Telemark HF er å vurdere følgende: I hvilken grad har Klinisk stige realisert målområdet kvalitet? Kartlegge STHF`s femtidige behov for kompetanseutvikling for sykepleiere Gi anbefalinger om nye målsettinger for Klinisk stige Hvilke endringer må gjøres for at kompetanseutviklingsprogrammet er tilpasset fremtidens behov? Evalueringen av Klinisk stige ved STHF bygger på fokusgruppeintervjuer med sykepleiere som har gått Trinn I, Trinn II, Kliniske spesialister, fagutviklingssykepleiere, enhetsledere og klinikksjefer. Anbefalingene på slutten av rapporten bygger på tilbakemeldingene fra de intervjuede gruppene, STHF`s strategiprogram, kunnskap om demografisk utvikling og signaler fra departementet. De baserer seg også på egen og andres forskning på tilsvarende tematikk. Vurderingen av sammenhengen mellom økt kompetanse hos sykepleierne og eventuell økt kvalitet, settes i sammenheng med politisk- økonomiske og organisatoriske endringer ved sykehuset. Endringene innebærer at faglige hensyn i langt større grad enn tidligere blir gjort relative til spørsmålet om inntjening. Det har utvilsomst størst effekt på sykepleiefunksjonen, som ikke er spesifisert som et sett inntektsregulerende handlinger, slik legers arbeid er. Det er derfor viktig å undersøke hvilken effekt dette har på kvaliteten av sykepleien, siden dette faktisk i svært liten grad gjøres av sykehuset selv. Evalueringen viser at sykepleierne som har fulgt ett eller flere trinn i stigen har hatt svært stort faglig utbytte av å gå der. De som er intervjuet er enige om at Klinisk stige er et kvalitetstrekk ved STHF som det er viktig å satse videre på. Rekrutteringen til trinnene utover det obligatoriske Trinn I, er likevel mindre enn forventet. Sykepleierne og enhetslederne mener det skyldes belastningen med å gå på Klinisk stige ved siden av jobb. Den dårlige rekrutteringen forklares også med manglende systematikk i belønningen. Rapporten understreker betydningen av å synliggjøre felles utfordringer knyttet til kvalitet gjennom samtaler og dokumentasjon, og å etablere systemer for robust, forutsigbar og stabil kvalitet. Temaer som foreslås sterkere vektlagt i Klinisk stige fremover er 1) den administrative funksjon, 2) eldre og aldring, 3) diabetes/klinisk ernæring, 4) det flerkulturelle samfunn 5) kunnskapsbasert praksis og 6) felles prioriteringer. http://hdl.handle.net/2282/496 Title: Evaluering av Kreftforeningens kontorer for klinisk kreftforskning <br/> <br/>Authors: Heian, Mari Torvik; Flermoen, Solveig; Sannes, Joar; Møller, Geir <br/> <br/>Abstract: Evalueringen av Kontor for klinisk kreftforskning er gjennomført av Telemarksforsking-Bø på oppdrag fra Kreftforeningen. De kliniske kreftforskningskontorene ble opprettet på initiativ fra Kreftforeningen i første halvdel av 1990-tallet, som en del av satsingen på klinisk kreftforskning. Kontorene er lokalisert ved Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetsykehuset i Nord-Norge. Hovedproblemstillingen i evalueringen har vært hvilken rolle de kliniske forskningskontorene har, og hvordan denne rollen ivaretar interessene til henholdsvis Kreftforeningen og brukerne av tjenestene. Undersøkelsesopplegget har vært basert på både kvalitative og kvantitative tilnærminger. Dersom Kreftforeningen vil satse videre på å stå for infrastrukturen innenfor klinisk kreftforskning, slik de i stor grad gjør i dag, må kontorene koordineres på en mer systematisk måte. På ett nivå kan dette gjøres ved å bidra til at det finnes felles faste møtesteder for de ansatte ved kontorene og Kreftforeningen, for eksempel ved å gjenoppta praksisen med årlige møter. Et mer omfattende grep som vil kunne styrke den nasjonale koordineringen, vil være å sentralisere