Barnevern (Alta) - bachelor

Beskrivelse av studiet

Bachelor i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Barnevernspedagoger arbeider med barn og unge og deres pårørende både i og utenfor institusjoner, hovedsakelig innenfor de kommunale og statlige tjenester. Studiet er forankret i et sosialpedagogisk fagfelt og det undervises i pedagogiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og psykologiske emner. I studiet inngår også veiledet ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksisstudier.

UiT legger vekt på å utdanne sosialarbeidere som har kulturanalytisk kompetanse. Det innebærer forståelses- og arbeidsmåter med blikk for mangfold, særlig i forhold til kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk ulikhet. UiT har et særskilt fokus på nordområdene. Dette innebærer at studentene gjennom utdanningen skal tilegne seg kompetanse for å utøve og utvikle sosialpedagogisk arbeid blant annet i en urfolksregion.

Oppbygging av studiet

Hva lærer du?

Kunnskap

Ved fullført studium forutsettes at kandidaten har kunnskap om:

• profesjonens historie, verdigrunnlag og yrkesetiske problemstillinger
• juridiske, politiske, økonomiske og institusjonelle rammer som barnevernpedagoger arbeider innenfor
• teorier, begreper, arbeidsmåter, metoder og nyere forskning innenfor barnevernpedagogens fagfelt på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• barn og unges utvikling og læring og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår
• marginaliserende og ekskluderende mekanismer i samfunnet som hindrer deltakelse i alminnelig samfunnsliv
• barne -og ungdomsperspektiv og ulike kontekster barn og unge inngår i
• nordområdenes flerkulturelle historie knyttet til urfolk, nasjonale minoriteter og nye etniske minoriteter

Ferdigheter

Ved fullført studium forutsettes at kandidaten kan:

• inngå i relasjoner med barn, unge, deres pårørende og andre samarbeidspartnere
• arbeide sammen med mennesker med ulike verdier og virkelighetsoppfatninger
• utøve skjønn og gi faglige begrunnelser for de valg og beslutninger som tas innenfor barnevernspedagogens arbeidsområder
• utrede og analysere sosiale situasjoner/problemer fra ulike teoretiske perspektiver
• beherske ulike sosialfaglige arbeidsmåter i samarbeid med enkeltpersoner, familier, grupper og nettverk
• reflektere kritisk over fag, yrkesrolle og egen praksis
• beherske muntlig og skriftlig framstilling av kunnskap, vurderinger og analyser

Generell kompetanse

Ved fullført studium forutsettes at kandidaten:

• har innsikt i eget kunnskapsgrunnlag, verdier, og holdninger
• ser seg selv som aktør i ulike samarbeidsrelasjoner
• har forståelse for framtidig posisjon og rolle som sosialarbeider/barnevernspedagog i velferdsstaten
• har analytisk kompetanse og kan reflektere kritisk over marginaliseringsprosesser, mangfold og maktforhold i samfunn og egen yrkesutøvelse
• har forståelse for betydningen av egen personlig og faglig videreutvikling
• kan planlegge, iverksette, dokumentere og evaluere tiltak for å bedre og sikre levekår for barn, unge, deres nettverk og nærmiljø
• møter brukere av hjelpeapparatet med respekt og forståelse for ulike verdisyn, virkelighetsoppfatninger og livsformer
• kan arbeide med å redusere, forebygge og løse sosiale/psykososiale problemer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• kan arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og håndtere konflikter med fokus på brukernes interesser
• kan anvende ulike uttrykksformer og aktiviteter som fremmer kreativ og frigjørende tenkning, mestring og utvikling
• kan være premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter
• kan arbeide systematisk med risikoutsatte barn, unge og deres pårørende i ulike sammenhenger

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

For søkere med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

Ifølge forskrift om opptak til høyere utdanning (2009) § 3-1, punkt 3, må utdanningsinstitusjonen vurdere om søkere har faglige forutsetninger for å kunne bli vurdert som realkompetent. Institutt for barnevern og sosialt arbeid har definert faglige forutseninger som: Kunnskaper i norsk og samfunnsfag - minimum én av delene - gjennom enten at søkeren har hatt fagene på VGS, studert på Høgskole eller Universitet tidligere, eller kan dokumentere det på annet vis.

