UV-gruppa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

(Forskjeller mellom versjoner)
Versjonen fra 20. nov 2006 kl.12:55
Hanner (Diskusjon | bidrag)
b) I hvilken grad er det behov for samarbeid i sektoren på dette området?
← Go to previous diff
Nåværende versjon
Hanner (Diskusjon | bidrag)
c) Hva er de viktigste spørsmål når det gjelder utvikling av ny læringsteknologi i høgere utdanning?
Linje 159: Linje 159:
====c) Hva er de viktigste spørsmål når det gjelder utvikling av ny læringsteknologi i høgere utdanning?==== ====c) Hva er de viktigste spørsmål når det gjelder utvikling av ny læringsteknologi i høgere utdanning?====
* Det er viktig at utviklingen er forutsigbar for at ansatte skal investere tid og ressurser. * Det er viktig at utviklingen er forutsigbar for at ansatte skal investere tid og ressurser.
-* Læringsteknologi må også sees i perspektiv og prioriteres i forhold til andre læringsarenaer som lab. arbeid, ekskursjoner, seminarer o.l. +* Læringsteknologi må sees i perspektiv og prioriteres i forhold til andre læringsarenaer som lab. arbeid, ekskursjoner, seminarer o.l.
-* Det bør være mer fokus på læring/dialog/interaktivitet og i mindre grad ren informasjonsflyt.+* Det bør være mer fokus på læring/dialog/interaktivitet i tillegg til ren informasjonsflyt.
* Læringsteknologien vi benytter bør ha norsk språkdrakt der det er mulig. * Læringsteknologien vi benytter bør ha norsk språkdrakt der det er mulig.
* Læringsteknologi er mer enn LMS, slik som personlige webområder, direktemeldinger, blogger o.l. uavhengig av skolens infrastruktur. Tanken er at innholdet er studentens eiendom og skal sees i et lengre livsløp enn studieperioden ved høgskolen (livslang læring). * Læringsteknologi er mer enn LMS, slik som personlige webområder, direktemeldinger, blogger o.l. uavhengig av skolens infrastruktur. Tanken er at innholdet er studentens eiendom og skal sees i et lengre livsløp enn studieperioden ved høgskolen (livslang læring).
-* Vi har flere kategorier studenter. Enkelte grupper (off-campus) har andre behov for nye læringsteknologier enn andre (on-campus). Skolens profil må avgjøre hvilke teknologier det skal investeres i.+* Vi har flere kategorier studenter. Enkelte grupper (off-campus) har andre behov læringsteknologier enn andre (on-campus). Skolens profil må avgjøre hvilke teknologier det skal investeres i.
==Referat fra møter i arbeidsgruppa== ==Referat fra møter i arbeidsgruppa==

Nåværende versjon

Innholdsfortegnelse

Mandat

Møter i arbeidsgruppa

Møte i arbeidsgruppa 2. desember 2005

  • Rom A3-211
  • 02.12.2005
  • 12:30 - 16:00

SAKER:

  1. Notat til fellestjenesten
  2. Program for seminar
  3. Eventuelt

Møte i arbeidsgruppa 6. januar 2006

  • Rom 152, Sarpsborg
  • Fredag 6. januar
  • 0900 - 1130

SAKER:

  1. Oppsummering av Seminar
  2. Nytt medlem i gruppa: Håkon Tolsby
  3. Aktivitetsplan våren 2006
  4. " f) Gi innspill til høgskolens ledergruppe vedrørende saker av strategisk og overordnet karakter"
    1. Arkiveringsrutiner (Torhild)
    2. Valg av plattform/LMS (åpen kildekode) (Rolf B)
    3. Hvordan drive kompetanseutvikling/sentrale støttetjenester (Rolf B)
    4. Eierskap til “prosjektet” ved avdelingene (Gunnar)
    5. Administrative oppgaver i BB (Hanne)
    6. Prinsipielle drøftinger av hva og hvorfor LMS (Frode)
    7. Strategi, satsing og ressurser (NN)

Møte i arbeidsgruppa 17. mars 2006

  • Rom A2-210, Remmen
  • 17.03.2006
  • 09:00 - 11:30

PLAN:

  1. Referat fra sist
  2. Strategi, satsing og ressurser
  3. Plan neste arbeidsmøte/seminar
  4. Eventuelt

Møte i arbeidsgruppa 12. juni 2006

  • Mandag 12. juni
  • 09:00 - 11:30
  • Rom 152, Sarpsborg

SAKER

  1. Seminar høsten 2006
  2. Eventuelt

På sist møte utvidet vi også fokus for gruppa fra lms til en mer bredere tilnærming til e-læring generelt og læringsressurser som kan benyttes inn mot et lms eller alene. Bruk dette og tenk noen tanker i forkant av møtet.

