Bioingeniørfag - bachelor

jthh-bio-460.jpg
Sist endret: 07.08.2015

Bioingeniører er både ingeniører og helsearbeidere. De er den største yrkesgruppen ved sykehusenes medisinske laboratorier. Bioingeniørenes arbeid er viktig for å stille diagnose, og kontrollere den behandlingen pasienter får. Som bioingeniør tar du pasientprøver og utfører analyse av biologisk materiale ved hjelp av avansert teknologisk utstyr. Bioingeniørstudiet er en profesjonsutdanning som gir offentlig godkjenning som bioingeniør.

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i bioingeniørfag
Opptakskrav:Generell studiekompetanse + BIOI
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 702
Søk studiet

Se film om bioingeniørutdanninga

Beskrivelse av studiet

I det første studieåret lærer du grunnleggende fag, som kjemi, biokjemi og fysiologi.

Praktisk laboratoriearbeid er også en stor del av første studieår.

I første semester skal du også ta et fellesemne (Hel-0700) som er for alle helsefagutdanninger ved UiT.

Du lærer om helsevesenet, etikk, kommunikasjon og andre tema som er felles for helsearbeidere.

I andre og tredje studieår lærer du å analysere prøver fra pasienter og om betydningen av analysesvarene.

Du får undervisning i medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin.

Hovedtema er molekylærbiologi, hematologi, medisinsk mikrobiologi, transfusjonsmedisin og immunologi, patologi, statistikk og medisinsk biokjemi.

Den praktiske delen av studiet utgjør 60 sp. Du vil få praksis ved universitetets laboratorier og ulike laboratorier ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN).

Hva lærer du?

Etter gjennomføringen av programmet skal du kunne:

  • bruke teknikker og instrumenter som anvendes i medisinske laboratorier
  • vurdere analysemetoders muligheter, pålitelighet, begrensninger og feilkilder
  • vurdere analyseresultaters medisinske betydning
  • anvende laboratoriets kvalitetssystem og informasjonssystem
  • anvende laboratoriets yrkesetiske retningslinjer og møte pasienter med respekt
  • ta blodprøver og behandle biologisk prøvemateriale
  • delta aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid innen bioingeniørfag
  • formidle fagstoff til kollegaer og andre yrkesgrupper

Opptakskrav

Generell studiekompetanse. Det kreves også matematikk (R1 eller S1+S2) og i tillegg ett av følgende programfag:

  • Biologi 1
  • Fysikk 1
  • Kjemi 1
Tilsvarende studieretningsfag fra Reform 94 vil også gjelde, se Samordna opptak.

 

Realkompetanse
Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

  • Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
  • Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
  • Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
  • Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

For bioingeniørfag regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

  • Arbeid innen helse-, sosial-, omsorg-, barnehage og undervisningssektor eller lignende der søker har arbeidet med pasienter, klienter, barn eller elever under kyndig veiledning.
  • Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen for eksempel allmenne fag, økonomiskadministrative fag og helse- og sosialfag.

Anbefalte faglige forkunnskaper:

  • Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94)
  • Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
  • Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
  • Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
  • Matematikk R1 eller S1+S2 og enten Biologi 1, Kjemi 1 eller Fysikk 1 (2MX/2MY og enten 2BI, 2KJ eller 2FY fra Reform -94)

Disse forkunnskapene kan også dekkes med kompetanse ervervet gjennom annen utdanning, yrkespraksis, ubetalt arbeid eller på annen måte.

Studiet har 24 studieplasser og er adgangsregulert.

Undervisning og eksamen

Undervisningen består av forelesninger, laboratoriearbeid, seminarer og gruppeundervisning. Praksis ved sykehus inngår også som viktig del av undervisningen.

Eksamensformer er hjemmeoppgaver, skriftlige og muntlige eksamener. Undervisnings- og eksamensformer varierer mellom de forskjellige emnene, mer informasjon om emnene i programmet finner du i emnekatalogen.

Praksis

Ett år av studiet vil være praksis som fordeles over alle tre årene. Praksisstudiene gjennomføres som laboratoriekurs på universitetet og på forskjellige laboratorier ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Nordlandssykehuset.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Utveksling

I 2. studieår kan du reise på utvekslingsopphold til utlandet. Bioingeniørutdanningen har utvekslingssamarbeid med utdanninger i Norden og Estland. Du finner mer informasjon om dette i Utvekslingsportalen. Din studiekonsulent kan også gi mer informasjon om utveksling.

Jobbmuligheter

De fleste bioingeniører arbeider i sykehusenes medisinske laboratorier. Som bioingeniør har du ansvaret for det tekniske arbeidet og for håndtering av pasientprøver, fra de blir bestilt til resultat foreligger. Du kan også jobbe innen undervisning, forskning, veterinærmedisin, salg av medisinsk utstyr og på alle typer laboratorier med biologisk materiale.

Utdanningen er en generell medisinsk laboratorieutdanning, og du har muligheten til å jobbe innenfor mange ulike fagfelt. Noen av disse er medisinsk biokjemi, blodbank/immunologi, molekylærbiologi, medisinsk mikrobiologi eller patologi m.m. Det er for tiden lett å få jobb.

Videre studier

Bachelorprogrammet i bioingeniørfag gir kvalifisering til å jobbe som bioingeniør. De aller fleste studentene går rett ut i jobb etter fullført studium. Du har også mulighet til videre masterstudier ved flere av universitetene i Norge.

Kontakt
31.bmp

Roll, Tom Edvard


Telefon: 776 45402 tom.e.roll@uit.no

Relaterte yrker
Lurer du på noe om bachelor bioingeniør? Spør en våre studenter!
  

Nive Synnøve Sæther, studerer 2. året:
Jeg valgte å studere bioingeniør på grunn av min interesse for biologi og det å kunne hjelpe andre mennesker. Noe jeg synes er positivt med bioingeniørstudiet er at det er svært mye praktisk arbeid i form av lab og i tillegg har vi mye praksis på Universitetssykehuset. Vi får et bedre innblikk i hvordan yrkeslivet er som bioingeniør, samt at man får større forståelse for teorien bak laboratoriearbeidet. 
Etter man er ferdig utdannet bioingeniør har man mange jobbmuligheter da en bioingeniør gjør svært mye forskjellig. De fleste forbinder nok en bioingeniør med en som tar blodprøver, men det er bare en liten del av yrket. Man kan for eksempel jobbe med bakterier og virus, eller detektere genetiske sykdommer. 

Regine Forstrønen Torsvik,  studerer 2. året:  
Jeg liker at studiet har en blanding av teoretiske forelesninger òg praktiske laboratorieundervisninger. At undervisningen og studietiden er bygget godt opp mot Universitetssykehuset her i Tromsø, er også spennende. 
Det er stor etterspørsel etter nyutdannede bioingeniører, og særlig ved Universitetssykehuset i Nord-Norge - som ligger rett over vegen fra universitetet. Etter fullført studie er man nærmest sikret jobb. Man kan søke på relevant sommerjobb allerede etter første studieår. Jeg valgte selv å søke på bioingeniørutdanningen fordi jeg alltid har vært glad i faget biologi og det å være på laboratoriet. 

 

 

Studentene på Facebook Helseblogg

Linker
Bioingeniørstudenter har bidratt i forbedringstiltak på UNN

Les studentens tilbakemeldinger om programmet på Studiebarometeret
Skip to main content