Kunstvitenskap - master

Beskrivelse av studiet

Masterstudiet gir deg erfaringer med forskning på kunstverk og med kunstvitenskapelige problemstillinger. Du vil oppøve evner og ferdigheter til å foreta egne analyser og tolkningsarbeid. Målet er spesialkunnskap om et avgrenset utvalg kunstverk, solid forståelse for kunstvitenskapens begreper, samt gode innsikter i fagets teorier og metoder i så vel historiske som samtidige kontekster.

Sentralt i studiet er fagområdets forståelsesformer, dets grunnleggende begreper om kunst, kunstner og verk, forholdet til språk, tekst og kommunikasjon, samt spørsmål om vitenskapelighet og vitenskapelig metode. Typisk for kunstvitenskapen er også tverrfaglige diskurser. Masterstudiet knytter gjerne an til fagområder som litteratur, historie, kulturhistorie, urfolksstudier, antropologi, religion, arkeologi, filosofi eller sosiologi.

Masterstudiet i kunstvitenskap består av en mastergradsoppgave (60 stp), obligatoriske emner knyttet til kunsthistoriens begrepsapparat, metode og teori, historie og tekster (30 stp), og selvvalgt emner (30 stp). I første semester utvikler du ditt eget prosjekt for masteroppgaven, og får samtidig delta i en pågående forskningsprosess (10 stp). Din egen prosjektskisse kan du skrive individuelt eller i samarbeid med en eller to andre mastergradsstudenter etter avtale med faglærere. I andre semester får du muligheten til å fordype deg innenfor et avgrenset område av kunsthistorien (KVI-3220, 20 stp). I tillegg har du ett valgfritt emne på 3000-nivå (10 stp). Studiene dette semesteret kan også gjennomføres utenlands hos en av våre samarbeidspartnere eller ved et annet fagområde ved UiT.

Masteroppgaven:

Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid med et begrenset tema innenfor kunstvitenskap. Gjennom aktiv deltagelse i oppgaveseminarer vil du få trening i utveksling av tekstkritikk og drøfting av faglige problemstillinger. Du lærer å bruke fagets begreper og metoder og å utvikle tolkninger av empirisk eller teoretisk materiale i skriftlig form. Masteroppgavens tema velges i samråd med en faglærer, og du vil få individuell veiledning under veis.

Mastergradsoppgaven må leveres inn innen 15. mai for evaluering i vårsemesteret og innen 1. november for evaluering i høstsemesteret.

Oppbygging av studiet

Hva lærer du?

Kunnskaper:

Studenten har:

• inngående forståelse av kunstvitenskapelig teori, metode og begrepsapparat
• forståelse og kunnskaper om kunsthistoriefagets historie, utvikling og dets samspill med tilgrensende fagområder
• avanserte kunnskaper om et avgrenset område innenfor kunsthistorien
• innsikt i forskning og erfaring fra et større prosjektarbeid med relevans for høyere stillinger innenfor kunst- og kulturfeltet, og som kvalifiserer for videre forskning

Ferdigheter:

Studenten kan:

• benytte begreper, metoder og teorier i kunstvitenskapelige analyser på en selvstendig måte
• dokumentere og formidle kunst, arkitektur, utstillinger, prosjekter og lignende, også in situ
• utvikle og gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid med utgangspunkt i relevant teori og metode og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• bidra konstruktivt i faglig utviklingsarbeid og ta i bruk kunstvitenskapelig innsikt på nye områder

Generell kompetanse:

• behersker akademiske krav til språk, etterrettelighet og forskningsetikk
• kan gjennomføre et nytt, større prosjektarbeid individuelt eller i gruppe
• kan formidle et større kunstvitenskapelig forskningsarbeid til allmennheten så vel skriftlig som muntlig, og delta i den allmenne debatten der den berører eget fagområde

Opptakskrav

For opptak til mastergradsprogrammet i kunstvitenskap kreves bachelorgrad, eller tilsvarende utdanning, med fordypning (90 stp) i kunstvitenskap. Av de 90 stp må 60 stp være fra 1000-nivå og 30 stp fra 2000-nivå. I tillegg kreves det et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre i emnene som inngår i studieretningen i bachelorgradsprogrammet. Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag med en snittkarakter på 2,7 eller bedre i faget som danner grunnlag for opptak.

Undervisning og eksamen

Undervisnings-, arbeids- og evalueringsformer tar utgangspunkt i det enkelte emnets karakter og innhold. Det gis bokstavkarakterer (A-F) eller bestått/ikke bestått.

Kontinuasjonsbestemmelser:
Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for emner som undervises i høstsemesteret og 15. august for emner som undervises i vårsemesteret. Kontinuasjonseksamener arrangeres så snart som mulig etter ordinær eksamen. Man kan kontinuere i et emne kun én gang senest i begynnelsen av påfølgende semester. Ved kontinuasjonseksamen skal kandidaten ta om igjen eller levere på nytt den prøven/de prøvene som ikke ble bestått ved ordinær eksamen. Dersom eksamen består av flere prøver (mappe), vurderes alle prøver på nytt ved kontinuasjonseksamen. Oppgave(r), dvs. hjemmeoppgave(r)/semesteroppgave(r) med selvvalgt emne, som ikke ble bestått til ordinær eksamen, kan leveres inn på nytt i revidert versjon.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.

Utveksling

Det er lagt til rette for utenlandsopphold i det andre semesteret. Emnene du skal ta i utlandet må forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. Det er mulig å legge utenlandsoppholdet til en av våre samarbeidspartnere ved Københavns Universitet eller Universitetet i Freiburg, Tyskland. Det er også mulig å tilbringe et semester ved Det norske institutt i Roma eller Aten. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttets nettsider om internasjonalisering eller ta kontakt med internasjonal koordinator ved fakultetet.

Jobbmuligheter

Med fullført mastergrad er du kvalifisert til å arbeide med kunstformidling eller andre oppgaver i museer eller gallerier, i undervisning, kulturminneforvaltning, kulturadministrasjon, forlagsvirksomhet og reiseliv, eller du kan gå videre innen forskning.

Videre studier

Med en mastergrad i kunstvitenskap kan du søke ph.d-stipend i kunstvitenskap og påfølgende opptak til doktorgradsutdanningen.

Studieplan

Studieplan Mastergradsprogram i kunstvitenskap