http://hdl.handle.net/2282/453 Search the Channel search http://teora.hit.no/dspace/simple-search http://hdl.handle.net/2282/560 Title: Næringsanalyse Hallingdal <br/> <br/>Authors: Vareide, Knut <br/> <br/>Abstract: Hallingdal har hatt en forholdsvis stabil befolkning de siste årene, mens andre sammenliknbare distriktsregioner har hatt nedgang. Ser vi bak befolkningstallene, ser vi imidlertid at regionen har ganske stor netto utflytting til andre regioner, og folketallet har holdt seg oppe på grunn av innvandring fra utlandet. Hallingdal har hatt en forholdsvis god vekst i antall private arbeidsplasser i forhold til resten av landet. Det har vært høy vekst i tjenesteytende næringer, bygg og anleggsnæringen og innen handel, men nedgang i den viktige hotell og restaurantnæringen. Hallingdal har også hatt ganske stor nedgang i antall offentlige arbeidsplasser. Hallingdal har nesten like mange arbeidsplasser som sysselsatte, og underskuddet på arbeidsplasser har blitt redusert de siste årene. Innbyggerne har imidlertid ikke så gode muligheter til å pendle ut av regionen, og regionen er en av få regioner med synkende andel utpendling. I rapporten har vi også presentert resultater fra attraktivitetsbarometeret for regioner og kommuner. Attraktivitetsbarometeret tar utgangspunkt i flytting mellom regioner i Norge i perioden 2002-2006, og måler regioners evne til å trekke til seg innbyggere utover effekten av endringer i antall arbeidsplasser. Med denne definisjonen, kommer Hallingdal ut som en forholdsvis lite attraktiv region. Utflyttingen til andre regioner er høyere enn utviklingen i antall arbeidsplasser skulle tilsi. Dette gjelder alle kommunene i Hallingdal. En vesentlig årsak til dette er at Hallingdal er forholdsvis isolert når det gjelder arbeidsmarkedet, og at det dermed er dårlige muligheter for befolkningen til å pendle til andre regioner. Antall nyetableringer i Hallingdal har vært lavt de siste årene, sammenliknet med andre regioner på Østlandet. Andelen vekstbedrifter er høyt i Hallingdal. Regionen er blant de beste regionene på Østlandet når det gjelder vekst i næringslivet. Næringslivet i Hallingdal hadde litt dårligere lønnsomhet i næringslivet enn gjennomsnittet i 2006, men har hatt bedre lønnsomhet tidligere. Den samlede næringsutviklingen i Hallingdal, målt med næringslivsindeksen, som er basert på nyetableringer, vekst, lønnsomhet og størrelse i næringslivet, er bedre enn middels av norske regioner i 2006. I de foregående årene var også næringsutviklingen bedre enn gjennomsnittet. Hallingdal er kjennetegnet av en forholdsvis god næringsutvikling, men samtidig lav attraktivitet, som fører til høy utflytting. Den lave attraktiviteten er dermed hovedutfordringen for regionen. Samtidig er Hallingdal en forholdsvis isolert region, som derfor er avhengig av en positiv utvikling i antall arbeidsplasser i egen region. Regionen må dermed enten ha en høyere vekst i egne arbeidsplasser enn gjennomsnittet, eller få bedre kommunikasjoner som reduserer reisetid til arbeidsmarkeder utenfor regionen, for å unngå fortsatt utflytting. Wed, 19 Mar 2008 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/559 Title: Fakta om folk og næringsliv i Grenland : pr 15 mars 2008 <br/> <br/>Authors: Vareide, Knut <br/> <br/>Abstract: Veksten i befolkningen i Grenland har vært avtakende de siste årene. Dette skyldes at regionen har gått fra netto innflytting fra andre regioner i landet, til netto utflytting. Fødselsoverskudd og innvandring fra utlandet gjør at det likevel er en vekst i befolkningen. Veksten er imidlertid lavere i Grenland, enn andre regioner det er naturlig å sammenlikne seg med. Det er et underskudd på unge voksne mellom 20 og 35 år, mens det er overvekt av femtiåringer. De unge voksne flytter i økende grad ut av regionen. Det er forholdsvis mange nyetableringer i Grenland. I 2007 ble det etablert 8,6 nye bedrifter pr 100 eksisterende. Dette plasserer Grenland som nummer 13 av 83 regioner i landet. Dette er en forbedring fra de foregående årene. Grenland har en gunstig bransjestruktur for å oppnå mange nyetableringer, og en stor og voksende befolkning. Selv om vi korrigerer for dette, er likevel etableringsfrekvensen i Grenland ganske høy i 2007. Fri, 14 Mar 2008 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/515 Title: Nyetableringer i Telemark <br/> <br/>Authors: Vareide, Knut <br/> <br/>Abstract: I denne rapporten har vi analysert nyetableringene i Telemark, for å vurdere etablerings­aktiviteten i fylket. Antall nyetableringer er spesielt vurdert i forhold til etablerings­frekvensen – dvs antall nyetableringer i forhold til bestanden av foretak. Vi har sett på etableringsfrekvensen