Møte i arbeidsgruppa 16. oktober 2006

  • Mandag 16. oktober
  • 09:00 - 10:00
  • RomA 105, Fredrikstad

SAKER

  1. Seminar/Workshop høsten 2006
  2. Eventuelt

Møte i arbeidsgruppa 13. november 2006

  • Mandag, 13. november
  • 1430 - 1600
  • ROM 152, IR

SAKER:

  1. Høring - Rapport om læringsteknologi i høgere utdanning
  2. Eventuelt

Ressurser:

Arrangement

Seminar 16. desember: Erfaringer og løsninger med bruk av læringsplattformer ved HiØ

Målsettingen er å dele erfaringer og løsninger for mange av utfordringene knyttet til denne delen av arbeidet som lærer i høgskolen.

  • Fredag 16. desember
  • Klokka 09:00 - 12:00
  • Audmax, Remmen

PROGRAM

  • 09:00 – 09:05 Velkommen, Knut Aarvak, rektor HiØ
  • 09:05 – 09:15 Innledning, Renee E. Dalan, leder studentparlamentet
  • 09:15 – 09:45 Erfaringer med full implementering av BB, (HS)
  • 09:45 – 10:00 Pause
  • 10:00 – 10:30 Bruk av nettmøter, (HS)
  • 10:30 – 10:45 Integrering av biblioteket, (Bib)
  • 10:45 – 11:00 Pause
  • 11:00 – 11:20 Bruk av multimedia, (SF)
  • 11:20 – 11:40 Bruk av tester og spørreskjema, (IR)
  • 11:40 – 12:00 Spørsmål og kommentarer til innledere og nettverksgruppa

Workshop 20. oktober: e-Samarbeidslæring - muligheter, erfaringer og refleksjoner

Er du interessert benytt anledningen. Frist for påmelding (bestilling av lunsj) er satt til torsdag 19. oktober klokka 0800.

Målsettingen er å gi deltakerne "hands-on" erfaringer og muligheter for å drøfte verktøyene med andre.

Tid: 20. oktober, 0830 - 1230 inkludert lunsj Sted: A2-042 - Multimedialabben, Remmen

PLAN 1. Introduksjon til samarbeidslæring ved Per Lauvås

2. Wiki Workshop http://no.wikipedia.org/wiki/Wiki ved Rolf Kristian Baltzersen

3. Blogger Workshop http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg ved Eivind Hannestad

4. Direktemelding (Instant Messages) Workshop http://no.wikipedia.org/wiki/Direktemelding ved Magnus Nohr

5. Lunsj

Høringsnotat og andre dokument fra arbeidsgruppa

Notat om lms fra nettverksgruppa undervisningsstøttesystem: Til ledergruppa HiØ 22. februar 2006

[Notat] http://www.ir.hiof.no/~gan/Dok/Notat_UV_feb06_endelig.doc

[Vedlegg] http://www.ir.hiof.no/~gan/Dok/LMS.doc

[Vedlegg] http://www.ir.hiof.no/~gan/Dok/referat_161205.doc

Høringsnotat til Rapport om læringsteknologi i norsk høgre utdanning: Frist 21. november 2006

Rapporten Læringsteknologi i norsk høgre utdanning - En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling er utarbeidet av Norgesuniversitet ligger nå til høring.

[Rapporten] http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi.pdf

[Høringsbrevet] http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi-horingsbrev.pdf

De samlede innspill til rapporten skal danne grunnlag for samarbeidstiltak, råd til departementet, føringer for bruk av Norgesuniversitetets prosjektmidler eller nærmere utredninger. Det er tre punkter det ønskes innspill på. Våre innspill gjøres i forhold til disse:

a) Er rapportens beskrivelse av dagens situasjon og aktiviteter riktig?

Et par generelle kommentarer til statusbeskrivelsene:

I rapporten ser det ut som om det tas sikte på å vise bredden i LMS-bruk i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). Bredde synliggjøres ved tre kategorier: Kommersielle læringsplattformer, egenutviklede læringsverktøy og tilpasning av læringsplattformer basert på åpen kildekode. Vi merker oss at rapporten dekker ikke ”enkle” løsninger som tradisjonell fildeling og webpublisering. Dette er utbredt mange steder (bl.a. ved Høgskolen i Østfold - lærerutdanningen) - og vi mener det ville være naturlig å også ta slik bruk av læringsteknologi med i rapporten.

