|
||||||||||||
|
||||||||||||
Emnet gir en idéhistorisk innføring europabegrepet. Studenten får kjennskap til de største EU-landenes europapolitikk og fodyper seg i europapolitikken til et utvalgt land eller en region.
I semesterets første del presenteres gjennom forelesninger europabegrepets idéhistorie fra antikken og fram til idag, samt ulike oppfatninger av Europa som enhetlig økonomisk og politisk region.
I semesterets andre del analyseres fem lands europapolitikk i en historisk kontekst. Hvilken tilknytning har Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Spania og Polen hatt til EEC/EF/EU i et historisk perspektiv, og hvilke politikkområder har vært viktigst for dem? Har de vært en bremsekloss eller drivkraft for EU-systemet?
Studenten skal videre velge et særemne som tilbyr en spesialisering i europapolitikken til et av følgende fire EU-land/-regioner: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Polen/Sentral-Europa.
Studenten lærer å analysere europabegrepet ut i fra ulike idéhistoriske perspektiver. Emnet oppøver kunnskap i å analysere hvilken innflytelse Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Spania og Polen har hatt og har i EU, hva som kjennetegner deres europapolitikk og i hvilken retning de trekker EU-systemet.
Studenten får gjennom særemnet dybdekunnskaper i europapolitikken til et av følgende fire land/regioner: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Polen og Sentral-Europa.
Gjennom undervisning, egenstudier og tilbakemelding på kvalifiseringsoppgave skal studenten utvikle evne til kritisk lesing og refleksjon og til å formulere problemstillinger og drøfte disse skriftlig og muntlig.
Bare studenter som er tatt opp på Europastudier (EU) har adgang til emnet.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Kun studenter med undervisningsopptak til emnet kan delta i undervisningen og fremstille seg til eksamen.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
10 studiepoeng mot EAS1000 - EU-systemet og EU-landenes europapolitikk.
Det gis ni dobbelttimer oversiktsforelesning over fellesdelen og 4 timer dobbelttime seminar i særemnet. Det gis også en dobbelttime seminar om oppgaveskriving.
Alle studenter må melde seg og få opptak på et seminar i særemnet. Påmelding til alle særemner skjer gjennom StudentWeb samtidig med emneregistreringen.
Det er krav om obligatorisk aktivitet: Kvalifiseringsoppgave. Kvalifiseringsoppgave skrives i særemnet. Oppgaven skal være på ca. 4-5 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. For å kunne framstille seg til den skriftlige eksamenen (skoleeksamen), må kvalifiseringsoppgaven være godkjent. Det er studentenes ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Undervisningen går over hele semesteret i henhold til § 4.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.
En student som har fått gjennomført og godkjent obligatorisk undervisning har ikke krav på ny undervisning. En student som har fått undervisningsrett til et emne, men ikke har gjennomført og/eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har rett til ny undervisning, men først når kapasitetshensyn muliggjør det.
Kvalifiseringsoppgaven må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Emnet vurderes med en 4-timers skoleeksamen. Studenten prøves i fellespensum på skoleeksamen.
Det er vanligvis mulig å besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til kontaktpunkt for emnet. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.
Karakteren publiseres på Studentweb senest tre uker etter eksamensdato.
Emnet bruker gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk, jf. § 6.1 om karaktersystemet i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
En student kan klage på karakterfastsettingen og/eller formelle feil ved eksamen.
Studenter som pga gyldig frafall (sykdom o.l.) ikke har kunnet gjennomføre ordinær eksamen, kan søke om å få avlegge utsatt eksamen. Utsatt eksamen arrangeres enten senere i samme semester eller tidlig i semesteret etter ordinær eksamen. Dokumentasjon på gyldig fravær må legges ved søknad om utsatt eksamen, jf § 5.5 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO.
Studenter som har strøket på eksamen og studenter som ønsker å forbedre sin opprinnelige karakter, får ikke mulighet til å ta utsatt eksamen, men må ta eksamen neste gang det gis ordinær eksamen i emnet.
En student kan fremstille seg til eksamen i dette emnet inntil tre ganger. Studenten anses å ha fremstilt seg til eksamen dersom hun/han ikke har trukket eksamensmeldingen sin i StudentWeb innen en gitt frist.
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.
Emnet er obligatorisk i bachelorprogrammet Europastudier (EU).
Besøksadresse:
Niels Treschows hus, 7. et.
Postadresse:
Pb. 1003 - Blindern
0315 Oslo
Ekspedisjonstid:
Mandag - Fredag 12.30-15.00