|
||||||||||||||
|
||||||||||||||
Dette emnet tar for seg kunnskapsteoretiske problemstillinger og løsningsforsøk omkring temaet farge - fra antikken til våre dager - og disse burde vise at sannheten om fargene er noe som fremdeles må søkes.
Mange filosofer har fremhevet synssansen som den viktigste, fordi den gir mest kunnskap, både om oss selv og om virkeligheten. Å se er å skjelne farge fra farge. Men hva er farge? Kan vi oppnå kunnskap om fargene? Hva kreves for at dette skal kalles kunnskap?
I tillegg til det teoretiske aspektet er emnet erfaringsnært i den forstand at en rekke fargefenomen som har betydning for teoridannelsen blir demonstrert.
Emnet er delt opp i tre deler:
Del I: Farge som tema i filosofi gjennom historien - gjengir noen av de vanligste filosofiske problemstillingene og oppfatningene angående farge. Det er en bevegelse i oppfatningene: fra antikkens Platon som hevdet at farge så å si er uvirkelig, og derfor noe som mennesket aldri kan vite noe om, til det 20. århundrets positivisme, her representert ved Moritz Schlick, som betraktet farge (og andre såkalte sansedata) som det mest virkelige, og følgelig som noe mennesket kan ha den aller klareste og sikreste kunnskap om.
Del II: Fenomenalisme og fenomenologi - inneholder tre hovedtemaer, nemlig farge og rom, forholdet mellom farge og berøringsfornemmelser (visuelt - taktilt) og spørsmålet om hva farge er.
Del III: Subjektivisme kontra objektivisme - omfatter fargefilosofi i dagens vitenskapelige forskning om farge. Et hovedtema for denne typen fargefilosofi er problemet med å avgjøre om farge eksisterer subjektivt eller objektivt
Deltakerne vil få innføring i sentrale og aktuelle problemstillinger i fargefilosofi og deres løsningsforsøk. Deltakerne vil også få øvelse i å sette sine egne problemstillinger inn i en filosofisk sammenheng og å drøfte mulige løsninger ut fra akademiske krav til grundighet og saklighet.
Studenter med studierett på program eller enkeltemner må hvert semester søke undervisningsopptak til emner i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du lese om studietilbud og opptak til program, eller om muligheten for opptak til enkeltemner med ledig kapasitet.
Det er ikke anledning til å avlegge eksamen i dette emnet uten innvilget undervisningsopptak.
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
14 dobbelttimer med seminarundervisning
Semesteroppgave på ca. 10 sider.
Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk, jf. § 6.1 om karaktersystemet i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.
Emnet har relevans spesielt for filosofistudenter med interesse for erkjennelses – og vitenskapsteori og philosophy og mind, men også for personer som er opptatt av grunnlagstenkning innenfor kunstteori, fysiologi og fysikk (særlig optikk).
Besøksadresse:
4. etg. Niels Treschows hus
Postadresse:
Postboks 1020 Blindern
0315 Oslo
Ekspedisjonstid:
10.00 - 14.00