Statsvitenskap er studiet av politikk. Organisasjon og ledelse i offentlig og privat sektor, internasjonale forhold og spørsmål knyttet til makt og innflytelse står sentralt. I statsvitenskap blir ulike former for demokrati studert med søkelys på legitimitet og folks deltakelse i politikken. Studiet gir innsikt i politikk og forvaltning, styring og ledelse i offentlig og privat sektor, og på alle nivåer fra det lokale til det globale.
| Varighet: | 3 År |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 180 |
| Gradsnavn: | Bachelorgrad i statsvitenskap. |
| Opptakskrav: | Generell studiekompetanse eller realkompetanse. |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 186 881 |
Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap gir studentene kunnskaper om organiseringen av det norske politisk-administrative apparatet på ulike styringsnivåer i stat og kommune, og innsikt i hvordan dette påvirker forløpet av politiske beslutningsprosesser og innholdet i offentlig politikk. Her er organisasjons- og beslutningsteori en viktig faglig tilnærming. Studiet gir også en innføring i institusjoner og politiske prosesser i andre land samt innblikk i og teoretiske perspektiver på hvordan stater samhandler på internasjonale arenaer, eksempelvis EU, FN og Verdens Handelsorganisasjon (WTO).
De første semestrene består stort sett av obligatoriske innføringsemner i de ulike delene av faget statsvitenskap i tillegg til examen philosophicum og examen facultatum. Innføringsemnene omfatter offentlig politikk og administrasjon, organisasjonsteori, politisk teori, sammenlignende politikk og internasjonal politikk. I fjerde, femte og eventuelt sjette semester kommer de valgfrie delene av studiet. Vi anbefaler ett eller to semester ved et utenlandsk lærested for fagstudier kombinert med språkstudier. I stedet for eller i kombinasjon med utenlandsopphold kan du ta emner i andre fag ved UiT Norges arktiske universitet.
Studenter som vil ta bachelorgrad med fordypning i statsvitenskap må ta minimum 90 studiepoeng i statsvitenskap samt examen philosophicum/examen facultatum. Fordypningen skal bestå av 60 studiepoeng obligatoriske statsvitenskapelige emner på 1000-nivå (inkl. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode) og 30 studiepoeng statsvitenskapelige valgemner på 2000-nivå. I første semester anbefales studentene å ta innføringsemnet STV-1000 Politisk analyse, men dette emnet inngår ikke i fordypningen og kan erstattes av et annet emne som også inneholder et obligatorisk skrivekurs. De resterende 60 studiepoeng kan tas som frie valgemner. Valgemnene kan også tas fra andre fagområder ved UiT Norges arktiske universitet. Emner som er tatt ved et annet studiested kan søkes innpasset i graden. Det er også mulig å velge ett eller to semester ved et utenlandsk universitet.
Studenter som ønsker å jobbe i skoleverket anbefales å legge inn et annet undervisningsfag med 60 studiepoengs omfang som frie valgemner. Studiet gir da undervisningskompetanse i to fag. For å oppnå kompetanse for lærerstillinger i skolen må man i tillegg gjennomføre praktisk pedagogisk utdanning (PPU, 1 år) etter fullført bachelor- eller mastergrad.
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) | ||||||
| 2. sem (vår) | ||||||
| 3. sem (høst) | ||||||
| 4. sem (vår) |
Utveksling/valgfritt emne |
Utveksling/valgfritt emne |
Utveksling/valgfritt emne |
|||
| 5. sem (høst) |
Valgfritt emne |
Valgfritt emne |
Valgfritt emne |
|||
| 6. sem (vår) |
Valgfritt STV-emne på 2000-nivå |
Valgfritt STV-emne på 2000-nivå |
Valgfritt STV-emne på 2000-nivå |
|||
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse om:
Ferdigheter
Studentene skal kunne:
Kompetanse
Studentene skal kunne:
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.
Undervisningen består av forelesninger, seminarer og veiledning (individuelt eller i grupper), samt et rollespill for studenter som tar STV-2052. Emner på 1000-nivå består av en kombinasjon av forelesninger og seminarundervisning. På 2000-nivå gis det vanligvis ikke seminarer. På enkelte emner gis det veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver eller arbeidskrav. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.
Eksamen og vurdering
I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes:
Hjemmeeksamen over oppgitt tema
Hjemmeoppgave over selvvalgt tema
Skoleeksamen
Muntlig
Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap, både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å reflektere over en gitt problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig eksamen kan også brukes til å teste breddekunnskap i det aktuelle emnet og for å utdype og supplerer skriftlige besvarelser.
For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala med fem trinn fra A-E, der A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen vil bli særskilt omhandlet i de enkelte emnebeskrivelser.
Det er anledning til å ta et eller to semester i utlandet. Instituttet har blant annet utvekslingsavtaler med institutter ved følgende universiteter:
Montpellier (Frankrike)
Bologna (Italia)
Amsterdam (Nederland)
Granada (Spania)
Mainz (Tyskland)
Berkeley (USA)
Linker til universitetenes hjemmesider finner du her
I tillegg gir sentrale utvekslingsavtaler ved UiT Norges arktiske universitet mulighet til å reise til blant annet Russland, Norden, Australia og Nord-Amerika.
Det anbefales at studentene er godt i gang med sine studier før utveksling gjennomføres. Utenlandsstudier må være forhåndsgodkjent som del av studentenes utdanningsplan, og det kreves at en studerer statsvitenskap eller andre relevante emner.
En bachelorgrad i statsvitenskap er relevant for arbeid i offentlig så vel som privat virksomhet. Kandidatene er kvalifisert for arbeid i kommuner, departementer og andre offentlige etater. I privat sektor er statsvitere kvalifisert for arbeid bl.a. innen media, konsulentfirmaer og frivillige organisasjoner - nasjonalt og internasjonalt.
Bachelorgraden kvalifiserer til opptak til mastergradsprogram i statsvitenskap eller organisasjon og ledelse. Graden kvalifiserer også for opptak til tverrfaglige mastergradsprogrammer, som visuelle kulturstudier, urfolksstudier og fred og konflikttransformasjon ved UiT Norges arktiske universitet.
Høsten 2015
STV-2003 Den europeiske union (EU): Institusjoner og politikk
STV-2008 International Security
STV-2010 Russisk politikk - en innføring
Våren 2016
STV-2004 Organisasjonsteori: Endring og ledelse