http://hdl.handle.net/2282/237 Search the Channel search http://teora.hit.no:8443/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/354 Title: De olympiske vinterlekene i 1952 : politisk legitimering og debatt <br/> <br/>Authors: Kvarv, Sture <br/> <br/>Abstract: De olympiske vinterlekene i 1994 på Lillehammer har vært gjenstand for mange forskningsprosjekter, evalueringer og utredninger. Imidlertid finnes det lite forskning på dette arrangementet i Oslo i 1952. I det følgende skal noen av de kulturelle og politiske forutsetningene for vinter-OL i 1952 belyses. Vi skal se nærmere på måtene dette arrangementet ble begrunnet, promotert og legitimert på. Legitimeringen måtte skje både overfor allmennheten, det politiske miljøet og det olympiske miljøet internasjonalt. Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/283 Title: Yrkesroller og fagideologiske brytninger i fysisk planlegging i Norge, 1920-1970 <br/> <br/>Authors: Kvarv, Sture <br/> <br/>Abstract: The purpose of the Ph D. project is to conduct an investigation into the planner’s role in the field of socially motivated modernism in Norway and Sweden in the period 1920–1970. The influential figures among Norwegian planners had their background from the Socialist Architects´ Society and their journal Plan. Plan represented an alternative to the official housing policy and urban planning in the years before the outbreak of World War II. Editorial policies in Plan were important starting points in the establishing of the social-democratic housing policy and urban planning in the post-war period in Norway. The journal Byggmästaren has had a similar influence on the development of the urban planning and the planner’s role in Sweden. The dissertation offers new insights into the political and ideological development of urban planning in Norway and Sweden after 1945. Journals and political documents constitute my most significant sources. In the selection of normative texts from the journals, special weight has been given to the authors’ view of and influence on the role of the urban planner. In addition, the dissertation includes analyses of correspondence (from private archives and those of various associations), programme declarations and proposals for new city plans. The dissertation concludes that a paradigmatic approach to architecture and urban planning has obvious weaknesses, particularly with regard to empirical evidence from the Norwegian context. Such an approach will easily lead to an exaggerated emphasis on temporary ruptures and schisms, whereas elements representing continuity in urban planning (such as social hygienism), remain undervalued. Simultaneously, such an approach runs the risk of not paying sufficient attention to those aspects of the planner’s role that have changed little over time. Continuity, as a significant dimension of modern urban and social planning, became evident in the dual role of the public planner as, on the one hand, a social engineer with an optimistic view of modern development, and, on the other, a kind of social worker. In addition to the dual role, a third role can be identified, a kind of hygiene–care–role. <br/> <br/>Description: Avhandling (dr. ing.) - Arkitekthøgskolen i Oslo, 2003 Tue, 29 Oct 2002 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/194 Title: Tekst og tradisjon : M.B. Landstad 1802-2002 <br/> <br/>Authors: Solberg, Olav; Baklid, Herleik; Fjågesund, Peter <br/> <br/>Abstract: Institutt for kultur- og humanistiske fag ved Høgskolen i Telemark – Bø arrangerte fredag 4. oktober 2002 eit seminar ved 200-årsminnet for folkeminnesamlaren og salmediktaren M. B. Landstad. Landstad som vart fødd i Finnmark i 1802, levde nokre viktige år i Telemark, i Kviteseid og i Seljord. Han gav ut to av dei mest sentrale bøkene på 1800-talet – Norske Folkeviser (1853) og Kirke-Salmebog (1869). Tanken med seminaret var mellom anna å synleggjere breidda i Landstads forfattar- og utgjevingsarbeid, og å sjå Landstads innsats i ein vidare kontekst. Seminarforedraga – enkelte i noko utvida form – ligg med dette føre som trykt publikasjon. Tue, 29 Oct 2002 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/154 Title: Hjertet i hjernen : det biologiske grunnlaget for kjenslene <br/> <br/>Authors: Høystad, Ole Martin <br/> <br/>Abstract: Denne artikkelen handlar om forholdet mellom kjenslene og hjernen, korleis vårt kjensleliv er bestemt og betinga av korleis hjernen biologisk er oppbygd og nevrofysiologisk er sett saman. Artikkelen er ei vidareføring av eller eit tillegg til boka Hjertets kulturhistorie. Frå antikken til vår tid (Spartacus 2003) som handlar om korleis hjertet er blitt oppfatta i ulike kulturar til ulike tider. Utgangspunktet for Hjertets kulturhistorie er Sigrid Undsets kjente – og diskutable – ord om at menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage. I alle kulturar er hjertet metafor og symbol på samvit, kjensler og kjærleik. Hjertet er såleis kongesymbolet på alt vi finn verdfullt menneskeleg, og det er stadig eit ideal å vere trufast mot og følgje hjertet sitt. Bakgrunnen for at hjertet er blitt det sentrale symbolet på kjenslene i vår og andre kulturar, er at hjertet er symptom på kjenslene. Hjertet slår litt heftigare når det er noko vi reagerer emosjonelt på, og dårleg samvit blir opplevd som eit stikk i hjertet. Derfor er hjertet blitt oppfatta som sete og kjelde for kjenslene. I dag veit vi at kjenslene ikkje oppstår i hjertet, at hjertet ytre sett er eit symptom som i enkelte situasjonar og samanhengar reagerer på impulsar frå hjernen. For det er hjernen som styrer kjenslene og sender sine impulsar til ulike kroppsdelar, bl.a. til hjertet som ’får beskjed’ om å slå litt raskare og pumpe ut litt meir blod når det er noko vi reagerer kjenslemessig på. Derfor er det grunnlag for å hevde at hjertet og alt det representerer emosjonelt, eigentleg sit i hjernen. Det er grunnlaget for ein slik påstand og hjernens rolle i vårt kjensleliv denne artikkelen handlar om, der eg særleg tar for meg ein del av den naturvitskaplege litteraturen om kjenslelivet. Fri, 29 Oct 2004 22:58:59 GMT