Naturvitenskaplig forskning
Naturvitenskapen har lang tradisjon ved Tromsø Museum. Adjunkt Karl Pettersen og forstmester Johannes Musæus Norman var begge med på stiftelsen av museet i oktober 1872. Begge fungerte som ulønna «samlingsbestyrere» for henholdsvis geologi og botanikk fra museet flytta inn i sine lokaler i 1873. Museets første ansatte var «preparatør og betjent» P. Nicolaissen i 1874, mens zoologen Jacob Sparre Schneider ble ansatt som konservator i 1877, som den første i en vitenskapelig stilling. I dag har Seksjon for naturvitenskap 9 fast ansatte i forskerstillinger innen botanikk, mykologi, zoologi og paleontologi. I tillegg kommer stipendiater og prosjektansatte.
Seksjonen driver grunnforskning og anvendt forskning innen tre hovedområder; biosystematikk, økologi og paleontologi (taksonomi og systematikk, økologi, biogeografi, biologisk mangfold, etnobotanikk og paleoøkologi). Innen botanikk omfatter prosjektene sopp, lav og karplanter, innen zoologi sjøfugler, småpattedyr og insekter (spesielt soppmygg).
Et av Tromsø Museums satsingsområder er taksonomi og systematikk. Dette inkluderer ikke bare alfa-taksonomi, men også anvendelsen av slik kunnskap innen evolusjon, biologisk mangfold, biogeografi, paleoøkologi og stratigrafi. Innen geologi prioriteres for tiden paleontologi, både taksonomi og paleoøkologiske tolkninger. Dette er relatert til internasjonal satsing på forskning om tidligere tiders klima- og miljøendringer, og de ofte drastiske endringer i biodiversitet som følge av slike.
Noen forskningsprosjekter:
"Kartlegging av nordøstlige elementer i soppmyggfaunaen i Norge":et samarbeid mellom Tromsø Museum Universitetsmuseet, Naturhistorisk museum (NHM) og NorBol (Vitenskapsmuseet).
"Barcoding of Life": identifisere genetiske strekkoder for så mange arter som mulig. Et samarbeid mellom Tromsø Museum, Vitenskapsmuseet i Trondheim, Zoologisk museum i Bergen og Naturhistorisk museum i Oslo, samt internasjonalt samarbeid.
"SEAPOP": er et nasjonalt program som styrker og samordner oppbyggingen av kunnskap om sjøfugler i norske farvann. Programmet kartlegger bestandene i et rullerende system, overvåker deres utvikling og demografi og gjennomfører studier som belyser sjøfuglers økologiske rolle ytterligere. Arbeidet startet i 2005 og utføres i et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP) og Tromsø Museum.
Kjernevirksomheten i SEAPOP er overvåkning av tilstanden til et økologisk representativt utvalg av arter. Dette skjer på nøkkellokaliteter fra Spitsbergen i nord til Skagerak i sør. Her overvåkes hekkebestanders størrelse og deres overlevelse, reproduksjon og føde. I tillegg kartlegger programmet alle sjøfugler langs norskekysten og på Svalbard til ulike årstider og på åpent hav.
"The Precambrian–Cambrian of the Digermul Peninsula, Finnmark, northern Norway”
ForBio is a teaching and research initiative coordinated by the Natural History Museum (University of Oslo), Bergen Museum (University of Bergen), Tromsø University Museum (University of Tromsø) and the Museum of Natural History and Archaeology (Norwegian University of Science and Technology). ForBio is funded by the Norwegian Taxonomy Initiative and the Research Council of Norway.
Our ambition is to train a new generation of biosystematists to meet the society’s needs for biodiversity expertise and at the same time to strengthen the research in biosystematics in Norway and Sweden. ForBio primarily aims to strengthen education in biosystematics for students and postdocs working in the fields of botany (including mycology, bryology and phycology) and zoology. Courses are also open for others who want to broaden their expertise.