både på fylkes-, region- og kommunenivå. Etableringsfrekvensen i Telemark ligger under gjennomsnittet i Norge. Dette gjennomsnittet blir imidlertid trukket sterkt opp av Oslo, og Telemark er nummer ti av 19 fylker i 2007, noe som plasserer Telemark i midten blant fylkene. Dette er bedre enn de seks foregående årene, da Telemark var på plass nummer 12 blant fylkene. Grenland har høyest etableringsfrekvens, fulgt av Vestmar. Vest- og Midt-Telemark har lavere etableringsfrekvens. Av kommunene har Porsgrunn høyest etableringsfrekvens, fulgt av Kragerø, Tinn og Seljord. Antallet foretak som er tatt ut av registrene er forholdsvis lavt i Telemark. Dermed kommer fylket ganske bra ut dersom vi måler vekst i antall bedrifter. Da er veksten i antall foretak i Telemark den femte høyeste blant fylkene. I rapporten har vi analysert hva som er årsaken til de regionale variasjonene i etablerings­frekvensen i Norge. En stor del av disse variasjonene skyldes forskjeller i bransjestruktur. Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen i ulike bransjer. Områder som har en stor del av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil dermed automatisk få en høy etableringsfrekvens. I Telemark er bransjestrukturen slik at etableringsfrekvensen normalt vil ligge under landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt i Vest-Telemark. Grenland er den eneste av regionene hvor bransjestrukturen er nøytral, dvs slik at den ikke tilsier verken høy eller lav etableringsfrekvens. Befolkningsvekst og befolkningsstørrelse har også betydning for etableringsfrekvensen. Regioner og kommuner med befolkningsvekst vil ha den tendens til å ha høyere etableringsfrekvens, og regioner med stor befolkning likeså. Dette virker også negativt for mange kommuner i Telemark, og for Telemark som fylke. Grenland får imidlertid positiv stimulans fra befolkningsvekst og størrelse, mens spesielt Vest-Telemark blir svekket av nedgang i befolkning og spredtbygd bosetting. Når vi tar alle forhold i betraktning – bransjestruktur, befolkningsvekst og befolknings­størrelse – er etableringsfrekvensen i fylket høyere enn en skulle forvente. Dette er ulikt konklusjonen av en tilsvarende analyse i 2006, hvor etableringsfrekvensen i Telemark var lavere enn forventet. Kommuner som Seljord, Fyresdal, Tinn og Porsgrunn har langt flere nyetableringer en forventet, ut fra bransjestrukturen og befolkningsveksten i disse kommunene. Mon, 29 Oct 2007 22:58:59 GMT http://hdl.handle.net/2282/513 Title: Næringsanalyse for Tinn <br/> <br/>Authors: Vareide, Knut <br/> <br/>Abstract: Tinn har hatt en nedgang i folketallet de siste årene. Nedgangen skyldes først og fremst at folk flytter fra Tinn til andre deler av landet. Næringsstrukturen i Tinn kjennetegnes med relativt stor andel av sysselsettingen i industrien og lite handel og tjenesteyting. Antall arbeidsplasser i Tinn har gått litt ned de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig nedgang i industrien. Nedgangen i antall arbeidsplasser i Tinn kan forklare noe av den store utflyttingen fra kommunen, men utflyttingen er større enn hva nedgangen i arbeidsplasser skulle tilsi. Dette indikerer at kommunen ikke er attraktiv som bosted. Faktorer som trekker ned attraktiviteten, er at kommunen har dårlige pendlermuligheter, ettersom det er relativt langt til større arbeidsmarkeder. Det har vært ganske stor innvandring de fem siste årene, men det kan se ut til at mange av innvandrerne flytter ut av kommunen etter kort tid. Næringslivet i Tinn har en liten andel vekstforetak i 2006, sammenliknet med andre kommuner. Likevel hadde et flertall av foretakene i kommunen realvekst. Lønnsomheten i næringslivet i Tinn er forholdsvis god. Andelen lønnsomme foretak i kommunen er litt høyere enn landsgjennomsnittet i 2006. Etableringsfrekvensen i Tinn, målt med antall nyregistrerte foretak i prosent av beholdningen av foretak, var forholdsvis lav fram til 2006. Synkende befolkning og en næringsstruktur med få bedrifter i tjenesteytende næringer forklarer dette. I 2007 økte imidlertid antall nyetableringer sterk. Når vi gjør en samlet vurdering av næringsutviklingen i Tinn med næringslivsindeksen, framtrer utviklingen i næringslivet som litt under middels i 2006. Målt over de siste fem årene er næringsutviklingen litt bedre enn gjennomsnittet. Hovedproblemet for Tinn er den store utflyttingen. Ettersom Tinn ligger ganske isolert, vil næringsutviklingen i kommunen være forholdsvis viktig for å bøte på dette. Det vil imidlertid være like viktig å samtidig utvikle attraktiviteten i kommunen, slik at næringslivet får rekruttert eventuell vekst i antall arbeidsplasser. Mon, 29 Oct 2007 22:58:59 GMT