|
||||||||||||||
|
||||||||||||||
Studiet gir kunnskaper om hovedelementer i arkivteorien, sentrale arkivbegreper og ulike oppfatninger om arkiv - før og nå. Det gjelder blant annet synet på arkivenes egenart: Hva er arkiv, og hvorfor er informasjonen i arkiv enestående i forhold til andre typer av informasjonssamlinger?
Undervisningen dekker både papirbaserte og elektroniske arkiver.
Emnet gir videre innsikt i teorier fra det 20. og 21. århundret om bevaring og kassasjon av arkivmateriale. Det gjelder spørsmålene om hva som skal bevares, hvordan bevaringsvurderingen skal skje, og hvem som skal bestemme. I denne sammenhengen diskuteres også utviklingen av en norsk bevaringspolitikk for arkiver.
Diskusjonen om proveniensprinsippet står også sentralt. Studiet gir kunnskaper om proveniensprinsippets betydning - både i arkivteorien i tradisjonell og historisk sammenheng og i den faglige diskusjonen i de siste tiårene i lys av fremveksten av elektroniske arkiver. Med utgangspunkt i de ulike oppfatningene om dette prinsippet diskuteres nåsituasjonen som en brytningstid i arkivteorien. Hvor dramatiske har de store teknologiske endringene under "IKT-revolusjonen" vært for grunnoppfatningene om arkiv?
Studentene skal gjennom studiet skaffe seg kunnskaper om aktuelle arkivfaglige grunnbegreper og problemer. De skal gjøre seg kjent med ulike oppfatninger om arkiver i nyere norsk og engelskspråklig litteratur, og de skal kunne diskutere disse oppfatningene i lys av eldre og klassisk arkivteori. De skal også ha innsikt i hvordan den nye teknologien påvirker forståelsen av tradisjonelle begreper, problemområder og prinsipper, som dokument, bevaringsstrategier og proveniens. Dessuten skal studentene kunne diskutere tilnærmingsmåter og problemer i forhold til spørsmål om hvilket arkivmateriale som skal bevares, og de skal selv kunne bygge opp gjennomtenkte bevaringsplaner for et avgrenset materiale.
Enkeltemnestudenter kan kun melde seg til emnet fra 21. august.
Studenter med studierett på program eller enkeltemner må hvert semester søke undervisningsopptak til emner i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du lese om studietilbud og opptak til program, eller om muligheten for opptak til enkeltemner med ledig kapasitet.
Generell studiekompetanse
Emnet anbefales tatt som første emne innenfor arkivkunnskap
Deler av semesteremnet i arkivkunnskap
Emnet baserer seg på en kombinasjon av forelesninger (ca. 8 dblt) og seminarundervisning (2 dblt.) knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen og å gi tilbakemelding på faglig fremgang.
Midtveis i semesteret skal det leveres et førsteutkast til essayet samt opponentkommentarer til førsteutkastet skrevet av andre studenter. Alle arbeidene er obligatoriske og leveres i Fronter.
Innleveringsfristene vil bli gjort kjent i detaljert undervisningsplan.
Se Retningslinjer for obligatorisk undervisning ved IKOS
Undervisningen går over hele semestret i henhold til § 4.1. i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Førsteutkast og opponentkommentarer må være innlevert til gjeldende frister for å kunne gå opp til eksamen.
Emnet vurderes med en mappe som innleveres ved slutten av semesteret.
Mappen skal inneholde: En kortoppgave på 1-3 sider og et essay på 6-8 sider.
Oppgavene gjøres kjent ved semesterstart.
Ved innlevering av mappe skal studenten også levere obligatorisk erklæring vedrørende fusk.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.
Det er vanligvis mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til kontaktpunkt for emnet. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.
Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk, jf. § 6.1 om karaktersystemet i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
En student kan klage på karakterfastsettingen og/eller formelle feil ved eksamen.
Studenter som pga gyldig frafall (sykdom o.l.) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres enten senere i samme semester eller tidlig i semesteret etter ordinær eksamen. Dokumentasjon på gyldig fravær må legges ved søknad om utsatt eksamen, jf § 5.5 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
Studenter som har strøket på eksamen og studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Se også studieinformasjon under instituttets hjemmesider
ARKIV1010 inngår sammen med de andre ARKIV-emnene i BA-programmet i Kultur- og idéstudier med arkivkunnskap som studieretning.
ARKIV1010 er også særlig relevant for studenter i samfunnsvitenskap, forvaltningsinformatikk, historie og andre kulturfag.
Besøksadresse:
P.A. Munchs hus 4. etg
Postadresse:
Boks 1010 Blindern
N-0315 Oslo
Ekspedisjonstid:
man-fre: 12:30 - 15:00