Forskeren som forfatter og utgiver

Astrid og Helge er blitt bedt om å gi et bidrag til "Beretningen om USITs virksomhet 2001-4" om "Forskeren som forfatter og utgiver". Vi er blitt enige om en disposisjon og en arbeidsfordeling. Ved siden av det har Morten E levert store deler av det som står om DUO.

Forskerens rolle som formidler

I forbindelse med gjennomføringen av kvalitetsreformen har den vitenskapelig tilsatte fått nye oppgaver i sin rolle som foreleser og veileder. Hun har et mye større ansvar i den direkte oppfølging av studentene, og også vedlikehold av den informasjon som er relevant for  studentene  i gjennomføringen av studiene. Utviklingen av de ITbasert støttetjenestene gjenspeiler denne utvidelsen av ansvarsområdet. I dag har alle forelesere et bredt spekter av muligheter til å nå studentene via web med beskjeder, legge ut oppgaver, og administrere studieløpet til studentene.

Den nye finansieringsmodellen setter også mye større krav til å få dokumentert aktivitet og produksjon. Også her har det skjedd en vridning hva angår ansvaret for å få informasjonen på plass - det er forskerens egenrapportering som er grunnlaget for den informasjon som bl.a. danner grunnlaget for finansieringen til UiO. Dette har satt krav til nye ITbaserte verktøy, som er blitt utviklet i perioden.

Viktigheten av den mer populærvitenskapelige virksomhet er også økende.  Også her er det skjedd en del når det gjelder den støtte man har fra ITsystemer, men her er vi nok bare i starten av å utnytte de mulighetene som ligger i bruken av IT.

For å løse disse utfordringene har USIT  hatt fokus bl.a. på to områder:
  1. Et sett med verktøy for å støtte opp under publiseringsprosessen
  2. En felles standardisert infrastruktur som gjør at all informasjon tilhører det samme domenet, og at brukeren kjenner seg igjen uansett hvilken rolle hun har som ansvarlig for informasjonen.

Det første har USIT løst ved bevisst å jobbe med å tilrettelegge informasjon og tjenester for personer som skal publisere i UiOs web. Målet er at ulike brukergrupper, både de som er ukjent med web-publisering fra før og de som er mer drevne skal få hjelp.

Noen har behov for å vite hvordan de kan de får lagt foiler fra Powerpoint ut i web. Andre trenger å vite hvordan de får skrevet dokumenter med  Web-editorer, og noen ønsker å ta i bruk dedikerte tjenester slik som å lage egen nettavis. USIT publiserte i 2000 en oversikt over de generelle tjenestene som da fantes. Hensikten var å gjøre det enklere å finne tak i retningslinjer og veiledninger for de som skal publisere samt sørge for å holde tjenestetilbudet oppdatert. Siden den gang har det vært arbeidet med å fange opp nye behov og å holde tilbudet oppdatert. Det er opprettet en egen tjenestegruppe som har ansvaret for å følge opp arbeidet med nettsidene, evaluering og tilrettelegging av nye tjenester og produkter. Oversikten er tilgjengelig via nettsiden "Å publisere i web". Informasjonen er rettet mot personer som skal publisere dokumenter i UiOs Web, det være seg personlige hjemmesider eller offisielle sider med UiOs Web-profil.

Tjenestene kan deles inn i tre hovedkategorier:

  1. Generell programvare. Omfatter bl.a. kontorstøtteprodukter som word, excel og powerpoint. Dokumentasjonen omfatter typisk beskrivelser av hvordan dokumenter kan gjøres tilgjengelig i web inkludert tips, veiledninger i hvordan gjøre dette på en smart måte.
  2. Web-programvare: Omfatter bl.a. web-editorer slik som HoTMetaL og Dreamveawer.
  3. Dedikerte tjenester utviklet og/eller tilrettelagt av USIT: Omfatter bl.a. nettlogg, nettskjema og betalingstjenester. For komplett oversikt, se katalog over web-tjenester.

Det andre punktet er adressert ved prosjektet for den skrivbare web, kalt Vortex. Vortex bygger på WebDAV protokollen som er W3Cs svar på Tim Berners-Lee originale idé om webben som et kollaborativt medium hvor alle brukere uavhengig av platform kan opprette, redigere og dele dokumenter med hverandre. I 2001 var dette en løs idé, men understøttet av de kravene kvalitetsreformen satte til ansvaret universitetet hadde overfor den enkelte student (som KOST prosjektet ble initiert for å løse), fikk idéen om den skrivbare web konkret innhold. Fram til 2004 førte dette til et system for publisering og vedlikehold av studieinformasjon, med mulighet til å legge ut beskjeder, oppgaver, etc for den enkelte foreleser. Ved starten av 2005 er vi godt i gang med prosessen med å flytte mesteparten av UiOs web over på Vortex, og også fått på plass noen flere tjenester som benytter denne infrastrukturen. Eksempler på det siste forskningsmagasinet Apollon, et system for å bygge læringsløp laget i samarbeid med Medfak og Intermedia, og pilotprosjekter for institutthjemmesider.

