Eksempel på tekst...
Forfølgelsene av Kirken vendte tilbake til Europa med Den franske Revolusjon. Den kom etter en periode med ro i Frankrike, en ro som imidlertid hadde en høy pris: statlig kontroll over kirkelige saker under Ancien régime. Denne unionen mellom stat og Kirke førte til at revolusjonen mot staten også snart omfattet Kirken. Før revolusjonen hadde Frankrike den største katolske befolkningen i Europa og det største antall klostre, og var også hovedleverandør av teologiske og åndelige bøker.
I hovedsak var det konkordatet av 1516 som fortsatt regulerte forholdet mellom Kirke og stat. Det ga mye makt til kongen, inkludert valget av abbeder og biskoper, som rutinemessig ble meddelt paven for godkjennelse i navnet. Presteskapet utgjorde en av stendene av samme betydning som adelen og borgerne. Antallet sekular- og ordensprester var omtrent 120.000. De hadde sin egen forsamling og sitt eget rettssystem. Kirken eide omtrent 10% av all jord i Frankrike. I øynene til store deler av befolkningen var munker og kanniker en unødvendig byrde for økonomien, men sognegeistligheten ble vanligvis ansett for å spille en viktig rolle i undervisningen og på andre områder og ble høyt aktet. Men blant det fremvoksende borgerskapet sørget innflytelsen fra philosophes for en økende konkurransen for Kirken.Misbruk eksisterte, men det ville være urettferdig å karakterisere Kirkens tilstand som dekadent. Genuint samvittighetsfulle biskoper var regelen snarere enn unntaket, og det samme var tilfelle med prestene. Men en viss arroganse og tendens til å klamre seg til privilegier og beneficier forekom oftere enn teologisk bevissthet. Blant sognegeistligheten, som nesten ikke ble konsultert av biskopene, var det et økende rop på reformer, og prestene presset på for at det skulle avholdes bispedømmesynoder der deres røst kunne bli hørt.Kong Ludvig XVI innkalte etter sterkt press riksstendene - geistligheten (førstestanden), adelen (andrestanden) og borgerskapet (tredjestanden) - til rådslagning i Hôtel des Menus-Plaisirs i Versailles den 5. mai 1789. Det møtte 291 geistlige (lavgeistligheten utgjorde flertallet), 270 adelsmenn og 578 representanter for borgerskapet. Denne tredjestanden vedtok den 17. juni, etter forslag fra presten Emmanuel Joseph Sieyès (1748-1836), å konstituere seg som Frankrikes nasjonalforsamling. To dager senere sluttet flertallet av førstestanden seg til tredjestanden. Den 20. juni avla de ed på at de ikke skulle skilles før de hadde gitt landet en ny forfatning.Den franske revolusjon brøt ut med stormingen av Bastillen den 14. juli 1789. Revolusjonens mål var opprinnelig å rette opp all den uretten som folket led under det aristokratiske styret, og geistligheten gikk med på avskaffelsen av føydalismen og tiender, med de radikale konsekvenser dette fikk for Kirken. Men litt etter litt endret lederne revolusjonen til en rabiat anti-katolsk forfølgelse.Den franske revolusjonens anti-katolske karakter kan ses gjennom