http://hdl.handle.net/2282/544 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/556 Title: Evaluering av prosjektet “Forsøk med tidlig start av 2. fremmedspråk” : sluttrapport <br/> <br/>Authors: Speitz, Heike; Simonsen, Torill; Streitlien, Åse <br/> <br/>Abstract: Telemarksforsking-Notodden har etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluert det nasjonale prosjektet “Forsøk med tidlig start av 2. fremmedspråk” fra høsten 2005 til våren 2007. På landsbasis deltok 12 skoler i prosjektet. Det er skrevet to delrapporter i løpet av 2006. Rapporten som nå foreligger, er sluttrapporten fra evalueringen. Rapporten består av to hovedperspektiver − utviklingen på feltet “tidlig start” i et internasjonalt perspektiv og evalueringen av det norske “tidlig start”-prosjektet. Evalueringen bygger på følgende grunnlag: · Dokumenter om og fra “tidlig start”, både nasjonalt og internasjonalt · Intervjuer med rektorer, lærere og elever · Spørreskjema til skolene og foreldre · Observasjon av undervisning i fremmedspråk I evalueringsrapporten gis det innledningsvis et internasjonalt perspektiv på området “tidlig start”. Det konkluderes med at anbefalinger og tendenser de siste årene tydelig går i retning av at elever har stort utbytte av opplæring i minst to fremmedspråk i løpet av barnetrinnet, gitt at det tas hensyn til faktorer som kan ha innvirkning på elevenes utbytte av opplæringen, blant annet når det gjelder metodisk tilnærming, integrering i skolens øvrige program og kontinuitet. Utdanningsdirektoratet stilte skolene i det norske forsøket svært fritt med hensyn til hvilke(t) trinn fremmedspråket/ene ble tilbudt på, hvilke språk som ble tilbudt, timetall, utvalg av elever og hvor timene ble tatt fra. Etter to år med tidlig start i 2. fremmedspråk har skolene kommet fram til sine egne løsninger for organisering og omfang av denne opplæringen. Til tross for forskjellig organisering kan løsningene ved slutten av forsøket kategoriseres i to modeller: introduksjonsmodellen og progresjonsmodellen. Med den første menes kortere eller mindre omfattende opplæring, gjerne i flere fremmedspråk, som har som hovedmål å gi elevene en smakebit på språkene samt bedre språkbevissthet, slik at de lettere kan velge fremmedspråk på ungdomstrinnet. Progresjonsmodellen derimot innebærer mer eller mindre omfattende opplæring over lengre tid og med uttrykte kompetansemål. Evalueringen viser at begge modeller vil kunne danne utgangspunkt for tidligere opplæring i flere fremmedspråk i Norge. Når det gjelder den didaktiske tilnærmingen, viser evalueringen at lærerne var opptatt av å gjøre undervisningen lystbetont og interessant, med høy grad av elevaktivitet. Elevene var svært motiverte for å lære, og trakk fram selve læringen som et av de mest motivasjonsfremmende elementene. Dette medførte at de fleste lærerne det andre året av forsøket stilte med atskillig høyere forventninger til elevene enn i det første året. Et sterkt fokus på en kommunikativ tilnærming til språklæringen kan ha hatt innvirkning på elevenes oppfatning av fagets vanskelighetsgrad. Både fransk, spansk og tysk ble gjennomgående beskrevet som “lette fag” av elevene; spesielt syntes dette å gjelde tysk, hvor elevene pekte på likheter med det norske språket. Lærerne ga uttrykk for at de hadde fått økt kompetanse gjennom deltakelsen i forsøket, både didaktisk og språklig. Med bakgrunn i sine erfaringer fra forsøket, la lærerne særlig vekt på egen kommunikativ kompetanse og fremmedspråkdidaktikk for barnetrinnet som sentrale elementer i etter- og videreutdanning. Rapporten avsluttes med konklusjoner og anbefalinger fra den toårige evalueringen, sett i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Det pekes på viktigheten av systematisk oppfølging i fortsettelsen av forsøket. En effektiv utnyttelse av erfaringene fra forsøket og den omfattende dokumentasjonen som foreligger bør stå sentralt i en eventuell videreføring av tidligere start med flere fremmedspråk. http://hdl.handle.net/2282/555 Title: Den europeiske språkpermen (ELP/PEL) i