Til studenten

Før kvalitetsreformen seilte inn var informasjonen om studietilbud først og fremst publisert i forelesningskatalogen og studiehåndbøkene. I tillegg var det enkelte faglærere som hadde egne nettsider, enten på egne eller enhetenes sider. Det var ikke koordinerte løsninger, og dermed også stor variasjon i layout, og hvor studentene kunne forvente å finne informasjonen. For katalogene var det et eget publiseringssystem, StudInfo, som ble brukt. Informasjonen ble oppdatert av administrative ansatte. Faglærere var i mindre grad involvert i selve publiseringen. USIT  hadde siden 1993 utviklet StudInfo systemet. Den gang var USIT/UiO tidlig ute med å ta i bruk relevante internasjonale standarder. Løsningen var fokusert på å effektivisere skrive- og trykkeprosessen, samt kontinuelig oppdatert informasjon i web.

Med kvalitetsreformen og alle de endringene som kom i kjølvannet dukket det opp en rekke nyere behov. Det ble besluttet at StudInfo skulle utvikles på nytt, basert på nyere teknologi og internasjonale standarder, økt fokus på dynamisk oppdatering i web og tilrettelegging for en bredere brukergruppe enn tidligere, derav faglærere. UiO satte i gang KOST-prosjektet hvor hensikten var å omstrukturere all studieinformasjon, både trykt og elektronisk, lage felles løsninger og koordinere aktiviteter på tvers av hele UiO. KOST-prosjektet vektla i mye større grad enn tidligere at mangfoldet av studietilbudet ved UiO skulle presenteres på en oversiktlig og grei måte. Det var et stort prosjektet. USIT var tungt inne i prosjektet, og en av hovedoppgavene var å utvikle nye løsninger for publisering i web. Det var stort tidspress og arbeidet var omfattende. Det lå store utfordringer i å utvikle fleksible løsninger tilpasset studieinformasjon, og samtidig ikke gå i fella med å utvikle et propritært system som senere ville kreve mye dedikerte ressurser å vedlikeholde og videreutvikle. USIT jobbet parallellt med Vortex-prosjektet (skrivbar web) som utvikler ny infrastruktur for UiOs web. Det ble lagt stor vekt på å koordinere disse prosjektene og valg av teknologi. Vortex-prosjektet utvikler teknologisk rammeverk som StudInfo bygger videre på. Vortex brukes i flere andre sammenhenger og vil etterhvert gjelde for hele UiO. For brukerne er dette en kjempefordel, de kjenner seg igjen uavhengig om de skal publisere via StudInfo eller i andre deler av UiOs web.

USITs strategiske valg med å satse på standardisering av teknologisk infrastruktur har båret frukter. UiO har nå avanserte og fleksible publiseringsløsninger. Det inneholder mye funksjonalitet samtidig som det er enkelt for brukerne å publisere. For studieinformasjon har UiO nå felles maler for hele organisasjonen som studietilbudet presenteres i hht. Hvert emne, program og studieretning har faste web-adresser. Her kan faglærere legge til utfyllende informasjon, gi beskjeder til studentene, legge ut undervisningsmateriell, pensum, organisere web-områder for grupper av studenter mm. Svært mange faglærere benytter seg av disse løsningene. Fra først og fremst å være administrativt ansatte som publiserer, er det nå i mye større grad faglærere som gjør dette selv. Spekteret av funksjonalitet er blitt betraktelig bredere. I tillegg er det mye mer informasjon enn tidligere som publiseres innenfor felles rammeverk/profil. I dag representerer oppslagene mot studieinformasjonen bortimot halvparten av oppslagene mot UiOs nettsted. Arbeidet med å utvikle de tekniske løsningene har vært svært omfattende. Men, selv om arbeidet er kommet langt er det fortsatt behov for videreutvikling av løsningene.


Formidling til offentligheten og vitenskapelig publisering


Arbeidet med DUO - Digitale utgivelser ved UiO (tidligere digitalt bibliotek) ble startet for mange år siden, men den gang var ikke tiden riktig moden for hele UiO til å satse på en slikt system. I den senere tid har interessen for og bruken tatt seg betraktelig opp. DUO er godt kjent innenfor bibliotekssektoren i Norge og utover landegrensene. I løpet av årene 2001 til 2004 har det skjedd mye med utviklingen av systemet og organiseringen rundt arbeidet. UB har påtatt seg ansvaret som systemeier. USIT har ansvar for utvikling av systemet.

DUO inneholder publikasjoner hvorav mange er tilgjengelig i fulltekst. Statistikk på antall søk og nedlasting viser at DUO er mye brukt. UiO har vedtatt en strategisk plan for DUO for 2003-2007. Her står det bl.a. at alle studenter fra 2006 skal levere oppgaver på elektronisk form. Dvs at antall dokumenter som leveres og publiseres vil øke drastisk. Dette innebærer at det blir langt enklere å få tilgang til et større antall  dokumenter. Man slipper å måtte låne trykt versjon på et bibliotek.

