Havet er fremtiden! Stikkord for studiet: avakultur, havbruk, biologi, fisk, fiskerifag, marked og ledelse, ressurser, ressursforvaltning, sjømat, sjømatvitenskap, økonomi.
De marine næringene har de senere årene vært i sterk vekst, og forventningene er store til en næring som i løpet av få år kan bli Norges viktigste. Norsk fiskeri- og havbruksnæring trenger dyktige, innovative og entusiastiske studenter. Det er nemlig dere som i fremtiden skal skape, utvikle og markedsføre nye produkter fra det marine miljøet. Fiskeri- og havbruksnæringen er et nasjonalt satsingsområde, og en lang kyst med lite forurensning gir store muligheter for verdiskapning. Utdannede fiskerikandidater jobber i dag innenfor alle områder av næringa, fra ledelse, produksjon, salg, markedsføring, produktutvikling og forskning, til offentlig forvaltning og finans. Spennvidden er stor og mulighetene mange for de som fullfører dette studiet.
| Varighet: | 2 År |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 120 |
| Gradsnavn: | Master i fiskeri- og havbruksvitenskap; fiskerikandidat. |
| Opptakskrav: | Bachelor i fiskerifag/fiskeri- og havbruksvitenskap eller tilsvarende. |
| Søknadsfrist: | 15. april og 1. november. |
| Søknadskode: | 6006 |
En master i fiskeri- og havbruksvitenskap (fiskerikandidatstudiet) tar sikte på å gi studentene en mest mulig fullstendig og tverrfaglig forståelse av fiskeri- og havbruksnæringa, av dens muligheter og utfordringer. Masterstudiet skal gi kunnskap om vitenskapelige teorier og erfaring i bruk av vitenskapelige metoder.
Den skal også være med på å utvikle forståelse, refleksjon og modning.
Master i fiskeri- og havbruksvitenskap har fire ulike studieretninger:
For detaljert beskrivelse av studieretningene klikk på navnene i høyremargen.
Masteroppgave
Det tilbys 60 (i noen tilfeller 30) studiepoengs masteroppgave. Valg av masteroppgave vil være i samråd med studentens interesser og fagmiljøenes forskningsprofil/spesialkompetanse. Det er fordelaktig at studenten så tidlig som mulig under masterstudiet kontakter det fagmiljøet, eventuelt potensiell veileder, der han eller hun ønsker å gjennomføre masteroppgaven det siste året. Dette blant annet for at studenten kan få råd om valgemner og raskt bli en integrert del av forskningsgruppa. Denne kontakten kan allerede etableres på slutten av det siste semesteret i bachelorstudiet. Som hovedregel skrives mastergradsoppgaven alene, men det åpnes også for at inntil to studenter kan skrive oppgaven sammen.
Studiet er på 120 studiepoeng fordelt på 4 semestre, og henvender seg til de som har fullført en bachelorgrad og som ønsker en fordypning for en fremtidig yrkeskarriere innen marin verdiskapning, ressursutnytting, forvaltning og/eller forskning.
Mer informasjon om undervisningsopplegg og det faglige innholdet er å finne i emnebeskrivelsene.
Masterstudiet skal:
Etter fullført mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap skal studentene, med utgangspunkt i sin anvendte studieretning, ha:
Bachelor i fiskerifag/fiskeri- og havbruksvitenskap, eller en bachelorgrad med fiskerifaglig innhold og komponenter av biologiske, økonomiske, samfunnsvitenskapelige og teknologiske fag. Snittkarakter C eller bedre.
Informasjon til tidligere studenter som kun har selve masteroppgaven igjen for å fullføre mastergraden:
Det tidligere studiet i fiskerifag (som nå heter Fiskeri- og havbruksvitenskap) hadde 8 ulike studieretninger. Disse er nå nedlagt og erstattet med fire nye studieretninger med retningsvalg allerede på bachelor. Vi åpner allikevel for at tidligere studenter kan få ferdigstilt mastergraden hvis det eneste som gjenstår er å skrive selve masteroppgaven (60 stp).
Frist for å søke opptak er 15. april 2015. Det vil si at du må ferdigstille din mastergrad hos oss innen mai 2016.
Dersom du ikke fullfører og leverer inn masteroppgaven innen 15. mai 2016 må du søke om opptak på den nye bacheloren. Her vil du få vurdert om emner fra din gamle bachelor kan inngå i dagens studieplan. Når bachelorgraden er bestått vil du igjen være kvalifisert til opptak på den nye masteren hvis snittkarakteren er C eller bedre.
