Spansk - Lektorutdanning for trinn 8-13 - master (5-årig)

Beskrivelse av studiet

Spansk er en studieretning i lektorutdanningen for trinn 8-13.

Spansk er et fremmedspråk i vekst. I Norge er spansk blitt et sentralt skolefag og behovet for kvalifiserte lærere er stort. Studiet gir deg innsikt i språk, litteratur og kultur både i Spania og Latin-Amerika. Å undervise i spansk i skolen gir deg muligheten til å formidle et verdensspråk som fenger ungdom og som byr på et stort kulturelt mangfold.

Forkunnskaper i språk:
Studentene må ha forkunnskaper i spansk tilsvarende Vg2.

Som fag 2 kan du velge engelsk, historie, eller nordisk.

 

Studieretning spansk med engelsk, historie eller nordisk som fag nummer 2.

I første semester tar du profesjonsfag (10 studiepoeng), 20 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis.

Andre og tredje semester er satt av til spanskemner på 1000-nivå (60 studiepoeng). I andre semester (vår) inngår et tre ukers studieopphold ved Universitetet i Cádiz.

I fjerde semester tar du 30 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis.
Det siste emnet i fag 2 kommer i femte semester og er tilpasset for lektorprogrammet, særlig med tanke på praksisperioden. I dette semesteret har du også 20 stp profesjonsfag og syv uker praksis.

I sjette semester tar du Ex. phil., et grammatikkemne på 2000-nivå (SPA-2011) og skriver bacheloroppgave med et selvvalgt tema innenfor litteratur eller kultur. Tema velges i samråd med faglærer. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning.

I syvende semester begynner du på masternivå med tre emner på 3000-nivå (master). Hvilke emner som blir gitt kan variere, men studentene må velge ett emne i språk, ett i litteratur og ett kulturemne. I dette semesteret kan du ha utveklsingsopphold. Du tar da tilsvarende masteremner ved ett av de universitetene UiT har utvekslingsavtale med.

Åttende semester er satt av til profesjonsfag og syv ukers praksis.

I niende semester tar du ett emne i litteratur og ett i språk på 3000-nivå, samtidig som du begynner å skrive masteroppgave (tilsvarende 10 studiepoeng, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). Du kan velge om du ønsker å skrive masteroppgave innenfor språk eller litteratur/kultur.

Hele siste semester er viet skriving av masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager).

Progresjonskrav

Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

Tabellen under viser oppbygningen av studiet, og alle alle emnene i tabellen er obligatoriske:

Oppbygging av studiet

Opptakskrav

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer).

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta fransk, russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Undervisning og eksamen

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktivieter i grupper

Eksamensformere vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for detaljer for det enkelte emne når det gjelder undervisnings- og eksamensspråk.

Utveksling

Du kan reise på utvekslingsoppold i det syvende semester. Da tar du tilsvarende masteremner ved ett av de institusjonene UiT har utvekslingsavtaler med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning blir du lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse.

Videre studier

Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning.