http://hdl.handle.net/2282/249 Search the Channel search http://teora.hit.no:8443/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/219 Title: Hovedfagsoppgaver i forming Notodden 1976-1999 : faglig innhold sett i lys av det å forme <br/> <br/>Authors: Melbye, Ella <br/> <br/>Abstract: Denne rapporten inneholder en studie av faglig innhold i 180 hovedfagsoppgaver i forming som er gjennomført ved Telemark Lærerhøgskole/Høgskolen i Telemark i tidsrommet 1976 – 1999. Analysen er utført ut fra perspektivet det å forme, der problemstillingen har vært: Hvilke karakteristika ved innhold, formingsprosesser, forståelsesperspektiv og utviklingstendenser kan avdekkes? Oppgavene dokumenterer at praktisk-estetiske og skapende handlinger i forming karakteriseres av et samspill mellom kandidatenes indre verden, egen fysisk handling og den ytre materielle verden forstått som både kultur og natur. I dette møtet foregår det en transformasjon av både det konkrete materialet og mennesket selv. Under forutsetning av ekte engasjement fra den som deltar, skjer det kunnskapsutvikling og læring. Gjennom kandidatenes egen oppmerksomhet, intensjoner og deres praktisk, estetiske og kreative handlinger tolker de seg til mening. Formingsproduktene kan sees som et resultat av tolkningen og er uttrykk for kandidatene selv i gitte situasjoner og tid. Kandidatene perspektiverer eller kombinerer formingsprosesser med kunstfaglig og pedagogisk teori, og i noen grad utprøving i skoleverket. Til slutt drøftes det å forme ut fra forståelsene: Det å forme sett i lys av ytre og indre verden, Det å forme sett som kunst- og kulturformidlingsprosesser, Det å forme sett i lys av den dobbelte didaktikk. Tue, 29 Oct 2002 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/205 Title: "Kunnskapens tre har røtter..." : praksisfortellinger fra barnehagen : en FOU-rapport <br/> <br/>Authors: Thorbergsen, Eli; Lindquist, Hein; Strømmen, Kari; Hansson, Eidbjørg Sandnes <br/> <br/>Abstract: ”Kunnskapens tre har røtter” en basert på et FOU- arbeid gjennomført av fire faglig tilsatte ved Høgskolen i Telemark. I rapporten drøftes sammenhengen mellom teorifeltet og praksisfeltet innen førskolelærerutdanningen og læringsaspektet i bruk av en praksisnær kvalitativ tilnærming i forsknings- og utviklingsarbeid. Praksisfortellingsbegrepet blir i rapporten definert og beskrevet som fortellinger fra praksisfeltet, og som stiller særlige krav til fortellerens forskningsetiske holdning ved innsamling og transformering av praksisopplevelsen fra virkelig hendelse til fortelling om praksisfeltet. Det presenteres faglige analyser av åtte praksisfortellinger i rapporten. Ulikheter i fortellingene og forskjellig fokus i analysene vil gi et innblikk i barnehagens faglige mangfold. Rapporten konkluderer med at faglærere i profesjonsutdanningen kan styrke egen faglig kompetanse gjennom bruk av praksisfortellinger, og at praksisfortellinger kan fungere som grunnlag for faglige analyser med relevans for førskolelærerutdanningen. Tue, 29 Oct 2002 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/198 Title: Hovedfagsstudium i forming 25 år <br/> <br/>Authors: Melbye, Ella <br/> <br/>Abstract: Hovedfagsstudiet i forming ble opprettet 1976. Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning markerte at studiet var 25 år i forbindelse med Forskningsdagene den 27.9.2001. Arrangementet bestod av utstillinger, forelesninger og en festmiddag. Med dette skriftet følger vi opp markeringen. Skriftet vil samtidig være et festskrift og en takk til Ingvar Sundvor som ved utgangen av 2001 gikk av for pensjon. Han fikk det faglige ansvaret for studiet da det startet og hadde den daglige ledelsen til 1988. Fra 1978 hadde han det overordnede fagansvaret som undervisningsleder/ avdelingsleder ved Formingslærerskolen, Telemark lærerhøgskole og dekan for Avdeling for estetiske fag og folkekultur, Høgskolen i Telemark fram til høsten 2000. Sundvor har med stor interesse, idérikdom, iver og kunnskap vært en pådriver for faget forming siden han ble tilsatt ved Statens sløyd- og tegnelærerskole i 1962. Bl.a. har dette kommet hovedfagsstudiet, studenter, kolleger og samarbeidspartnere til gode. Vi er ham stor takk