Yrkestittelen saksbehandler er en fellesbetegnelse for ulike yrker i både offentlige og private virksomheter. Vanlige arbeidsoppgaver for saksbehandleren: Det daglige arbeidet kan variere fra arbeidssted til arbeidssted. Mange bedrifter har behov for saksbehandlere med spesialkompetanse innenfor et fagfelt. Ofte vil en saksbehandler ha høyere utdanning innenfor fagområdet han eller hun jobber med. Saksbehandleren har i mange tilfeller faglig bakgrunn som jurist, økonom eller annen utdanning. Saksbehandlere samarbeider tett med offentlig forvaltning, avdelinger og høyere administrative organ. I mange tilfeller er derfor juridisk kompetanse og kunnskap om offentlige prosesser nyttig. Saksbehandlere har ofte en bakgrunn fra samfunnsfag, økonomi, juss, eller annen administrativ og organisatorisk utdannelse. Opptakskrav Etter- og videreutdanning Som saksbehandler kan du være ansatt i stat, kommune eller fylkeskommune, men også i private firmaer som eksempelvis banker og forsikringsselskap. Saksbehandlere må være strukturerte, ha evnen til å jobbe etter planer og ha en god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Det er viktig å være serviceinnstilt. Det er vanskelig å angi et generelt lønnsnivå for saksbehandlere, enten du er offentlig ansatt eller jobber i det private næringsliv. Arbeidsplass,
ansiennitet, utdanning og ansettelsesforhold er alle faktorer som spiller inn på lønnsnivået. Eksempelvis tjener konsulenter i offentlig sektor 372 000 kroner i året, rådgivere i offentlig sektor 454 800 kroner i året og saksbehandlere i varehandel i privat sektor 498 000 kroner i året. Dette er eksempler på informasjon om gjennomsnittlig årslønn hentet fra Statistisk sentralbyrå (2013). Dette verk er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).
Generell studiekompetanse.
Det finnes flere skreddersydde videreutdanninger for saksbehandlere. Videreutdanning innenfor temaer som juss, økonomi eller offentlig forvaltning er ofte etterspurt.
