<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
  <channel>
    <title>DSpace Collection: Institutt for økonomi og informatikk</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/239</link>
    <description />
    <textInput>
      <title>The Collection's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>search</name>
      <link>http://teora.hit.no:8443/dspace/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>On the integration of object-based models and field-based models in GIS</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/442</link>
      <description>Title: On the integration of object-based models and field-based models in GIS
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Kjenstad, Kjell
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: This paper proposes a common base-model for the classical object-based and field-based conceptual models in GIS. The model, which is called the PGOModel or 'Parameterized Geographic Object Model', is given a formal definition by using the UML modelling language. Within the scope of the paper, it has been shown that the PGOModel encompasses the classical object-based and field-based models. Two extensive examples demonstrate the application of the PGO model. The PGOModel seems ontologically well founded, except for the so-called PGOAtom concept.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Senglasiale paleogeografiske rekonstruksjonsmodeller testet på utvalgte områder i Norge</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/441</link>
      <description>Title: Senglasiale paleogeografiske rekonstruksjonsmodeller testet på utvalgte områder i Norge
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Kjenstad, Kjell
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Avhandlingen tar for seg prinsipper for rekonstruksjon av&#xD;
senglasiale paleogeografiske forhold med spesiell vekt på&#xD;
rekonstruksjon av havnivå og breoverflate. Disse elementene&#xD;
rekonstrueres ved hjelp av ulike matematiske modeller som&#xD;
kalibreres ved hjelp av tilgjengelig feltinformasjon. Slike&#xD;
modeller kan både benyttes til systematisering av felt&#xD;
informasjon i tid og rom, og til datering av isrecessjonen&#xD;
innenfor et område. Praktisk anvendelse av modellene skjer ved&#xD;
hjelp av datamaskiner, fortrinnsvis med grafisk periferiutstyr&#xD;
til å presentere resultatene på kartform. Det gis korte&#xD;
sammendrag av de enkeltartiklene som inngår i avhandlingen.
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Description: Avhandling (dr. scient.) - Universitetet i Oslo, 1984.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 1983 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Reiselivsundersøking i Setesdal 2006</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/411</link>
      <description>Title: Reiselivsundersøking i Setesdal 2006
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Aasmundsen, Anne; Isaksen, Per Oddvar Marheim; Prestholdt, Ragnar
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Denne gjesteundersøkinga er ei oppfølgjing av tilsvarande undersøking i 2004. Undersøkinga&#xD;
var gjennomført som ei spørjeundersøking blant turistane i Setesdal i juli og august 2006.&#xD;
Både gjennomføring og innhald i spørjeskjemaet er i hovudsak i tråd med undersøkinga for&#xD;
2004. Ein ser at det er godt samsvar mellom resultata i dei to undersøkingane, noko som gir&#xD;
eit solid grunnlag for å vurdere marknaden i Setesdal om sommaren. Dei fleste turistane i&#xD;
Setesdal kjem frå Noreg, Nederland, Tyskland og Danmark. Nytt i denne undersøkinga er at&#xD;
det er fleire nederlendarar enn tyskarar i materialet. Dette samsvarar med SSB sin&#xD;
feriestatistikk for Agderfylka, der nederlendarar utgjorde flest reisande i juli. Ein kan, om&#xD;
mogleg, sjå starten på ein ny trend, der nederlandske turistar er spådd å auke i åra framover.&#xD;
Tala avviker likevel frå den nasjonale statistikken som viser at tyskarar er den største gruppa&#xD;
av utlendingar i Noreg både på sommaren og totalt i 2006. Mykje tyder på at Rv9 gjennom&#xD;
Setesdal er godt etablert som reiserute frå ferjesambandet på Sørlandet, og for mange er&#xD;
Setesdal første stopp på rundereisa i Noreg og truleg første møte med norsk natur. Relativt&#xD;
kort opphald på 2-3 dagar, bruk av eigne køyretøy og tilbakemeldingar på at Setesdal er lett å&#xD;
kome til eller passar godt i reiseruta, stadfestar at mange er på veg gjennom Setesdal. Likevel&#xD;
er det opplevinga av vakker natur og naturaktivitetane dei fleste verdset mest og har størst&#xD;
forventningar til i Setesdal. Dette må sjåast i samanheng med anna kunnskap om utanlandske&#xD;