Studieprogrammet har varierte undervisningsformer som avhenger av hvilket emne og studieretning som studeres. For teoretiske emner vil undervisningen oftest bestå av forelesninger og seminarer, mens for eksperimentelle emner vil felt- eller tokt- og laboratoriearbeid inngå. Dette står nærmere beskrevet for hvert emne i emnekatalogen.
Omfanget av masteroppgaven er 60 studiepoeng. Alternativt kan de som har et godkjent utenlandsopphold eller et internship-opplegg, samt enkelte innpasningsstudenter, velge 30 studiepoengs masteroppgave. I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått, og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.
Noen av emnene kan ha arbeidskrav før man kan framstille seg til eksamen. HMS-0500 Sikkerhet på laboratoriet, felt og tokt er obligatorisk for alle som skal utføre eksperimentelle oppgaver. Emnet bør tas i det første semesteret av masterstudiet og gir ikke studiepoeng. Arbeidskrav kan også være obligatoriske laboratorierapporter, ekskursjon- og toktrapporter, og/eller obligatorisk oppmøte på seminarundervisning.
Avsluttende mastergradseksamen innledes med at kandidaten holder en presentasjon av masteroppgaven for komiteen og andre interesserte. Deretter eksamineres kandidaten muntlig. Forut for eksamen skal komiteen ha satt en foreløpig karakter på oppgaven, men etter den muntlige eksaminasjonen kan imidlertid komiteen justere karakteren opp eller ned. Kandidaten får ikke vite den foreløpige karakteren før etter muntlig eksamen.
Masteroppgaven kan valgfritt skrives på norsk eller på engelsk og evalueres med karakteren A til E for bestått, og F for ikke bestått. Kommisjonen skal gi kandidaten en skriftlig vurdering av mastergradsoppgaven på 1/2 til 1 side. Dersom to studenter skriver oppgaven sammen skal de eksamineres hver for seg. Presentasjonen kan holdes i fellesskap.
Det undervises både på norsk og engelsk. Masteroppgaven kan skrives på enten norsk eller engelsk. Det meste av litteraturen er på engelsk og enkelte emner gis i sin helhet på engelsk, men med anledning til å besvare arbeidskrav og eksamen på norsk. Eksamen kan besvares på norsk på alle emner, også de som er gitt på engelsk. Opplysninger om undervisnings- og eksamensspråk er oppgitt for det enkelte emne i emnebeskrivelsen.
Utenlandsoppholdet kan vare i ett eller to semester på masterstudiet. På masterstudiet vil en, i forhold til utenlandsopphold og utveksling, kunne benytte den samme avtaleporteføljen som på bachelorstudiet. Utenlandsopphold skal være tilpasset den enkelte studieretning og den enkelte students interesser og faglige orientering. Dette avklares mellom veileder, student og studiekonsulent.
Valg av studieretning, kombinert med den selvvalgte masteroppgaven gjør hver students utdannelse spesiell, og følgelig attraktiv på arbeidsmarkedet. Siden dette studietilbudet kom i 1972, har mer enn 600 fiskerikandidater blitt uteksaminert. Disse er i dag spredt over hele verden fra Japan i sørøst til Grønland i nordvest. De har spennende og viktige jobber innen produksjon, salg, markedsføring, produktutvikling og forskning.
Studentarrangementer:
Hvert år i februar arrangeres student- og næringslivskonferansen Håp i havet ved UiT Norges Arktiske Universitet. Her møtes studenter, forskere, næringsliv og bedrifter til seminar, foredrag og nettverksbygging.

Ellen Øseth
Fiskerikandidat ved Norges fiskerihøgskole i 2008, retning fiskeribiologi
Jobber som seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt
Folkevalgt på Fylkestinget i Troms og tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet
Drømmejobben
Til daglig jobber jeg med klima og miljøovervåking i Arktis og Antarktis. Jeg er bindeleddet mellom forskerne og de som jobber i forvaltninga, og gir råd om hvordan ressursene bør ivaretas på best mulig måte i områdene. Dette er drømmejobben som jeg fikk rett etter masterstudiet.
Tverrfaglighet er nøkkelen
Min master har vist seg å være en spesielt nyttig fagbakgrunn i yrkeslivet – både for jobben som klimarådgiver og som politiker. Selv om man tar en fiskerifaglig rettet utdanning er arbeidsmarkedet større enn man kanskje tenker, og du trenger ikke nødvendigvis jobbe i fiskeribedrifter. Studiet er unikt fordi det er såpass tverrfaglig. Som fiskerikandidat kan du sette deg inn i mange ulike typer jobber; du forstår rett og slett verden bedre.