Engelsk - Lektorutdanning for trinn 8-13 - master (5-årig)

Beskrivelse av studiet

Engelsk er en studieretning i lektorutdanning for trinn 8-13.

Som student i engelsk på lektorutdanningen vil du utvikle deg selv og dine kunnskaper om både litteratur, kultur, politikk, historie og språkforhold i den store engelsktalende verden. Du vil arbeide med et utrolig rikt og mangefasettert språk og samtidig få en kompetanse i tekstforståelse og litterær analyse. Engelsk er et av basisfagene i skolen - som lektor i engelsk kommer du til å være etterspurt på skoler i hele Norge.

Som fag 2 kan du velge fransk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi, samfunnsfag, spansk, tysk.

Studieretning engelsk med historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, sosiologi eller samfunnsfag som fag 2. For mer informasjon og oppbygging av studiet, se tekst og tabell under (alle emnene i tabellen er obligatoriske).

Med en av disse kombinasjonene begynner du utdanningen din med profesjonsfag (10 stp), to emner i engelskspråklig litteratur/kultur og to ukers praksis. I andre semester tar du Ex.phil. og to emner i engelsk på 1000-nivå (ett språkemne, ett litteraturemne).

Tredje og fjerde semester er satt av til fag 2. I fjerde semester har du i tillegg praksis (del to) i 10 dager. I det femte semesteret tar du 20 stp profesjonsfag og har praksis i syv uker. I tillegg tar du et emne i engelsk språk som er spesielt tilpasset for lektorutdanninga og praksis.

I sjette semester tar du det siste ENG-emnet på 1000-nivå, ett ENG-emne på 2000-nivå og samtidig skriver du din BA-oppgave. Det er valgfritt om du vil fordype deg i et språklig eller et litterært/kulturelt tema i bacheloroppgaven. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning (se emnebeskrivelse). Syvende semester tar du tre ENG-3000-emner.

Emnevalg på 2000- og 3000-nivå: Du kan velge mellom de ENG-emnene som tilbys det aktuelle semesteret. Vær imidlertid obs på at fordelingen mellom litteratur og språk skal være lik. Samlet sett (2000- og 3000-nivå) skal du ha tre språkemner og tre litteraturemner (de to siste ENG-3000-emnene kommer i niende semester). Dette er uavhengig av tema for bacheloroppgaven og masteroppgaven.

I syvende semester kan du dra på utvekslingsopphold. Du tar da tilsvarende emner (masteremner i engelsk) ved et universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtale med.

Åttende semester er satt av til profesjonsfag og praksis. I niende semester tar du dine to siste masteremner og starter på masteroppgaven (tilsvarende 10 stp, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). I tiende og siste semester skriver du masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager).

Studieretning engelsk med samisk (morsmål), fransk, russisk, spansk eller tysk som fag 2. For mer informasjon og oppbygging av studiet, se her.


Engelsk som fag 2:
Studenter som har engelsk som fag 2 på studieretningene i russisk, samisk eller spansk skal ta ENG-xxxx Language Acqusition (nytt emne, kode kommer) i sitt femte semester, i tillegg til ENG-1120, ENG-1122, ENG-1014, ENG-1015 og ENG-1110.

Studenter som har engelsk som fag 2 innenfor de andre studieretningene (historie, nordisk, religionsvitenskap og sosiologi), skal ta ENG-1016 Introduction to English Sound Patterns, i tillegg til ENG-1120, ENG-1122, ENG-1014, ENG-1015 og ENG-1110.

Oppbygging av studiet

Opptakskrav

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer).

For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk. I tillegg kommer følgende krav:

• Matematikk R1 (S1+S2) og i tillegg ett av følgende fag:
• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk(1+2)
• Kjemi(1+2)
• Biologi(1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag(1+2)
• Teknologi og forskningslære(1+2)

Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta fransk, russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Progresjonskrav:
Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

Undervisning og eksamen

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformere vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

Utveksling

Med engelsk som studieretningsfag kan du dra på utvekslingsopphold i syvende semester. Du tar da tilsvarende emner (masteremner i engelsk) ved et universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se fakultetets nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse.

Videre studier

Studiet kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning.