Dette innspillet må tas som en foreløpig vurdering, og som det første skrittet mot en beslutning av hvordan vi skal realisere de ønskene som er framkommet fra brukerne. Det er fortsatt ganske mye som må undersøkes nærmere, og noen prinsipielle beslutninger som må tas, før en kvalifisert beslutning kan bli klar.
I utgangspunktet er USIT agnostisk hva angår å utvikle tjenester selv eller kjøpe dem inn. Hvis vi blir bedt om å utvikle en applikasjon, vil våre vurderinger gå på om vi har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og om det vi blir bedt om å utvikle har bredt nok nedslagsfelt ved UiO.
Vår erfaring er imidlertid at det å implementere en ekstern applikasjon i UiOs infrastruktur ofte koster mer enn å utvikle den selv. Dette er selvsagt avhngig av i hvilken grad applikasjonen benytter ting som autentisering, personinformasjon, informasjon om UiO som organisasjon, etc. Det er veldig få som tilbyr standardisert måter i benytte denne type informasjon utenfor sin egen applikasjon. De fleste sier at de støtter en del åpne standarder, som f.eks ldap, men klarer stort sett ikke å autentisere mot en ekstern ldap tjeneste.USIT har ikke noen absolutte krav til eksterne leverandører, dette må vurderes fra gang til gang. Men det er mulig å lage en liste av forhold som må vurderes:
Dette punktet er dekket av diskusjonen under de andre punktene.
Vurderingen bygger kun på en presentasjon av hvert av produktene, sammen med litt testing av Netenviron, så det er alt for lite til å ta et reellt valg mellom dem. Men det er mulig å peke på eventuelle problemområder.
Rent teknologisk er de helt forskjellige, MIRA bygger på Microsft teknologi (Internet Information Server, Active Server Pages, JavaScript, etc), mens Netenviron baserer seg på OpenSource teknologi (Apache og produkter fra Jakarta prosjektet + java). Skulle vi ha driftet det lokalt, ville det siste ha vært langt å foretrekke, men så lenge vi vurderer dem som ASPer er ikke forskjellen relevant. Begge baserer seg på en portalmetafor (autentisering med individualisering), og har innebygget noe CMS (Conntent Management) funksjonalitet. Begge virker å tilby det aller meste av den funksjonaliteten både sluttbrukere og administrativt personale kommer til å etterspørre. De er noe ulike på måten de tilbyr administrative muligheter, men hva som er fortrukket må undersøkes nærmere. Netenviron benytter frames i sluttbrukergrensesnittet, og det er problematisk med hensyn på universell tilrettelegging (funskjonshemmedes muligheter til å benytte applikasjonen, se W3Cs Web Accessibility Initiative på http://www.w3.org/WAI/). Hvordan denne tilretteleggingen er løst må undersøkes nærmere. Det er ikke blitt undersøkt tilsvarende med MIRAs brukergrensesnitt.Den viktigste beslutningen som nå må tas er i hvilken grad vi skal benytte eksisterende informasjon fra våre egne systemer, og hvordan vi tenker oss brukerhåndeteringen. Så må vi vurdere hvor mye av funksjonalitetsønskene i en almnusordning vi allerede klarer å tilby, og hvor mye utvikling som er nødvendig av oss for å få på plass en fullverdig løsning. Hvis de som skal administrere ordningen er fornøyd med manuelt vedlikehold av brukerinformasjon, bygging av grupper, etc, vil en ASP løsning være uproblematisk og høyaktuell. Hvis de tenker seg bruk av UiOs infrastruktur, autentiseringstjeneste, kobling mot eksisterende systemer, o.l. må det gjøres en langt grundigere jobb overfor disse leverandørene. Jeg vil da være overrasket hvis en slik intergarsjon vil la seg gjennomføre uten betydlig innsats.