skyldig! I skriftet publiseres forelesningene som ble holdt i september; artikkel 2 - 6. Disse rammes inn av en artikkel som forteller om bakgrunn for hovedfagsstudier ved pedagogiske høgskoler - artikkel 1, og en artikkel om bakgrunn og ønskemål for studiet; artikkel 7. Mon, 29 Oct 2001 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/193 Title: Fra forming til kunst og håndverk : fagutvikling og skolepolitikk 1974-1997 <br/> <br/>Authors: Kjosavik, Steinar <br/> <br/>Abstract: Mønsterplanen fra 1971/74 hadde fjernet oppdelingen av formingsfaget etter materialer og erstattet disse med ni arbeidsområder. Debatten om hvor hensiktsmessig denne inndelingen var, både i grunnskolen og i lærerutdanning, fortsatte helt fram til neste Mønsterplan, M85. Det kan reises spørsmål ved om formingsfaget noen gang fant sin form. Etter hvert synes bilde, skulptur og bruksform å utkrystallisere seg som sentrale arbeidsområder, og disse ble også ført videre da faget ble kunst og håndverk. Debatten om forming gjaldt også hva som skulle stå sentralt i fagets mål og innhold. Både de som la vekt på materialer og håndverk, de som holdt fram skapende arbeid var det vesentlige og de som la vekt på visuell kommunikasjon, mente å ha vektige argumenter. Prosessen fram til ny Mønsterplan i 1985, ble lang og komplisert. Både planarbeid og høringsuttalelsene viser at det på langt nær var enighet i fagmiljøet om mål og innhold i faget. Den endelig planen ble utformet av departementet der statsråden selv deltok i arbeidet. Planen skiller seg fra M74 bl.a. ved en større vekt på en felles ramme for undervisningen i norsk grunnskole. Samtidig ble det lagt stor vekt på lokal tilpasning. En av intensjonene i planen var en styrking av relasjonen mellom skole og lokalsamfunn. Både den midlertidige utgaven, M85, og den endelige utgaven, M87, ble kritisert for å være for ambisiøse. Lærerorganisasjonene kritiserte særlig misforholdet mellom planens krav og rammevilkårene i skolen og mange lærere sendte planen tilbake til departementet. Det totale timetallet i skolen ble øket, men økningen kom ikke formingsfaget til gode. Relativt sett ble formingsfaget dermed svekket i forhold til det samlede timetallet. Dette skjedde til tross for at departementet hadde framholdt betydningen av praktiske arbeidsoppgaver i skolen. 1990-årene ble reformenes ti-år med store forandringer i skolepolitikken og synet på skolens oppgave. Lokal tilpasning ble tonet ned til fordel for sentraldirigering og felles lærestoff. Skolen skulle igjen være "et sted å lære", og tradisjonelle skoleverdier som flid og strev ble trukket fram i lyset. Utdanningsminister Gudmund Hernes ønsket selv en forandring av formingsfaget som han mente hadde vært for mye preget av tilfeldigheter og aktiviteter uten klare mål. Han ønsket dessuten å legge større vekt på kulturstoffet og skolens oppgave som kulturformidler. Også formingslæreres egen organisasjon, Landslaget forming i skolen, ønsket å komme bort fra fagbetegnelsen "forming". I arbeidet med ny læreplan ble det tidlig klart at forming skulle erstattes med et nytt fag, kunst og håndverk. Både kunsthistorisk stoff og materialer og teknikker skulle tydeligere fram. Det kan synes underlig at departementet og landslaget her var helt på linje, mens store deler av og særlig høgskolemiljøene var mot. Planen for kunst og håndverk forandret seg fra høringsutkast til endelig plan. Høringsutkastet ble kritisert for å være for ambisiøst. Stoffet var for vanskelig og for detaljert, og det var for liten plass for elevens skapende arbeid. En "opprettingsgruppe" gjorde betydelige forandringer. Strukturen i innholdet ble forandret til "bilde – bildekunst" og "skulptur og bruksform", men faginnholdet var fortsatt svært omfattende. Fagprofilen ble endret slik at praktisk skapende arbeid ble langt tydeligere og den kognitive dimensjonen redusert. Likevel er det grunn til å hevde at faget hadde forandret seg fra den første Mønsterplanens vekt på affektive målformuleringer og skapende prosesser, til et fag der det tydeligere enn i noen læreplan etter krigen gjøres klart hva elevene skal lære, og der kognitive prosesser står mer sentralt enn noen gang. Tue, 29 Oct 2002 22:58:59 GMT