Studiet gir en innføring i religiøse tradisjoner i fortid og nåtid, lokalt og globalt, og gir deg redskaper til å forstå og analysere religiøse menneskers tro og praksis. UiT Norges arktiske universitet har et særlig ansvar for studier av samiske, nordnorske og arktiske forhold, som er temaer som inkluderes i flere av kursene. Det religionsvitenskapelige fagmiljøet har dessuten særskilt kompetanse på nyreligiøsitet og på ulike religioner blant urfolk ulike steder i verden.
| Varighet: | 3 År |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 180 |
| Gradsnavn: | Bachelor i religionsvitenskap. |
| Opptakskrav: | Generell studiekompetanse eller realkompetanse |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 186 482 |
Dette er studieretning religionsvitenskap, som inngår i Bachelor i religionsvitenskap
Studenter som vil ta en bachelor i religionsvitenskap, må i tillegg til de obligatoriske emnene ta examen philosophicum og examen facultatum. I bachelorgraden i religionsvitenskap inngår 90 studiepoeng i religionsvitenskapelige emner, hvorav følgende 4 emner er obligatoriske:
De resterende 50 studiepoeng velges blant programmets valgemner. Programmet legger opp til et normalt løp på 100 studiepoeng i religionsvitenskapelige emner.
Instituttets valgfrie emner er p.t.:
Ikke alle emner tilbys hvert semester. Studenter som ønsker det, kan ta flere emner innenfor religionsvitenskap enn minstekravet.
Studenter som tar sikte på lærerutdanning bør i tillegg ta 60 studiepoeng i annet undervisningsfag, samt praktisk pedagogisk utdanning.
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
Studenten skal
Ferdigheter
Studenten skal
Kompetanse
Studenten skal
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Anbefalte forkunnskapskrav for realkompetanse: norsk, engelsk og 5 årig relevant yrkserfaring.
Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanseUndervisningen gis i form av forelesninger, øvelser, seminarer og veiledning. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å studere fagene på forskjellige måter. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.
Eksamen varierer mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, og ulike eksamensformer er valgt for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskap, samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig formidling. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.
Noen emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensformen og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.
For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala på 5 trinn fra A-E, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen vil bli gitt ved karakteren F.
