I kunstvitenskap studerer du billedkunst og skulptur, kunsthåndverk og arkitektur. Også de sammenhengene som kunst og arkitektur er en del av, og hva de har betydd for mennesker gjennom århundrer, er en viktig del av studiet. Vi legger vekten på den europeiske kunsten, men med blikk til andre tradisjoner og kulturer.
| Varighet: | 3 År |
| Studiested: | Tromsø |
| Studiepoeng: | 180 |
| Gradsnavn: | Bachelor i kunstvitenskap. |
| Opptakskrav: | Generell studiekompetanse eller realkompetanse |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 186 475 |
Faget kunstvitenskap og kunsthistorie har i nyere tid blitt svært omfattende. Det handler ikke lenger bare om det skjønne og vakre, om stilepoker og finkultur. Det nye kunstbegrepet inkluderer nye media og teknologier som fotografi, video, populærkultur, digitale medier, performance/situasjonskunst, readymades, multimediale uttrykk og et utall nye materialer og teknikker. Faget er ikke avgrenset geografisk til det sentrale Europa, og heller ikke sosialt til samfunnets eliter. Ved UiT tilbys emner med særlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Faggruppens forskningsinteresser omfatter billedkunst og arkitektur fra antikken fram til i dag, men er i hovedsak konsentrert om nasjonal og regional arkitektur, urfolkskunst, europeisk og amerikansk billedkunst, trivialkultur og kunstteori.
Bachelorstudiet i kunstvitenskap er både historisk og tematisk. Du får en innføring i antikkens kunst, greske vasemalerier, skulpturer og templer fram til romerske keiserfora, monumenter, helligdommer, by- og forsvarsanlegg. Du lærer om middelalderens kirkebygg, om ikoner og andre religiøse gjenstander, og om kunsten fra renessansen til vår tid. Fra og med middelalderen legges det også vekt på kunsthistorien i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi. Du får dessuten innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet som del av samfunnslivet (så som museet, akademiet, juryen, utstillingen, kunstkritikken, stipendet, kunstmarkedet, osv.), og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.
På bachelorstudiet vil du lære om ulike forståelser av kunst, om begreper som visuell kultur, estetikk, urfolk, om kunst og kjønn og behovet for tverrfaglige tilnærminger. Du vil også få innføring i fagtermer og fagets grunnleggende metoder og tenkemåter. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.
Bachelorgraden i kunstvitenskap har et fordypningskrav på 90 studiepoeng (stp) og består av følgende komponenter:
Veiledende progresjon i studiet:
Det første semesteret tar du ex.phil. (FIL-0700), ex.fac (EXF-0710) og Innføringsemne i kunstvitenskap (KVI-0100).
Andre og tredje semester tar du de obligatoriske 1000-emner. Innholdet i emnet "Epoke og stil" i tredje semester vil veksle mellom følgende tema:
I fjerde og femte semester tar du de 60 valgfrie studiepoengene.
I sjette semester følger de obligatoriske 2000-emnene, 10 stp temastudium med vekslende innhold og en bacheloroppgave, 20 stp. Bacheloroppgaven omfatter, foruten en skriftlig oppgave, utplassering i en yrkesrelevant, lokal institusjon (for eksempel kunstgalleri, museum, medieinstitusjon, offentlig forvaltning, forskningsinstitusjon og lignende).
Valgfrie emner:
Studiet i allmenn kunstvitenskap kan kompletteres med emner fra andre fagområder, men det er også mulig å velge 2000-emner i kunstvitenskap. Vi tilbyr 2000-emner med vekslende tema:
Etter fullført bachelorgrad i kunstvitenskap skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper :
Studentene har:
Ferdigheter:
Studentene kan:
Generell kompetanse:
Studentene kan:
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Søknadsfrist for opptak høsten er 15. april via samordna opptak (1. mars for søkere med realkompetanse ).
Søknadskode: 186 475
Undervisningen består av forelesning, seminar og feltarbeid/ekskursjon.
I de fleste emnene på dette studiet inngår det arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og prøve i timen. Eksamensordningen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte ordningen på dette studiet.
Alle eksamensbesvarelser vurderes av minimum to sensorer, hvorav én intern (vanligvis foreleser) og én ekstern (ansatt ved annet universitet/høgskole). Det benyttes enten en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått, eller vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamenssordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.
Kontinuasjonsbestemmelser:
Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for emner som undervises i høstsemesteret og 15. august for emner som undervises i vårsemesteret. Kontinuasjonseksamener arrangeres så snart som mulig etter ordinær eksamen. Man kan kontinuere i et emne kun én gang senest i begynnelsen av påfølgende semester. Ved kontinuasjonseksamen skal kandidaten ta om igjen eller levere på nytt den prøven/de prøvene som ikke ble bestått ved ordinær eksamen. Dersom eksamen består av flere prøver (mappe), vurderes alle prøver på nytt ved kontinuasjonseksamen. Oppgave(r), dvs. hjemmeoppgave(r)/semesteroppgave(r) med selvvalgt emne, som ikke ble bestått til ordinær eksamen, kan leveres inn på nytt i revidert versjon.
Det er lagt til rette for utenlandsopphold i det sjette semesteret. Emnene du skal ta i utlandet må forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. Det er mulig å legge utenlandsoppholdet til en av våre samarbeidspartnere ved Københavns Universitet eller Universitetet i Freiburg, Tyskland. Det er også mulig å tilbringe et semester ved Det norske institutt i Roma eller Aten. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttes nettsider om internasjonalisering eller ta kontakt med internasjonal koordinator ved fakultetet.
Studiet i kunstvitenskap kvalifiserer til stillinger i museum, gallerier eller andre kunstinstitusjoner, antikvariater, eller hos myndigheter som tar seg av kulturminnevern - både i privat men særlig i offentlig sektor. Andre arbeidsplasser som rekrutterer kunstvitere er kunst- og kulturinstitusjoner som driver med formidling eller kultur- og undervisningsadministrasjon. Studiet gir også kompetanse for å arbeide innenfor media, forlagsvirksomhet, kunstnerstyrte organisasjoner og i videregående skole.
