En organist spiller kirkeorgel og står for de musikalske innslagene under gudstjenester og andre kirkelige aktiviteter. De musikalske oppgavene en organist har vil avhenge av hvilken kirke/trossamfunn organisten arbeider i. Organiststillingene kan også være deltid og kombineres med andre jobber, for eksempel innen undervisning. Vanlige arbeidsoppgaver for organisten: Kirkemusikere har ulik kompetanse og bakgrunn. Du kan ansettes som organist med hvilken som helst utdanningsbakgrunn, mens en kantor har fire års høgskoleutdanning. Det stilles ingen formelle krav til utdanning for en organist, men det er vanlig med utdanning innen musikk. Oversikt over utdanninger innen utøvende musikk Opptakskrav Etter- og videreutdanning Organist jobber hovedsakelig i kirken. Du kan også jobbe i kapeller og andre kirkelige samfunn, samt aldershjem, krematorier og sykehus. Noen steder kan også organister jobbe i teater- og konsertsaler. Mange organister arbeider også som musikkpedagoger. Som organist har du medansvar for kirkens musikk- og kulturformidling. Du bør ha en solid musikalsk bakgrunn, pedagogiske evner og gode samarbeidsegenskaper. En organist uten utdanning tjener mellom 265 200 og 364 400 kroner i året. Organister med fagutdanning eller høyere utdanning tjener mellom 354 000 og 407 600 kroner i året (Kilde: KA Hovedtariffavtalen 2012-2014). Dette verk er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).
Opptakskrav til høyere utdanning innen kirkemusikk er
generell studiekompetanse, samt opptaksprøver som settes av den aktuelle studieinstitusjonen. Relevant erfaring kan erstatte kravet om generell studiekompetanse.
Med fireårig kirkemusikkutdanning kan du bli kantor. Det er mulighet for å ta
mastergrad og
doktorgrad i kirkemusikk.
