Samisk som morsmål - Lektorutdanning for trinn 8-13 - master (5-årig)

Beskrivelse av studiet

Samisk er en studieretning i lektorutdanningen for trinn 8-13.

Studiet i samisk innenfor lektorprogrammet gir deg en grundig innføring i nordsamisk språk og litteratur. Ved siden av at du får øvelse i å bruke samisk språk i faglige sammenhenger, lærer du om språkets oppbygging og om dets posisjon i kulturen og samfunnet. Du lærer også om eldre og moderne samisk litteratur, og du får øvelse i å analysere litterære tekster, samt å se dem i sammenheng med historiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Du får gode kunnskaper i hvordan nye samiske ord etableres og har blitt etablert gjennom avledning og hvordan formene forandrer setningsoppbygningen. Dessuten får du kunnskaper om annen urfolkslitteratur.

Vær oppmerksom på at samiskstudier på 1000-nivå har oppstart i vårsemesteret annethvert år. Det betyr at du som lektorstudent kan velge samisk hvis du starter på lektorprogrammet høst 2015, 2017, 2019 osv.

Som fag 2 kan du velge engelsk, historie eller nordisk.

I første semester tar du profesjonsfag (10 studiepoeng), 20 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Andre og tredje semester er satt av til samiskemner på 1000-nivå (60 studiepoeng). I fjerde semester tar du 20 studiepoeng i fag 2, ett emne i samisk språkvitenskap på 2000-nivå og har to ukers praksis. I femte semester tar du et fagemne i fag 2 som er tilpasset for lektorprogrammet, særlig med tanke på praksisperioden, for i dette semesteret har du også 20 stp profesjonsfag og syv uker praksis.

I sjette semester tar du Ex. phil., det siste fagemnet på fag 2 og skriver bacheloroppgave i samisk med et selvvalgt tema innenfor enten litteratur/ kultur eller språk. Tema velges i samråd med faglærer. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning.

I syvende semester begynner du på masternivå med tre emner på 3000-nivå (master). Hvilke emner som blir gitt kan variere. I syvende semester kan du dra på utvekslingsopphold. Du tar da tilsvarende emner ved et annet universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtale med.

Åttende semester er satt av til profesjonsfag og syv ukers praksis.

I niende semester tar du ett emne i litteratur og ett i språk på 3000-nivå, samtidig som du begynner å skrive masteroppgave (tilsvarende 10 studiepoeng, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). Du kan velge om du ønsker å skrive masteroppgave innenfor språk eller litteratur/kultur.

Hele siste semester er viet skriving av masteroppgaven. I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager).

Progresjonskrav

Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny. For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

Tabellen under viser hvilke semester/år de ulike fag/emner og praksis tilhører programmet.

Oppbygging av studiet

Opptakskrav

For studieretninger med språk og samfunnsfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer) og 3 i matematikk (224 timer).

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta fransk, russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Undervisning og eksamen

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformere vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksis

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Utveksling

Du kan reise på utvekslingsoppold i det syvende semester. Da tar du tilsvarende masteremner ved ett av de institusjonene UiT har utvekslingsavtaler med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

Jobbmuligheter

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse

Videre studier

Studiet kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d.-utdanning.