Norge : et utviklingsprosjekt <br/> <br/>Authors: Speitz, Heike http://hdl.handle.net/2282/554 Title: Enda mer LærerIKT? <br/> <br/>Authors: Johansen, Odd E.; Schaathun, Atle <br/> <br/>Abstract: Telemarksforsking-Notodden og NKS Fjernundervisning har etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet evaluert den versjonen av etterutdanningsprosjektet LærerIKT som ble benyttet i skoleåret 2003-2004 (LærerIKT 03). Dette er fortsettelse av en evaluering vi tidligere har gjennomført av den versjonen som ble benyttet i skoleåret 2002-2003 (LærerIKT 02). Hensikten er primært å vurdere de to versjonene i forhold til hverandre. Evalueringen bygger på et spørreskjema med 49 spørsmål til samtlige deltakere i LærerIKT 03. Skjemaet er nær identisk med det som ble benyttet for deltakere i LærerIKT 02. Av 3550 deltakere var det 868 som besvarte spørreskjemaet. Med en svarprosent på 24 % kan man ikke være sikker på hvor representative svarene er. Det er grunn til å regne med at deltakere som er svært misfornøyd eller svært fornøyd, kan være overrepresentert i materialet. En sammenlikning av informantkarakteristika fra respondentene fra LærerIKT 03 og LærerIKT 03 viste bare små forskjeller. Eventuelle forskjeller i respondentenes vurderinger av LærerIKT kan derfor neppe tilskrives forskjeller mellom informantgruppene, men sannsynligvis forkjeller mellom de to versjonene av Lærer- IKT. Evalueringen vi har gjennomført omfatter både en evaluering av LærerIKT som konsept og en evaluering av effekter som LærerIKT har hatt for deltakerne og for elever av lærerne som har fulgt kurset. Produktevalueringen viser tydelig at LærerIKT 03 har blitt langt bedre mottatt enn forrige versjon. På nær sagt alle områder vi har undersøkt gir respondentene nå uttrykk for større grad av tilfredshet med opplegget enn tidligere. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved: · Den generelle vurderingen av produktet. 70 % av respondentene fra LærerIKT 03 vil anbefale andre å ta kurset, mot 50 % fra LærerIKT 02. Respondentene fra LærerIKT 03 gir dessuten en mer positiv vurdering av nær sagt alle de ulike delene av kurset. · Gjennomføringsmodell. Både gjennomføringsmodellen som helhet og de ulike delene – startsamling, veiledning og gruppearbeid – får mer positiv vurdering fra respondenter som har fulgt LærerIKT 03 enn fra de som fulgte LærerIKT 03. · Læremidlene. Kvaliteten på lærestoffet i kursmodulene blir vurdert som god av 60 % av respondenten fra LærerIKT 03, mot 53 % blant respondentene fra LærerIKT 02. Moduloppgaven er den delen av kursmodulene som de fleste oppgir når det gjelder styrking av deltakernes bruk av IKT i undervisningen. · Læringsplattformen. Deltakerne i LærerIKT 03 ser ut til å ha hatt noe mindre tekniske problemer med læringsplattformen enn deltakerne i LærerIKT 02, men det er fortsatt en relativt høy andel av deltakerne som møter tekniske problemer. 17 % av respondentene fra LærerIKT 03 oppgir at de har hatt alvorlige tekniske problemer med læringsplattformen, mot 21 % fra LærerIKT 02. Fra LærerIKT 03 oppgir dessuten 26 % tekniske problemer ved egen skole, mot 30 % fra LærerIKT 02. Effektevalueringen viser tilsvarende resultater, men ikke med fullt så klare forskjeller mellom de to versjonene av LærerIKT: · Gjennomføring og frafall. Gjennomføringsandelen i LærerIKT 03 er foreløpig (pr. 08.07.04) noe usikker fordi en del deltakere enda ikke har levert alle moduloppgaver. Anslag tyder imidlertid på at gjennomføringsandelen kan bli over 75 %, mot 70 % for LærerIKT 02. Evalueringen viser at de viktigste årsakene til frafall fremdeles er omfattende arbeidsmengde, dårlig støtte eller tilrettelegging ved egne skole, vanskelig IKT-faglig innhold og dårlig oppfølging av veileder. · Lærernivå. Både når det gjelder personlig IKT-kompetanse, samarbeidsrettet kompetanse og undervisningsrettet kompetanse mener respondentene fra LærerIKT 03 at kurset har styrket deres kompetanse. På de aller fleste spørsmålene innenfor disse tre kompetanseområdene gir respondentene fra Lærer- IKT 03 uttrykk for en noe