turistar i Noreg, der natur, landskap og oppleving av stille og ro er viktige faktorar i val av&#xD;
Noreg som ferieland. Positive tilbakemeldingar tyder på at Setesdal har hatt ei god utvikling&#xD;
og har eit godt tilbod innan naturaktivitetar. Særleg er det dei mindre krevjande aktivitetane&#xD;
(mjuke aktivitetar) som vandring, fisking og sykling som har størst oppslutnad.&#xD;
Marknadsføringa, anten via nøgde gjester, eller bruk av internett, synest å bli viktigare og&#xD;
viktigare for alle reisande, og er såleis i tråd med det vi veit om bruk av informasjonskjelder.&#xD;
At utlendingane i tillegg nytter brosjyrar og reisehandbøker, kan tyde på at dei har vore i&#xD;
kontakt med turoperatørar via messer eller anna.&#xD;
Undersøkinga hadde eigne spørsmål for besøkande til Hovden. I dette kjem det fram at&#xD;
utlendingane oppheld seg lenger på Hovden enn nordmenn, med respektive tre dagar og ein&#xD;
dag. Det er framleis naturaktivitetane, og særleg fjellvandringar, som har størst oppslutnad&#xD;
blant turistane. Dei er generelt svært godt nøgd med mottakinga og gjestfridomen, men&#xD;
målber misnøye med byggeaktiviteten omkring Hovden.</description>
      <pubDate>Sun, 29 Oct 2006 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Bygg nettverk – stå på! : en studie av entreprenørielle prosesser i Buskerud, Telemark og Vestfold</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/271</link>
      <description>Title: Bygg nettverk – stå på! : en studie av entreprenørielle prosesser i Buskerud, Telemark og Vestfold
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Hovland, Nils Per
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Dette er en undersøkelse som går på hvordan 16 nystartede, innovative foretak utvikler seg.&#xD;
Foretakene er alle kunder hos Innovasjon Norge og lokalisert i BTV-regionen (Buskerud,&#xD;
Telemark og Vestfold fylker). De er registrert i Foretaksregisteret i perioden 1999-2005. Så&#xD;
godt som alle starta utviklingsarbeidet 1-5 år før registreringstidspunktet.&#xD;
Undersøkelsen er et samarbeid mellom en faglærer og studenter på årsstudiet i Innovasjon og&#xD;
Entreprenørskap ved Høgskolen i Telemark, der studentene først og fremst utførte feltarbeidet&#xD;
og skreiv sine rapporter. Intervjuene blei foretatt ved besøk hos bedriftene. Studentrapportene&#xD;
er konfidensielle. Denne rapporten redegjør nærmere for metode og problemstillinger, gjengir&#xD;
resultater fra feltarbeidet, analyserer regnskaper og konkluderer på sentrale funn.&#xD;
Den sentrale problemstilling i undersøkelsen er formulert slik:&#xD;
Hvordan foregår utviklingsprosessen til en innovativ forretningsidé? Hvilke&#xD;
beslutninger er iverksatt, hvilke ressurser er brukt og hvordan er prosessen finansiert?&#xD;
Kort om viktige funn i undersøkelsen: Det er stor spennvidde blant de 16 når det gjelder forretningsidé, produkt, organisering&#xD;
og marked. Utvalget er delt i to: foretak som har produkter med avansert teknologi&#xD;
(Htek, 8 bedrifter) og produkter med enkel teknologi (Ltek, 8 bedrifter). Det er på&#xD;
noen områder betydelige forskjeller mellom de to gruppene. Disse kommer tydelig&#xD;
fram når det gjelder utviklingstid, bruk av eksterne investorer, internasjonal&#xD;
orientering, bruk av pilotkunder og økonomisk status 2005. På andre områder virker det som om entreprenørutfordringene er mer uavhengig av&#xD;
hvilen type prosjekt det dreier seg om. Dette gjelder for eksempel: Forholdet til familie og venner: Gode støttespillere som kan yte hjelpende&#xD;
hånd, men bør ikke involveres i økonomisk risiko. Beslutningsstrategi: Bygge nettverk og lage framdriftsplan. Beslutningsgrunnlag: God ”magefølelse” i kombinasjon med kjente&#xD;
styringsverktøy. Store utfordringer: Overbevise og vinne tillit. Møte finansielle problemer: Gjøre ting sjøl og være godt forberedt. Htek-bedriftene har investert betydelige beløp i utviklingsarbeid. Disse arbeidene er i stor grad aktivert i balansen. Alle bedriftene i gruppa hadde negativt driftsresultat i &#xD;
2005. Den finansielle og likviditetsmessige situasjonen var for de fleste mer&#xD;
tilfredsstillende. Ltek-bedriftene har brukt langt mindre både av tid og penger på utvikling. 4 av de 8 er&#xD;
registrert i 2005 og har knapt nok kommet i drift. Driftsresultatene er med ett unntak&#xD;
positive, men beløpene er – igjen med ett unntak - små. Ut fra det som kom fram under intervjuene er det rimelig å framheve følgende råd fra&#xD;
entreprenørene til den som vi prøve seg på dette feltet: Bygg nettverk – gir kompetanse (også komplementær) og ressurstilgang. Stå på – gjør sjøl det du kan/kan makte, vis entusiasme og ikke gi opp.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