styringsgruppefunksjonen. Å ha en felles styringsgruppe, for eksempel bestående av en representant fra hvert av universitetssykehusene, vil kunne bedre koordineringen mellom kontorene, samtidig som nærheten mellom kontor og kliniske avdelinger kan opprettholdes. Evalueringen gir for det første grunnlag for anbefale at en avklarer hvilken rolle henholdsvis Kreftforeningen og helseforetakenes skal ha. For det andre vil det være nødvendig å finne en balansegang mellom å utnytte samdriftsfordeler kontra nærheten mellom kontor og kliniske avdelinger. Med det menes at samtidig som det er hensiktsmessig å være lokalisert sammen med andre forskningsenheter, er også den gode tilgjengeligheten forskerne har til kontorene, helt avgjørende. For det tredje bør det gjøres avklaringer i forhold til hvorvidt en skal favne breiere enn i dag, det vil si å i større grad enn i dag satse på å få flere sykehus og forskere i regionen på banen. En videre satsing på å opprettholde og videreføre den infrastrukturen som Kreftforeningen har stått for, bør også innebære en styrking av den nasjonale koordineringen. http://hdl.handle.net/2282/478 Title: Evaluering av nye finansieringsformer i Aetat : sluttrapport <br/> <br/>Authors: Lunder, Trond Erik; Løyland, Knut; Møller, Geir; Sannes, Joar <br/> <br/>Abstract: Denne rapporten er sluttrapporten fra prosjektet Evaluering av nye finansieringsformer i Aetat, som Telemarksforsking-Bø har utført på oppdrag fra Aetat Arbeidsdirektoratet. De nye finansieringsformene, som er tatt i bruk i forbindelse med seks tidsavgrensede forsøk, omfatter både interne stykkpris- og bonusbaserte ordninger. I tillegg omfatter de tre eksterne resultatbaserte avlønningsformer. De eksterne ordningene omfatter flere ulike elementer av interesse: (i) to av tiltakene representerer nye formidlingskonsepter, (ii) alle tre etablerer en grunnpris basert på anbudskonkurranse og (iii) alle tre bygger på en bonusbasert finansieringsmodell. Det tas i bruk ulike metodiske innfalsvinkler for å belyse effekten av ordningene. Tidligere er det publisert en arbeidsrapport som i hovedsak bygger på kvalitative intervjuer i utvalgte fylker. I den herværende rapporten samles det inn kvantitative data fra spørreundersøkelser blant brukere av Aetat og deltakere på de eksterne ordningene, samt at det hentes betydelige mengder informasjon fra Aetats ARENA-register. Evalueringen av de interne ordningene tyder på at det er positive effekter av disse. Det gjelder stykkpris for avklaring av yrkeshemmede og bonusordning for rask behandling av dagpengesøknader. Effektiviteten i oppfølgingsarbeidet av yrkeshemmede synes imidlertid å være noe svekket som følge av stykkprisordningen. Evalueringen av de eksterne ordningene tyder på at det ikke har vært noen positive jobbeffekter bortsett fra for KAT-tiltaket, som viser meget gode jobbeffekter sammenliknet med jobbklubber. KAT er imidlertid et dyrt tiltak, og nytte-kostnadsanalyser tyder på at KAT ikke nødvendigvis er et bedre tiltak enn jobbklubber. http://hdl.handle.net/2282/474 Title: Arbeids- og fritidstiltak for mennesker med psykiske lidelser : evaluering av det lokale arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse : sluttrapport <br/> <br/>Authors: Flermoen, Solveig <br/> <br/>Abstract: Hovedmålsettingen med prosjektet er å evaluere iverksetting av Opptrappingsplanen på lokalt nivå når det gjelder å legge til rette for at brukere med langvarige psykiske lidelser får muligheter til å delta i meningsfylt virksomhet knyttet til både arbeid og fritid. Dette er tiltak som krever medvirkning fra flere instanser på ulike forvaltningsnivå. Oppmerksomheten rettes mot hvordan slike tiltak praktiseres, og på virkninger av tiltakene.