Pr 2004 er det først og fremst studentoppgaver (spesialoppgaver, mastergrads- og hovedfagsoppgaver) som leveres til DUO. Når det gjelder forskningsformidling brukes DUO til tidsskrifter/serier. Noen av disse var tidligere publisert på ulike enheters hjemmesider, men finnes nå i det sentrale systemet. DUO er tilrettelagt for å håndtere også doktorgradsavhandlinger, men foreløpig er det bare noen få som er levert. Dette er et av fokusområdene framover.

Det er etablert et samarbeid med Unipub og utviklet løsninger slik at de kan ta i mot dokumenter, bearbeide og registrere disse i DUO. Det er også etablert samarbeid med Reprosentralen og utviklet løsninger for å kunne bestille trykking av dokumenter via DUO. Dette legger til rette for originalpublisering. Dvs at dokumentene leveres kun elektronisk og trykte versjoner produseres ut fra det. I tillegg er det etablert samarbeid med FRIDA med hensikt om å knytte disse systemene sammen for bl.a. å unngå dobbeltregistrering av data når en vitenskapelig ansatt skal registrere en publikasjon. I tillegg er det utviklet løsninger for kobling mot BIBSYS og Nasjonalbiblioteket.  Utviklingen i bruken av DUO beskrives ved følgende tall:

Pr 01.01 2003 var det 2202 poster hvorav  436 var i fulltekst.
Pr 01.01 2004 var det 3206 poster hvorav  957 var i fulltekst
Pr 01.01 2005 var det 4473 poster hvorav  1729 var i fulltekst
(Her er det verd å merke seg den sterkt økende andel av fulltekstdokumentene)

Det var i gjennomsnitt 2000 request pr dag i søkeapplikasjonen  i februar 2005, og det er på dagtid konstant mellom 50 og 100 besøkende (man er besøkende mindst en time)
Mellem 20 og 30% av de besøkende kommer utenfor Norge.
UIO adresser står for ca halvparten av alle forespørseler.
Fra mars 2004 til mars 2005 har det blitt lastet ned ca 34.200 dokumenter - her er det kun tale om dokumenter som er lastet ned direkte via søkeapplikasjonen.

Som nevnt i innledningen er det økende fokus på popularisering av egen forskning.  I 2003 begynte IA i samarbeid med USIT å planlegge et arbeid for "Forskningsformidling på nett". Den første fasen av det var å lage en løsning for nettutgaven av Apollon. Denne  kobler sammen mulighetene som Vortex gir for å produsere innhold og strukturere informasjon på en enkel måte, med de mulighetene som emnekartstandarden gir for å knytte sammen innhold som har forskjellige former for relasjoner. Dette åpner for helt nye navigasjonsmuligheter basert på assosasjoner. IA og USIT har planer for å fortsette samarbeidet ved å generelisere løsningen til forskningsformidling på nett i vid forstand. Vi planlegger de første pilotprosjektene høsten 2005.

Rapportering

<Bjørn, jeg er veldig usikker her. Er det noe som bør med under dette kapitlet overhodet?>

I dag er FRIDA det systemet alle forskere skal rapportere sin aktivitet i. Det er også her man dokumentere sin kompetanse. Arbeidet startet som et oppdrag fra SFA i 2001 spesielt med tanke på å kooridnere alle de forskjellige kompetansekatalogene som fantes ved UiO. Det utviklet seg snart til et stort nasjonalt prosjekt der det å dokumentere aktivitet ble et vel så viktig punkt. Et opplegg for å importere alle artikler fra ISI er blitt laget, og nå skal all vitenskapelig aktivitet ved UiO rapporteres i FRIDA, og det er den enkelte ansatt som selv skal gjøre det.

Samarbeid

<Også her er jeg veldig usikker på om dette skal med. Er aldeles ikke fornøyd med måten det er lagt fram på, men klarer heller ikke å vinkle det på en bedre måte>

De tjenestene man i dag tilbyr på dette området har i seg uante muligheter for samarbeid på tvers av faggrupper og institusjoner. Kombinasjonen av Vortex og FEIDE vil gjøre det mulig for tilsatte og studenter å arbeide på samme dokumenter og nettsteder på tvers av institusjoner i Norge. Etterhvert som andre institusjoner blir med i FEIDE kan man styre nøyaktig hvem som skal kunne skrive og lese på felles dokumenter, og gjøre dette helt uavhengig av hvor i verden en måtte befinne seg. Brukere ved UiO har allerede denne muligheten for deler av UiOs web.

Når det kommer et tilbud om å registrere brukere ved samarbeidende institusjoner med begrensete rettigheter i UiOs brukeradministrative system, vil det øke mulighetene betraktelig.