mer positiv vurdering enn respondentene fra Lærer- IKT 02. Resultatene viser dessuten at deltakerne i LærerIKT har en tydelig positiv holdning til bruk av IKT i undervisning og opplæring, respondenter fra LærerIKT 03 i noe høyere grad enn respondenter fra LærerIKT 02. · Elevnivå. Resultatene viser at en betydelig andel av deltakerne i LærerIKT mener at elevene deres benytter datamaskin hyppigere i undervisningen enn tidligere. Blant respondenter fra LærerIKT 03 som rapporterer hyppigere bruk av datamaskin, mener 79 % at økningen skyldes deltaking i LærerIKT. Tilsvarende andel for respondenter fra LærerIKT 02 er 75 %. Resultatene fra våre spørreundersøkelser indikerer at LærerIKT er et godt læremiddel for etterutdanning av lærere, og at versjon 03 er klart bedre enn versjon 02. Ved eventuell videre utvikling av LærerIKT kan det imidlertid være grunn til å legge vekt på enda bedre utnytting av de mulighetene som ligger i nettbasert læring. Det kan videre være grunn til å se nærmere på at bare halvparten av deltakerne mener det IKT-faglige innholdet passer godt til sine forutsetninger. Man bør også vurdere tiltak for å redusere problemene med enkelte veiledere som tydeligvis fungerer dårlig. Bedre støtte og tilrettelegging for deltakerne fra arbeidsgivers side vil også utgjøre en vesentlig styrking for mange av deltakeren. http://hdl.handle.net/2282/553 Title: LærerIKT - en lærerik erfaring? <br/> <br/>Authors: Johansen, Odd E.; Schaathun, Atle; Streitlien, Åse <br/> <br/>Abstract: Telemarksforsking-Notodden og NKS Fjernundervisning har etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet evaluert etterutdanningsprosjektet Lærer- IKT. Oppdraget omfatter både en evaluering av LærerIKT som konsept og evaluering av de effektene LærerIKT har hatt blant deltakerne. I tillegg ønsket departementet en kartlegging av hvilke behov deltakere mener å ha for videre kompetanseutvikling på området. Evalueringen er fokusert på deltakere som gjennomførte LærerIKT i skoleåret 2002/2003 og den versjonen av LærerIKT som ble anvendt dette året. Evalueringen bygger på følgende grunnlag: · Dokumenter fra utviklings- og gjennomføringsprosessen · Intervju med utvalgte medlemmer av ulike grupper i LærerIKT · Intervju med utvalgte rektorer ved skoler med deltakere i LærerIKT · Spørreundersøkelse til 6000 tilfeldig valgte deltakere1 · Spørreundersøkelse til alle veiledere · Spørreundersøkelse til en ”kontrollgruppe” av lærere som ikke har deltatt i LærerIKT eller liknende etterutdanning2 Konseptevalueringen har omfattet evaluering av utviklingsprosessen og av Lærer- IKT som produkt. Når det gjelder utviklingsprosessen, tyder alt på at den valgte organiseringsmodellen og de tiltakene som ble satt i verk, har fungert etter intensjonen. Strategien med å sette sammen grupper hvor ulike miljøer og ulik kompetanse er representert i en og samme gruppe, ser ut til å ha skapt et dynamisk og kreativt arbeidsmiljø som deltakerne har opplevd som svært positivt. Kommunikasjonen i og mellom gruppene har i hovedsak fungert tilfredsstillende. Til tross for noe turbulens, spesielt i starten, har arbeidsprosessen fram til produktet vært vellykket, og man har lagt et godt grunnlag for videre samarbeid på dette området i høgskole- og universitetssektoren og gitt LærerIKT nasjonal legitimitet. Produktevalueringen viser at 50% av deltakerne vil anbefale andre lærere å ta LærerIKT, og 42% mener at innholdet i LærerIKT passer godt til deres behov for å lære mer om IKT og pedagogisk bruk av IKT. Disse tallene kunne man ønsket høyere. Den relativt lave vurderingen av innholdet kan skyldes at behovene i brukegruppen er så varierte at det er vanskelig å tilfredsstille alle med samme læremiddel. Gjennomføringsmodellen får varierende vurdering, men den store vekten på arbeid i grupper bedømmes positivt av de fleste. Veiledningen får mange positive kommentarer, men det er klare indikasjoner på at en del av veiledningen har vært dårlig. Vel halvparten av deltakerne vurderer kvaliteten til kursmodulene som god, og moduloppgavene er den delen