<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" version="2.0">
  <channel>
    <title>DSpace Collection: Institutt for sosialfag</title>
    <link>http://hdl.handle.net/2282/255</link>
    <description />
    <textInput>
      <title>The Collection's search engine</title>
      <description>Search the Channel</description>
      <name>search</name>
      <link>http://teora.hit.no:8443/dspace/simple-search</link>
    </textInput>
    <item>
      <title>Nye perspektiver på sosialarbeideres samfunnsoppdrag</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/380</link>
      <description>Title: Nye perspektiver på sosialarbeideres samfunnsoppdrag
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Kroken, Randi
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Nye ansvarlighetsformer vokser fram som følge av økende&#xD;
fokus på økonomisering og effektivisering i moderne velferdsorganisasjoner.&#xD;
Flere studier viser at helse- og sosialarbeidere&#xD;
oversvømmes av ansvar, mens aktører på administrativt&#xD;
– og politisk plan i offentlige organisasjoner avgrenser&#xD;
seg og delegerer etiske og moralske dilemmaer til yrkesutøvere&#xD;
som selv ikke har den samme mulighet for avgrensing.&#xD;
Endringer i moderne velferdsorganisasjoner utfordrer det&#xD;
sosiale arbeidets selvforståelse på nye måter. Det er derfor&#xD;
grunn til å spørre hvordan sosialarbeidere skal forstå sitt&#xD;
samfunnsoppdrag.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Dersom moralsk ansvar omformes til teknisk ansvar</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/379</link>
      <description>Title: Dersom moralsk ansvar omformes til teknisk ansvar
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Kroken, Randi
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: For ansatte i helse – og sosialsektoren, som står i et ansikt til&#xD;
ansikt med brukerne, – er ansvar å imøtekomme konkrete&#xD;
og personlige hjelpebehov. For ledere og politikere dreier&#xD;
derimot ansvar seg om budsjettsstyring og oversikt over&#xD;
mer abstrakte forhold. Disse motsetninger i oppfatningen&#xD;
av ansvar tematiseres ikke i offentlig forvaltning, – men skjer&#xD;
på stilltiende og skjulte måter. Dette utfordrer helse- og sosialarbeidere:&#xD;
For hvordan kan de formidle det moralske ansvar&#xD;
i møtene med sårbare og utsatte mennesker?</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>"Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo.." : om ugifte mødre og fødehjem i Telemark i perioden 1916-1965</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/299</link>
      <description>Title: "Et sted hvor hun kan finne seg til rette og bo.." : om ugifte mødre og fødehjem i Telemark i perioden 1916-1965
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Hvalvik, Sigrun; Young, Ellinor
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Ugifte mødre utgjorde en relativt ensartet gruppe i perioden 1916-1965, også i Telemark.. De&#xD;
aller fleste arbeidet i tjenesteytende arbeid uten krav til utdannelse. Fedrene til barna som ble&#xD;
født utenfor ekteskap tilhørte i overveiende grad den samme sosiale klassen som mødrene.&#xD;
De var arbeidere på fabrikker, anlegg, i skogen og på gårdsbruk.&#xD;
Utviklingen fra hjemmefødsler til fødsler som fant sted i ulike typer institusjoner av både&#xD;
privat og offentlig karakter, skjøt fart i Telemark som ellers i landet på 1900 tallet. Blant&#xD;
disse institusjonene var private fødehjem ledet av jordmødre. De fantes i ulike varianter i&#xD;
bygd og by. I Skien ble det etablert en rekke fødehjem fra 1920 tallet og framover. I&#xD;
Porsgrunn derimot kom det første fødehjemmet på begynnelsen av 1950 tallet.&#xD;
Fødehjemmene tok i mot gifte som ugifte fødende; noen av dem skilte seg ut ved å ta i mot&#xD;
ugifte kvinner fra andre deler av landet, spesielt på 1950 tallet. Overfor særlig de ugifte&#xD;
mødrene ivaretok fødehjemmene en rekke funksjoner. De ble et slags midlertidig tilfluktssted&#xD;
for kvinnene og etter hvert barna. De fungerte som arbeidssted, oppdragelses- og&#xD;
opplæringssted, men også som et rent, pent og fredelig hjem med muligheten for fellesskap og&#xD;
samvær med andre kvinner. Fødehjemmene hadde dessuten ofte en aktiv rolle i forhold til de&#xD;
barna som kvinnene enten valgte eller ble tvunget til å gi fra seg. Fødehjemmene hadde en&#xD;
aktiv rolle til langt inn i 1960 årene i Telemark.</description>
      <pubDate>Sat, 29 Oct 2005 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
    <item>
      <title>Tvetydige barn : om barneemigranter i et historisk komparativt perspektiv</title>
      <link>http://hdl.handle.net/2282/275</link>
      <description>Title: Tvetydige barn : om barneemigranter i et historisk komparativt perspektiv
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Eide, Ketil
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Description: Avhandling (dr. polit.) - Universitetet i Bergen, 2005</description>
      <pubDate>Fri, 29 Oct 2004 22:58:59 GMT</pubDate>
    </item>
  </channel>
</rss>

