Nordisk - Lektorutdanning for trinn 8-13 - master (5-årig)

Beskrivelse av studiet

Nordisk er en studieretning i lektorutdanningen for trinn 8-13.

Norsk er et av de aller viktigste fagene i skolen, og det vil alltid være stort behov for norsklærere. Med nordisk som fag 1 i lektorutdanningen vil du derfor være etterspurt på skoler i hele landet. I tillegg er nordisk et spennende og variert fag. Du får kunnskaper om norsk språk i alle varianter fra middelalderens norrønt til moderne norsk ungdomsspråk og om litteratur fra Njåls saga til Naiv. Super. Studiet gir deg også innsikt i sider ved norsk og nordisk kultur du ikke visste eksisterte!

Som fag to kan du velge engelsk, fransk, historie, matematikk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, samfunnsfag, spansk eller tysk.

 

Studieretning nordisk med engelsk, historie, matematikk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag 2 (for oppbygging av studieretningen, se tabell nederst, alle emnene er obligatoriske).

Med disse kombinasjonene begynner du utdanningen din med profesjonsfag (10 stp), to emner i nordisk (1000-nivå, ett språk-, ett litteraturemne) og 2 ukers praksis. I andre semester tar du Ex. phil. og to emner til i nordisk på 1000-nivå (ett språk-, ett litteraturemne).

Semester tre og fire er satt av til fag 2. I fjerde semester har du også praksis (del to) i 10 dager. I det femte semesteret tar du 20 stp profesjonsfag og har praksis i syv uker. I tillegg tar du ett emne i nordisk litteratur som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksisperioden.

I sjette semester tar du det siste emne på 1000-nivå, ett emne på 2000-nivå og samtidig skriver du din BA-oppgave. Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). I syvende semester tar du tre 3000-emner.

Emnevalg på 2000- og 3000-nivå: Du kan velge mellom de NOR-emnene som tilbys det aktuelle semesteret, men vær oppmeksom på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste 3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven.

Med nordisk som studieretning kan du dra på utvekslingsopphold i syvende semester. Du tar tilsvarende masteremner (på stil sammen 30 stp.) ved et universitet i Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene eller Grønland. Det er mulig å få støtte fra NORLIKS. Emnene du skal ta må godkjennes før du reiser. For mer informasjon, ta kontakt med internasjonal koordinator på fakultetet.

Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I det niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager).

Progresjonskrav:
Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

Studieretning nordisk med samisk (morsmål), fransk, russisk, spansk eller tysk som fag 2 Se tabell for oppbygging av studieretningen her.

 

Nordisk som fag 2

Studenter som velger nordisk som fag 2 på studieretningene i russisk, samisk eller spansk tar det emnet i nordisk litteratur som er spesielt tilpasset for lektorstudenter og praksisperioden (NOR-xxxx). Studenter som har nordisk som fag to i de andre studieretningene (engelsk, historie, religionsvitenskap og sosiologi) tar det emnet som går inn i den vanlige årsenheten (NOR-1112).

Oppbygging av studiet

Opptakskrav

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer).

For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav:

• Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag:
• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk(1+2)
• Kjemi(1+2)
• Biologi(1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag(1+2)
• Teknologi og forskningslære(1+2)

Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta fransk, russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering:
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

 

Undervisning og eksamen

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktivieter i grupper

Eksamensformere vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene. Målform ved skriftlig eksamen: Se bestemmelser om bruk av bokmål og nynorsk til eksamen i beskrivelsene av de enkelte emnene.

Utveksling

Med nordisk som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i syvende semester. Du tar tilsvarende masteremner ved et universitet i Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene eller Grønland. Det er mulig å får støtte fra NORLIKS. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning blir du lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse.

Videre studier

Studiet kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d.-utdanning.