Grålisting
Grålisting
Grålisting er en metode for å beskytte seg mot søppelpost. Denne metoden benytter seg av svakheter i den typen e-postsystemer som brukes til å sende ut denne typen uønsket e-post. Grålisting har vært testet ved UiO i et halvt år, og blant testerne har mengden søppelpost blitt betraktelig redusert.
Når en e-post mottas av et e-postsystem som bruker grålisting, lagres noe informasjon om all e-post du mottar i e-postsystemet. Informasjonen som lagres er avsender og mottakers e-postadresse samt IP-adressen til avsenderen.
Når e-postsystemet mottar ny e-post, sjekkes det først hvorvidt mottakeren tidligere har fått e-post fra samme avsender og IP-adresse. Hvis dette er tilfelle, mottar mottakeren e-posten på vanlig måte. Om e-postsystemet derimot ikke kjenner igjen avsenderinformasjonen, blir avsenderinformasjonen midlertidig lagret. Deretter blir e-posten avvist, og mottakerens e-postsystem sender en beskjed til avsenderens e-postsystem om at e-posten er avvist. Denne feilmeldingen forteller i hovedsak at e-postsystemet er opptatt, og at avsenderens e-posttjener må prøve å sende e-posten på nytt senere. Denne beskjeden utveklses kun mellom filtjenerne, og verken avsender eller mottaker vil merke noe til dette.
Når avsenderens e-postsystem mottar denne beskjeden, vil den forsøke å sende e-posten på nytt etter et visst tidsrom. Når mottakerens e-postsystem mottar e-posten for annen gang, vil den kjenne igjen avsenderinformasjonen som ble lagret da e-posten ble mottatt første gang, og dermed vil e-posten leveres til mottakeren uten ytterligere informasjon. Deretter lagres avsenderinformasjonen, slik at e-post fra denne avsenderen ikke blir avvist igjen.
Årsaken til at dette fungerer mot søppelpost, er at e-postsystemer som følger de internasjonale standardene alltid forsøker å sende e-post på nytt om e-posten blir avvist av mottakerens e-postsystem. De aller fleste systemer som sender ut søppelpost følger imidlertid ikke disse standardene, og dermed vil aldri systemet som sender ut søppelpost gjøre noe nytt forsøk på å sende ut e-posten. På grunn av grålistingen vil dermed ikke søppelposten nå fram til mottakeren.
Hvilke negative konsekvenser har har grålisting for meg?
Fordi e-post fra en ukjent avsender blir avvist ved første levering, kan legitim e-post fra ukjente avsendere bli forsinket med opptil en time. Dette vil kun skje første gang, neste gang du får e-post fra samme avsender, gjenkjennes denne av systemet, og dermed vil ikke e-posten oppholdes.
Et eksempel på situasjoner hvor man merker denne forsinkelsen, er når man mottar bekreftelser og kvitteringer pr. e-post fra internettbutikker og andre elektroniske tjenester. Første gang man mottar e-post fra en ny tjeneste, må man regne med en forsinkelse.
Vil all e-post bli forsinket når jeg skrur på grålisting i min e-post?
Nei. Det er kun e-post fra ukjente avsendere som blir forsinket. Det vil ikke være noen forsinkelse på e-post fra avsendere som er kjente for e-postsystemet, altså vil ikke e-post fra personer som har sendt e-post til deg før påvirkes av grålistingen.
Er det risiko for at legitim e-post går tapt?
Alle e-posttjenere som følger internett-standardene gjør nye forsøk på å sende e-post som blir avvist. Dermed er det svært usannsynlig at e-post formidlet gjennom e-posttjenere som brukes til utsending av legitim e-post ikke kommer fram til deg som mottaker. Det er imidlertid alltid en liten risiko for at legitim e-post avvises, selv om den i praksis er ubetydelig. Hvis legitim e-post avvises, vil imidlertid avsenderen orienteres, og vedkommende kan dermed klage til driftsansvarlig eller ta kontakt med mottakeren på en annen måte.
Vil grålisting stoppe all søppelpost?
Nei, dessverre er ingen metode for å stoppe søppelpost 100 % effektiv. Imidlertid er erfaringene med grålisting ved UiO så vel som ved andre universiteter svært gode, og brukerne av tjenesten opplever en dramatisk reduksjon av søppelpost.
Grålisting stopper søppelposten som er adressert til deg, men hvis deltar i en eller flere e-postlister, vil du ikke oppleve en reduksjon i mengden søppelpost som er rettet til e-postlisten. For at grålisting skal redusere mengden søppelpost knyttet til e-postlister, må grålisting brukes på selve e-postlisten.
Vil ikke avsenderne av søppelpost finne en måte å omgå grålistingen på?
Sannsynligvis. Det er imidlertid forholdsvis krevende å forbigå grålisting for avsenderne av søppelpost. Når man sender ut søppelpost, benyttes ofte systemer som sender ut hundretusenvis e-poster til e-postadresser som er satt sammen av tilfeldige tegn. Dette betyr at de fleste e-postadressene ikke eksisterer, og følgelig er det svært ressurskrevende for e-posttjeneren som brukes til utsendingen å både motta og ikke minst gjøre nye forsøk på utsending av e-post.
Dessuten er det slik at forsinkelsen som forårsakes av grålistingen, øker sannsynligheten for at e-post blir identifisert som søppelpost av andre systemer for søppelposthåndtering.
Representerer grålisting en risiko for at mitt privatliv krenkes på noen måte?
Nei. De dataene som registreres i grålistingsprosessen, er kun avsenders e-postadresse, mottakers e-postadresse og avsenders IP-adresse. Dette er informasjon som blir registrert i e-postsystemet i alle fall, og grålisting representerer ikke ytterligere risiko for krenkelse av privatliv.
Enhet: USIT, webredaksjon@usit.uio.no
Dokument opprettet: 09.10.2007, endret: 09.10.2007Administrer dette dokumentet