Oblig2-Gruppe4)

Fra Hiofwiki

Oblig 2

GPG Nøkkel

Espen Nordenhaug GPG Key
Niklas Lynau GPG Key
Erik Nøkleby GPG Key
Christine Holm GPG Key

Kryptografi

Vi lastet ned og innstallerte Mac GNU Privacy Guard og lagde hver våre nøkkelpar ved bruk av Terminal. Vi forsøkte å kryptere meldingene, men fikk det ikke til å fungere. Derfor lastet vi ned GPGMail, en plug-in for mailklienten. På forhånd hadde vi selvfølgelig lastet ned hverandres nøkler. Etter litt testing oss gruppemedlemmene i mellom, fungerte dette fint. Vi avsluttet krypteringsoppgaven med å sende hver vår krypterte og signerte mail til mister Audun. Vi fikk etterhvert et godkjennende svar.

Sniffing Av Nett

Opprettet trådløse nettverket A og fikk koblet til maskin B, men fikk ingen forbindelse til Internett med det første. Vi måtte huke av for deling av ethernet. Med en pakkesniffer ordnet via Terminal fra maskin A fikk vi dette resultatet (bare et utkast av hele):

title=Special:Userlogin&action=submitlogin&type=login&returnto=Main_Page HTTP/1.1
Accept-Language: nb-no
Accept-Encoding: gzip, deflate
Cookie: enwiki_session=a82834973ecb5168d7402ff188851917
Referer: http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Special:Userlogin&returnto=Main_Page
User-Agent: Mozilla/5.0 (Macintosh; U; PPC Mac OS X; nb-no) AppleWebKit/523.12.2 (KHTML, like Gecko) Version/3.0.4 Safari/523.12.2
Content-Type: application/x-www-form-urlencoded
Accept: text/xml,application/xml,application/xhtml+xml,text/html;q=0.9,text/plain;q=0.8,image/png,*/*;q=0.5
Content-Length: 71
Connection: keep-alive
Host: en.wikipedia.org

Espen logget seg inn på Wikipedia og vi fikk brukernavnet og passordet hans:

Ä4Â+�¦œwpName=erik_the_banjoman&wpPassword=stjernefisken&wpLoginattempt=Log+inG¼ 2

Tjenester Og Brannmurer

Brukte Network Utility til å portscanne TCP-porten på serveren stortinget.hiof.no (gruppe 4)

Port Scan has started ...

Port Scanning host: 158.39.172.203

    Open TCP Port:     22        ssh
    Open TCP Port:     80        http
    Open TCP Port:     111        sunrpc
    Open TCP Port:     113        ident
    Open TCP Port:     960
    Open TCP Port:     2049        shilp
    Open TCP Port:     4949
    Open TCP Port:     5432        postgresql
    Open TCP Port:     39120
    Open TCP Port:     40932
Port Scan has completed ...

Denne utskriften viser hvilke porter på denne serveren som er åpne.
SSH (Secure Shell) er en nettverksprotokoll som overfører data på en sikker måte mellom to maskiner.
HTTP er selve internett(sjefs)protokollen.
Ident-protokollen hjelper til med å identifisere brukeren av en bestemt TCP-forbindelse.
Administratorer bruker denne type verktøy for å kontrollere sikkerheten i nettverket.

Rapport

Kryptering

Kryptering av informasjon løser problemene som oppstår når du skal sende en hemmelig "pakke" til en annen maskin, slik at ingen tredjepart kan få tilgang til informasjonen.

Kryptering begrenser sannsynligheten for at andre enn mottaker vil kunne overvåke og eventuelt misbruke informasjonen du sender. Dette kan være nyttig dersom den kommuniserte informasjonen er hemmelig og ikke skal havne i hendene på feil personer. Eksempelvis vil dette være hensiktsmessig ved overføring av sensitiv personlig informasjon som personnummer eller kontonummer. Krypering av informasjon er likevel på ingen måte en garanti for at den ikke vil kunne bli klusset med, men den gjør kommunikasjonen mye sikrere enn om den ikke hadde vært kryptert. For å forsikre seg om at informasjonen er tilfredsstillende sikret, kan det være hensiktsmessig med en solid og massiv kryptering. For eksempel krypteres ofte informasjonen som går mellom banken og deres kunder på internett såpass godt at det vil ta lenger tid å dekryptere den av inntrengere enn informasjonen er gyldig. På den måten vil eventuelle inntrengere ikke ha noe å tjene på å forsøke å bryte seg inn.