som flest deltakere oppgir har styrket deres bruk av IKT i undervisningen. Vel 20% av deltakerne oppgir at de har hatt alvorlige problemer med bruk av læringsplattformen og Skolenettet. Nettbasert kommunikasjon og tilgjengelighet til de nettbaserte ressursene i LærerIKT er neppe fullt utnyttet. Effektevalueringen omfatter studier på lærernivå, elevnivå og skolenivå. Evalueringen på lærernivå viser en gjennomføringsgrad på 70%, noe som er vanlig andel ved denne type nettbasert undervisning. Deltakere som ikke fullførte, oppgir en rekke årsaker. De viktigste ser ut til å være større arbeidsmengden enn forutsatt, manglende støtte og tilrettelegging ved egen skole, vanskelig IKT-faglig innhold samt dårlig oppfølging fra veileder. Stort avvik mellom forespeilet arbeidstid og reelt benyttet arbeidstid ser ut til å ha skapt mye frustrasjon. Deltakerne oppgir at LærerIKT har medført at de nå bruker en rekke programtyper oftere enn tidligere. Det gjelder særlig tekstbehandler, nettleser, e-post og elektroniske konferanser. Dette indikerer en styrking av deltakernes personlige IKTkompetanse. Deltakerne oppgir også at LærerIKT har medført økt medvirkning i felles IKT-relaterte aktiviteter med kolleger i eget klasse-, årstrinn- eller fagteam og i utvikling av IKT-strategier, handlingsplaner og liknende for skolen. Dette er en indikasjon på styrket samarbeidsrettet IKT-kompetanse. Videre oppgir deltakerne at de etter gjennomført LærerIKT bruker datamaskin oftere i egen undervisning. Det gjelder særlig bruk av datamaskin til å samle informasjon, til å lage undervisningsmateriell, til planlegging og gjennomføring av undervisning. Dette er indikasjon på styrket undervisningsrettet IKT-kompetanse. Det er imidlertid felles for alle kompetanseområdene at deltakerne vurderer bidraget fra LærerIKT til å være relativt beskjedent. Evalueringen viser at deltakerne i LærerIKT har klart positive holdninger og innstillinger til bruk av IKT i undervisning. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å avgjøre om dette skyldes LærerIKT – eller om det er personer med positiv holdning som har valgt å delta i LærerIKT. På elevnivå viser resultatene at ca. 30% av deltakerne oppgir at elevenes deres bruker datamaskin hyppigere enn tidligere. Det er en klar økning innenfor svarkategorier som innebærer daglig eller nesten daglig bruk og bruk 1-2 ganger i uken. Om lag 75% av deltakerne som oppgir slik vekst, mener at økningen i høy grad eller i noen grad skyldes LærerIKT. Intervjuer med rektorer for å kartlegge utviklingen på skolenivå bekrefter og utdyper inntrykket fra deltakerne. Lærerne har i økende grad tatt i bruk IKT som et personlig verktøy, og i noe mer varierende grad også i undervisningen. Det er store variasjoner i hvor høy grad elever bruker IKT i det daglige arbeidet i skolen. Økt bruk av IKT til pedagogiske formål i skolen er som regel resultat av flere samvirkende faktorer. Intervjuer med rektorene tyder på at effektene er størst dersom store deler av personalet har god IKT-kompetanse og dersom bruk av IKT inngår som en del av organisasjonsutvikling eller i forbindelse med bruk av en felles læringsplattform for hele skolen. Rektorene vurderer LærerIKT som et godt virkemiddel i slik sammenheng. En kartlegging av hvilke vilkår som er utslagsgivende for at deltakerne skal ta i bruk IKT til pedagogiske formål viser at det er en kombinasjon av flere faktorer. De viktigste ser ut til å være: · Vedlikehold av skolens datautstyr slik at det alltid virker · Oppgradering av skolens datautstyr til tidsmessig standard · Tilgang til kvalifisert teknisk IKT-veiledning når det er behov. I kartlegging av hvilke behov deltakerne i LærerIKT har for videre kompetanseutvikling er det fire områder som peker seg klart ut: · Kunnskap om hvilke undervisningsprogrammer som er tilgjengelig for dine fag · Ferdighet i bruk av konkrete programtyper og utstyr · Praktisk erfaring med å bruke IKT i undervisningen · Kunnskap om elektroniske loggbøker, portefølje og annet for å styre, dokumentere og evaluere undervisningsopplegg.