|
||||||||||||||
|
||||||||||||||
Emnet gir en grunnleggende innføring i arkivdanningens innhold og
betydning som ledd i virksomheters arbeid og drift. Studiet gir innsikt i viktige arkivrutiner- og systemer, i organisasjonsmessig tilrettelegging og oppbygging og i arkivets funksjon som kunnskaps- og dokumentasjonsgrunnlag. Det omfatter viktige redskaper i arkivdanningen som arkivnøkler og arkivplaner, elektronisk journalføring og Noark-standardene.
Undervisningen gir videre kunnskaper om sentrale lover og bestemmelser som regulerer arkivdanningen i forvaltningen.
Hovedvekten ligger på arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.
Emnet gir også en innføring i den kultur- og samfunnsteoretiske diskusjonen om arkivdanningen. Hvordan har oppfatningene om arkivenes funksjon for arkivskapere endret seg i de siste tiårene? Sentrale temaer her er den nye vektleggingen av arkiver som prosesser og også endringene i synet på arkivar- og arkivkonsulent-profesjonen.
En vesentlig del av studiet har elektronisk arkivdanning som sitt utgangspunkt.
Studentene skal tilegne seg innsikt i sentrale arbeidsprosesser- og rutiner i arkivdanningen. Det har tre sider: Innholdet i prosessene, organiseringen av dem og hvordan man så integrerer arkiv- og dokumentasjonstjenesten i virksomheten for øvrig.
Dette omfatter også dokumentflyt og samarbeidet mellom arkivtjeneste og saksbehandlere.
Videre skal studentene være fortrolige med det lov- og regelverket som omgir og regulerer arkivdanningen. De skal kunne diskutere aktuelle problemstillinger i lys av tradisjonelle arkivfaglige oppfatninger og i lys av relevante lover og regler.
De skal kjenne bestemmelser om arbeidet med arkivnøkler og arkivplaner og selv kunne utarbeide slike redskaper.
Det legges også vekt på å utvikle studentenes bevissthet om og evne til refleksjon omkring arkivdanningen. De skal selv kunne diskutere arkivdanningene både innenfor et forvaltningsteoretisk og et kulturteoretisk perspektiv.
Enkeltemnestudenter kan kun melde seg til emnet fra 21. august.
Studenter med studierett på program eller enkeltemner må hvert semester søke undervisningsopptak til emner i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du lese om studietilbud og opptak til program, eller om muligheten for opptak til enkeltemner med ledig kapasitet.
Generell studiekompetanse
Deler av grunnfag i arkivkunnskap
Emnet baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen og å gi tilbakemelding på faglig framgang.
Midtveis i semestret skal det leveres førsteutkast til essayet samt opponentkommentarer til førsteutkast skrevet av andre studenter. Alle arbeidene er obligatoriske og leveres i Fronter.
Innleveringsfristene vil bli gjort kjent i detaljert undervisningsplan.
Se Retningslinjer for obligatorisk undervisningsaktivitet ved IKOS
Undervisningen går over hele semesteret i henhold til § 4.1. i Forskrifter om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Førsteutkast og opponentkommentarer må være innlevert til gjeldende frister for å kunne gå opp til eksamen.
Emnet vurderes med en mappe som innleveres ved slutten av semestret.
mappen skal inneholde. En kortoppgave på 1-3 sider og et essay på 6-8 sider.
Oppgavene gjøres kjent ved semesterstart.
Ved innlevering av mappe skal studenten også levere obligatorisk erklæring vedrørende fusk.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Det er vanligvis mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til kontaktpunkt for emnet. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.
Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk, jf. § 6.1 om karaktersystemet i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
En student kan klage på karakterfastsettingen og/eller formelle feil ved eksamen.
Studenter som pga gyldig frafall (sykdom o.l.) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres enten senere i samme semester eller tidlig i semesteret etter ordinær eksamen. Dokumentasjon på gyldig fravær må legges ved søknad om utsatt eksamen, jf § 5.5 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
Studenter som har strøket på eksamen og studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.
Se også studieinformasjon under instituttets hjemmesider.
ARKIV1020 inngår sammen med de andre ARKIV-emnene i BA-programmet i Kultur- og idéstudier med arkivkunnskap som studieretning.
ARKIV1020 er også særlig relevant for studenter i samfunnsvitenskap og forvaltningsinformatikk.
Besøksadresse:
P.A. Munchs hus 4. etg
Postadresse:
Boks 1010 Blindern
N-0315 Oslo
Ekspedisjonstid:
man-fre: 12:30 - 15:00