Ved signering av overført data vil mottaker kunne være sikker på at avsenderen samt informasjonen som sendes er som den utgir seg for å være. På den måten kan mottakeren avgjøre om avsenderen er til å stole på. Dette gjør det også mulig å se om informasjonen ikke har blitt klusset med på veien, dvs. at informasjonen ikke har blitt endret siden den ble sendt. Nytteverdien i dette er spesielt stor når det er snakk om overføring av sensitiv informasjon. Signering benyttes derfor ofte i digitale signaturer og sertifikater i f. eks nettbanker.

Ved kryptering av informasjon benytter man seg av en offentlig og en privat nøkkel. Den offentlige nøkkelen er som navnet indikerer åpen for offentligheten, mens den private nøkkelen holdes hemmelig av eieren. Nøklene relateres mot hverandre matematisk. Dette innebærer at kun den private nøkkelen som passer til den relaterte offentlige nøkkelen vil kunne dekryptere informasjonen. Den offentlige nøkkelen krypterer altså informasjonen, mens det er den private nøkkelen som dekrypterer og gjør det mulig å se informasjonen.

Kryptert mailutveksling og HTTPS-forespørsler benytter seg av nøkler på hver side av forbindelsen. Som nevnt blir en kryptert mail med en offentlig nøkkel ”låst” opp av mottakeren med en privat nøkkel. På likt vis foretar en nettleser med et sikkerhetssertifikat en sjekk mot et unikt sertifikat som er installert på den relevante webserveren.

Ved å benytte seg av velkjente publiserte algoritmer forbedrer man påliteligheten. Siden de er offentlige, vil eventuelle feil lettere kunne oppdages av andre. Brukerne er da ”vakthunder”, og passer på at alt går riktig for seg. Såfremt de private nøklene ikke eksponeres og holdes hemmelig, vil man ikke utsette seg for noen større risiko ettersom det er disse nøklene som dekrypterer informasjonen.

Sniffing

Såkalt ”pakkesniffing” kan brukes til så mangt, på godt og vondt. Det blir brukt av mange til å f.eks. lokalisere nettverksfeil, men noen bruker den samme teknikken til å ”sniffe” frem passord fra Internett- eller mailkontoen din. Derfor kan kryptering av visse data være ekstremt viktig.

Data sendes i ulike baner hver gang du er koblet til Internett, men alt blir ikke sendt på en gang. Hvis det var tilfellet ville det vært veldig upraktisk, samtidig som det ville hatt en negativ innvirkning på nettverket. For å holde en fin, høy og jevn strøm av dataoverføringer, blir informasjonen i stedet delt opp i såkalte ”pakker”. Disse pakkene kan sammenlignes med atomer, slik at de til slutt bygger opp det du ser på skjermen din – det være seg en websider eller e-post.

For å få sett ulike pakker som du enten sender eller mottar, kreves det en spesiell type program som heter ”pakkesniffer”. Ved å bruke et pakkesnifferprogram, kan du se all informasjon som kommer og går i din datamaskin.

Pakkesniffere fanger binære datafiler som går gjennom nettverket, og dekoder det til et leselig format. Det varierer hvor detaljert pakkene analyseres. Noen er enkle, slik at kun ”pakkeinformasjonen” brytes ned, mens andre er mer komplekse ved at de viser mer detaljert informasjon om hva de ulike pakkene inneholder.

En viktig ting å nevne er at når en sniffer jobber, så må vedkommende befinne seg på samme ”wire” som dataene skal transporteres til. Med andre ord må verktøyet som fanger dataene befinne seg på samme ”wire” som selve informasjonen. