2 årig fulltids- eller 3 årig deltidsstudium. Ønsker du å gå dypere inn i erfaringer fra eget praksisfelt? Studiet er for ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, radiografer, vernepleiere og tannpleiere som ønsker å fordype seg i eget fag, forstå dilemmaer i helsevesenet og få kompetanse i systematisk arbeid i eget fagfelt.
| Varighet: | |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 120 |
| Gradsnavn: | Mastergrad i helsefag |
| Opptakskrav: | Bachelor eller cand.mag.-grad i ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier-, vernepleier- eller tannpleierutdanning |
| Søknadsfrist: | 15. april. |
| Søknadskode: | 3012 |
Flerfaglig studieretning inngår som en del av mastergradsprogrammet i helsefag.
Studiet består av fem obligatoriske emner, hvor ett emne (HEL-3100) er på 20 studiepoeng og de resterende på 10 studiepoeng, samt en avsluttende mastergradsoppgave på 60 studiepoeng. Studiet kan gjennomføres som fulltids- (2 år) eller deltidsstudium (3 år). Undervisningen tilknyttet hvert emne foregår i bolker på ca. 13-15 dager.
Fulltid: Studenten tar to emner i høstsemesteret og tre emner i vårsemesteret. Første studieår tilsvarer 60 studiepoeng. I andre året skal studentene skrive mastergradsoppgaven og delta på obligatoriske oppgaveseminar: to seminar om høsten og to om våren.
Deltid: I første semester (høst) tar studentene HEL-3100 og det andre semesteret (vår) tas HEL-3130. I det tredje semesteret tas HEL -3120 og i det fjerde gjennomføres HEL-3150 og HEL-3140/41/42. Femte og sjette semester er avsatt til mastergradsoppgaven og obligatoriske oppgaveseminarer. Mastergradsoppgaven må skrives på fulltid, det vil si over ett år.
Det legges opp til fellesundervisning for de ulike helsefaggruppene der hensikten er å fremme innsikt som kan bidra til gjensidig forståelse og samarbeid, og gjøre kunnskap om forskning tilgjengelig over faggrensene. Gjennom åpne diskusjoner og meningsutvekslinger vil det enkelte fagets særpreg kunne styrkes og videreutvikles. Undervisningen i emnene omfatter vitenskapsteori og etikk, kropp, sykdom og funksjon, forskningsmetoder, fagtradisjoner og kunnskapsformer samt helsepolitikk og helsetjenesten. Ett emne inneholder spesifikk fordypning i eget fag, hvor undervisningen i den grad det er mulig, gis gruppevis for ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og tannpleiere. Radiografer og vernepleiere må for en stor del følge undervisningen som gis for de andre gruppene, fortrinnsvis i sykepleie. I undervisningen er det et mål å ta utgangspunkt i konkrete og praksisrelaterte situasjoner. I denne sammenhengen er det viktig å vise at ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og teoretiske perspektiver utfyller hverandre. Fagspesifikke perspektiv søkes også ivaretatt i essay- og oppgaveskriving. Spesielt gir arbeidet med mastergradsoppgaven fagspesifikk fordypning.
Studiets formål er å utdanne kandidater med høyt akademisk kunnskapsnivå innen helsefag og høy yrkesetisk standard. Slike kunnskaper er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av faglig utviklingsarbeid og for håndtering av utfordringer og dilemmaer i praktisk fagutøvelse.
Kandidaten skal etter endt studium kunne:
Svar på søknad om opptak sendes til den e-postadressen som søker har registrert i sin søknad. Studiet er adgangsregulert.
Opptakskrav er bachelorgrad eller cand.mag.-grad hvor en av følgende grunnutdanninger inngår i graden: ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier-, vernepleier- eller tannpleierutdanning.
Gjelder alle studieretningene:
Følgende dokumentasjon må innsendes innen søknadsfrist til studiet:
Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass.
Undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid og seminar og er organisert i bolker tilknyttet de ulike emnene i programmet. Teori og faglige tema tas opp i forelesninger. I seminar og gruppearbeid er studentene aktive i diskusjoner som knyttes til tekster som inngår i studentenes pensum, eller en tar utgangspunkt i konkrete og praksisrelaterte situasjoner. Ved hjelp av ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og perspektiv belyses og drøftes helsefagenes teoretiske grunnlag og praksis. En viktig del av læringsprosessen foregår ved at studentene på selvstendig grunnlag skal skrive ulike former for hjemmeeksamener som f.eks. essay, prosjektbeskrivelsen for masteroppgaven og selve masteroppgaven.
Det anvendes ulike eksamensformer i studieprogrammet; mindre skriftlige hjemmeeksamener, muntlige seminarfremlegg og en masteroppgave (60 studiepoeng). Eksamenene vurderes enten gradert på en skala fra A til E for bestått og F for stryk, eller ved bestått/ikke bestått. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. For å kunne avlegge mastergradseksamen må de eksamener som inngår i studiet være avlagt og bestått. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert enkelt emne. For øvrig gjelder Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet .
Send e-post til iho.studier@support.uit.no
Nina Yvonne Lid Adamsen, tlf. 776 45266