Tidlig i rapporten kommer det klart til uttrykk at Norgsuniversitetet stiller seg skeptiske til de kommersielle læringsplattformene - noe vi mener bekreftes videre gjennom hele rapporten. I forhold til de løsningene som ikke er kommersielle, gis det begrunnelser for hvorfor aktørene har valgt disse løsningene, mens i forhold til de som har valgt kommersielle løsninger, beskrives ikke begrunnelser for hvorfor aktørene ønsket dette. Student-tilfredshet for ikke-kommersielle løsninger trekkes også fram (f.eks studentene som bruker Moodle), mens dette ikke er berøres i forhold til de kommersielle løsningene. Det som kommenteres i forholdt til kommersielle løsninger er også i hovedsak negative vurderinger (LMS-enes hegemoni, de sementerer gammel pedgogikk, arkitekturen er lukket osv.) Her kunne bildet med fordel vært langt mer nyansert. Det er ikke bare læringsplattformen det kommer an på, men også i stor grad hvordan læringsplattformen anvendes!

På denne måten mener vi fremstillingene i rapporten skjev. Det burde jo være interessant å finne begrunnelser for at de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i landet i dag har valgt kommersielle løsninger.

Et par kommentarer fra faktaopplysninger om høgskolen i Østfold: Det medfører riktighet at en viktig begrunnelse for å velge Blackboard framfor Fronter var økonomiske. Beløpet var for øvrig så vidt vi kjenner til 1/3 av prisen i forhold til Fronter - og ikke 10%. Det blir mer korrekt å si at det var økonomisk fordelaktig med Blackboard sett i forhold til hvilke tjenester man fikk.

I rapporten skrives det ” I andre miljøer, blant annet i det faglig sett svært kompetente IKT-miljøet ved lærerutdanningen, var det stor skepsis til å ta i bruk læringsplattformer over hodet, blant annet med den begrunnelsen at LMS’ene ”låser” pedagogikken.” Dette medfører ikke riktighet. Motforestillingen er kommet til i etterkant og innad i høgskolen er det dessuten svært ulike oppfatninger til LMS-ets fordeler og ulemper. Ved en av avdelingene har læringsplattformen blitt fullt implementert, i den betydning at LMS-et benyttes ved nær sagt alle studier gjennom hele studieforløpet. Erfaringene fra dette kunne vært interessante i denne sammenhengen. Her er det nemlig flere positive erfaringer fra både student- og lærerperspektiv.

b) I hvilken grad er det behov for samarbeid i sektoren på dette området?

Når det gjelder samarbeid om læringsteknologi i høyere utdanning, mener vi at det ved vår høgskolen i første omgang er av interesse å få til et samarbeide ved de enkelte avdelingene og mellom de ulike avdelingene i høgskolen. Vi tror det vil være liten interesse for å investere store ressurser i store samarbeidsprosjekter. Vi er enda ikke i den fasen at felles moduler i en web 2.0 løsning er aktuell problemstilling.

Vi må først ha på plass samarbeide lokalt før vi kan samarbeide effektivt nasjonalt.

c) Hva er de viktigste spørsmål når det gjelder utvikling av ny læringsteknologi i høgere utdanning?

  • Det er viktig at utviklingen er forutsigbar for at ansatte skal investere tid og ressurser.
  • Læringsteknologi må sees i perspektiv og prioriteres i forhold til andre læringsarenaer som lab. arbeid, ekskursjoner, seminarer o.l.
  • Det bør være mer fokus på læring/dialog/interaktivitet i tillegg til ren informasjonsflyt.
  • Læringsteknologien vi benytter bør ha norsk språkdrakt der det er mulig.
  • Læringsteknologi er mer enn LMS, slik som personlige webområder, direktemeldinger, blogger o.l. uavhengig av skolens infrastruktur. Tanken er at innholdet er studentens eiendom og skal sees i et lengre livsløp enn studieperioden ved høgskolen (livslang læring).
  • Vi har flere kategorier studenter. Enkelte grupper (off-campus) har andre behov læringsteknologier enn andre (on-campus). Skolens profil må avgjøre hvilke teknologier det skal investeres i.

Referat fra møter i arbeidsgruppa