Sosiologi - Lektorutdanning i språk og samfunnsfag - master (5-årig)

Beskrivelse av studiet

Som student i sosiologi på lektorutdanninga vil du utvikle deg selv og dine kunnskaper om det norske samfunnet og om verdenssamfunnet. Du vil arbeide med spennende tema som sosial ulikhet, makt og konflikt, men også lære om prosesser som skaper samhold, samhandling og fellesskap. Du vil lære metoder for å gjøre egne vitenskapelige undersøkelser og utvikle analytiske ferdigheter. Sosiologi er et samfunnsvitenskapelig basisfag i skolen - som lektor i sosiologi kommer du til å bli etterspurt på skoler i hele Norge.

Sosiologi er en studieretning som inngår i lektorutdannig for trinn 8-13

Som fag 2 kan du velge engelsk, nordisk eller matematikk

I 6. semester skal studentene ta to valgemner i sosiologi på 1000-nivå. Se emnekatalogen på nett for å finne hvilke valgemner som tilbys det aktuelle semesteret.

På 3000-nivå er det mulig å søke om å få godkjent 3000-emner i statsvitenskap og samfunnsplanlegging som valgfrie sosiologiemner på 3000-nivå. Det er også mulig å søke om å ta emnet SPL-2008 Kjønn og samfunn som et valgemne på 3000-nivå.

Alle emnene i tabellen under er obligatoriske.

 

Oppbygging av studiet

Opptakskrav

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer).

For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav:

• Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag:
• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk(1+2)
• Kjemi(1+2)
• Biologi(1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag(1+2)
• Teknologi og forskningslære(1+2)

Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Forkunnskaper i språk:

Studentene må ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3 med godt resultat, og i fransk, russisk, spansk eller tysk tilsvarende Vg2 hvis man ønsker ett av disse fagene.

Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Progresjonskrav

Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

Undervisning og eksamen

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons

Ulike andre aktiviteter i grupper.

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

 

 

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Utveksling

Som sosiologistudent kan du blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler med institutter ved følgende universiteter:

• Manchester Metropolitan University (England)
• University of Grenada (Spania)
• University of Warsaw (Polen)
• University of Berkeley/California (USA)

UiT Norges arktiske universitet har også avtaler med en rekke andre universiteter i hele verden gjennom ulike nettverk (feks. Erasmus, North2North, Barentsplus og Nordpluss) som du som student kan benytte deg av dersom du ønsker å ta deler av ditt studium ved et universitet i utlandet.

Vi anbefaler at utvekslingsoppholdet legges til 6. semester. For mer informasjon om dette, ta kontakt med studiekonsulent for sosiologi eller se oversikten over hvor du kan dra på utveksling her.

Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse.

Videre studier

Det er mulig å søke opptak til Ph.D. studier etter fullført mastergrad.