Studiet er adgangsregulert, og det tas opp ca. 30 studenter hver høst.

Undervisning og eksamen

Undervisning

Sosialarbeiderutdanningene ved UiT vektlegger læringsformer der teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og holdninger ses i sammenheng. Det legges til rette for varierte undervisnings- og arbeidsmåter som forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, skriftlige og muntlige arbeidskrav, veiledning, ferdighetstrening, samt egenstudier. I løpet av studiet er studentene ute i praksis på en arbeidsplass for sosialpedagogisk arbeid. Læringsformene skal utfordre studentenes verdier og holdninger, og stimulere til handlingskompetanse, kreativitet og kritisk refleksjon. Det beste læringsutbyttet oppnås ved at studentene deltar aktivt i de ulike læringsformene gjennom studiet.

Eksamen

Det avholdes primært integrerte eksamener. Kravene fremgår av emneplanene. Vi benytter både intern og ekstern sensur. Studentene må selv sette seg inn i forskriftene før eksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen, kreves at studenten har bestått de ulike arbeidskrav som fremgår av fagplanen, eksamener i forutgående studieår, samt praksisstudier.

Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne.

Praksis

Studiet inneholder en obligatorisk praksisperiode over 17 uker (+ for- og etterpraksisseminar, totalt 19 uker). Gjennom praksisstudiene gis det muligheter til at studentene kan iaktta, analysere, forstå samt oppøve ulike yrkesspesifikke ferdigheter, og arbeide konkret med sosiale problemer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Utveksling

UiT ønsker å stimulere studentene til faglige utenlandsopphold av 3 - 6 måneders varighet som en del av studieløpet enten i forbindelse med praksis i tredje semester eller teoribaserte kurs i fjerde semester. UiT vil tilrettelegge for studier i utlandet ut fra særskilt ønske, og ut fra de muligheter universitetet til enhver tid råder over når det gjelder studier i utlandet. Institutt for barnevern og sosialt arbeid inngår i ulike nettverk og samarbeidsprosjekter innenfor sosialpedagogisk/sosialt arbeid særlig i Norden og nordområdene. Internasjonale nettverksprosjekter gir muligheter for deltakelse i studieturer, utveksling, felles kurs etc.

UiT arbeider med samarbeidspartnere ut fra følgende to dimensjoner:

• Urbefolkning, migrasjon, flyktninger og majoritets- og minoritetsbefolkning samt flerkulturelle samfunn.
• Nordisk/Nordkalottsamarbeidet, NordPlus, north2north og Barentssamarbeidet.

Jobbmuligheter

Utdanningen kvalifiserer for arbeid innenfor et bredt spekter av fag- og virksomhetsområder. Ved fullførelse av bachelor i barnevern kan man arbeide med barn og unge innen barne- og ungdomspsykiatrien, statelig og kommunalt barnevern, barnehager og skoler, samt i rusomsorgen og voksenpsykiatrien. Mange arbeider i kommunalt og institusjonelt barnevern, men utdanningen kvalifiserer også for arbeid innen helse- og omsorg, frivillige organisasjoner, skole og fritidssektor, forebyggende ungdomsarbeid og psykisk helsevern.

Videre studier

Bachelor i sosialt arbeid danner opptaksgrunnlag for masterstudier i sosial- og barnevernsfaglige temaer. Vanligvis kreves det minimum gjennomsnittskarakter C for å være kvalifisert til masterstudier. Ved flere høgskoler/universitet gis det også tilbud om videreutdanninger, aktuelle videreutdanninger finnes også ved UiT.

Studieplan

Fagplan-for-bachelor-i-barnevern-2015