Nordområdenes betydning øker både nasjonalt og internasjonalt. De er rike på fornybare og ikke-fornybare naturressurser, omfatter store naturområder og fremstår i økende grad som et barometer for globale klimaendringer. Studiet gir en ettertraktet kompetanse som setter deg i stand til å delta i utvikling og anvendelse av teknologi, metoder og prinsipper for energiproduksjon, forståelse av klimadynamikk, miljøovervåkning og forvaltning.
| Varighet: | 5 År |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 300 |
| Gradsnavn: | Master i teknologi/sivilingeniør |
| Opptakskrav: | Generel studiekompetanse + SIVING |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 186 769 |
Studieprogrammet består av en basisblokk de fem første semestrene på 150 studiepoeng, som er felles og obligatorisk for alle studenter, og som danner et solid fundament for videre spesialisering i ulike retninger.
Studiet kombinerer krav til faglig bredde og oppøving av teknologiske ferdigheter, med sikte på anvendelse av denne kunnskapen på et vidt spekter av praktiske og teoretiske problemstillinger. Basisblokken består derfor av grunnemner i matematikk og fysikk, samt innføringsemner innen fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, informatikk og statistikk, og utgjør et faglig fundament for sivilingeniørutdanningen som gir studentene en bred kunnskap om teori, metoder og verktøy innen fagfeltet.
Miljøvennlig energiproduksjon, klimadynamikk, og miljøovervåkning er tre mulige spesialiseringer i studiet. Hovedsatsingene innen miljøvennlig energi er fusjonsenergi og fornybar energi. Studenter som spesialiserer seg innen fornybar energi vil lære om de fire energikildene, vind, sol, bølge og tidevann. Denne spesialiseringen belyser de energikildene som verden må satse på for oppfylle målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, om en bærekraftig utvikling. Studenter innen fusjonsenergi vil opparbeide seg en dypere forståelse av plasmamediet, og utfordringer knyttet til magnetisk innelukking og energiutvinning i fusjonsreaktorer. Klimastudentene vil tilegne seg kunnskaper om klimadynamikk, analyse av klimadata, og vurderinger av menneskeskapte og naturlige klimaendringer. Studenter innen miljøovervåkning vil lære om satellittfjernmåling for jordobservasjoner, og hvordan ulike anvendelser av jordobservasjonsdata kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skoggrensen.
Utvinning av fossile energikilder og lagring av CO2, marine geofarer og havbunnsmiljø er tre andre mulige spesialiseringer i studiet. Studentene innenfor disse spesialiseringer vil få en solid kunnskap om oppbygning og kartlegging av havbunnen, sedimentære bassenger, forekomst, boring og produksjon av olje og gass, havbunnsmiljø og marine geofarer (bl.a. undersjøiske ras, gasslekkasje, osv.) inkludert en maringeologisk miljø- og risikoanalyse som fremmer forståelse av geofaglige prosesser og fenomen som utgjør en potensiell trussel mot miljø og anlegg i det marine miljø. Spesialiseringen i fossile energikilder og lagring av CO2 undersøker konvensjonelle hydrokarbon systemer (klassiske petroleumssystemer), nye ukonvensjonelle energikilder som grunn gass eller gass hydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen. Studenter på spesialiseringen i marine geofarer vil lære om forekomsten og bevegelse av fluider (inkl. grunngass og gasshydrat) i geosystemer og om submarine ras. Med sikt fra olje- og gassindustrien utgjør disse to en betydelig trussel for leting og produksjon. Studentene på spesialiseringen i havbunnsmiljø vil lære om kartlegging og forekomsten av mangfoldige økosystemer på havbunnen, forurensninger i havbunnen og deres spredning, og karbonsyklus i havbunnsoverflate (utslipp av gass og utfelling av mineraler).
Anbefalte studieplaner for siste halvdel av studiet er utarbeidet for sju ulike spesialiseringer:
Studiet avsluttes med en prosjektoppgave på 10 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Prosjektoppgaven og masteroppgaven tilpasses den enkelte students interesser og ferdigheter og vil være rettet inn mot et område hvor instituttene har forskningsbasert spesialkompetanse. Dette gir mulighet for solid innsikt i tema som tas opp. Studenten kan også være med å spesifisere oppgaver ut fra egne interesser og motivasjon, og gjerne i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.
Blant valgemnene i spesialiseringsdelen av studiet må minst 10 studiepoeng være fra et fag som ikke er realfaglig, for eksempel økonomi, administrasjon, språk eller ledelse. Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av kurs i sikkerhetsopplæring være obligatorisk før uttak av masteroppgaven.
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) | ||||||
| 2. sem (vår) | ||||||
| 3. sem (høst) | ||||||
| 4. sem (vår) | ||||||
| 5. sem (høst) | ||||||
| 6. sem (vår) |
Spesialisering |
|||||
| 7. sem (høst) |
Spesialisering |
|||||
| 8. sem (vår) |
Spesialisering |
|||||
| 9. sem (høst) |
EOM-3010 Project paper in Energy, Climate and Environment |
Spesialisering |
||||
| 10. sem (vår) |
EOM-3901 Master's thesis in Energy, Climate and Environment |
|||||
Kunnskaper - Kandidaten:
Ferdigheter - Kandidaten:
Generell kompetanse - Kandidaten:
For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1 (etter Kunnskapsløftet). Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY (fra Reform 94), vil også fylle de spesielle opptakskravene.
Poengrenser høsten 2014:
Ordinær kvote: 53,9
Førstegangsvitnemålskvote: 53,0
Nordnorsk kvote: 39,2
Samisk kvote: poenggrense oppgis ikke.
Antall studieplasser: 20
Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, gjerne forelesninger og øvelser, eventuelt også i kombinasjon med laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.
I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale.
Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen.
Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hver tredje gang de gis. Oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider.
I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.
Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk.
For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk.
Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Vi har avtaler med Frankrike, Spania, Tyskland, Nederland, Russland, USA og Canada. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig.
Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av programstyret. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført etter fullført basisblokk. For mer informasjon om utveksling, les her.
Studiet tar utgangspunkt i de muligheter og utfordringer som er knyttet til bærekraftig energiutvinning fra fossile og fornybare energikilder i nordområdene, og hvordan man mest effektivt kan overvåke et sårbart miljø i lite tilgjengelige områder. Studiet gir kompetanse for arbeid innen olje- og gassindustrien, arbeid med miljøovervåkning, arbeid hos energiselskaper/kraftleverandører, arbeid innen offentlig sektor med utredning og forvaltning og arbeid innen forskning og undervisning. Studiet gir også kunnskap og ferdigheter som vil bli etterspurt i forbindelse med energiproduksjon.
Vi ser det hver dag. Men få av oss vet hva det er. Vi tar det som en selvfølge at sola skinner og at vi kan se
lys fra stjerner som er tusenvis av lysår unna. Men hva ligger bak denne enorme energien?
En ny kandidatundersøkelse fra UiT viser nemlig at åtte av ti er i jobb tre måneder etter at de har avsluttet studiene. De jobber til og med i den byen eller tettstedet de vil. Les mer
 |
Les intervju med Hans Kristian Djuve som ble ferdig med studiet våren 2014.
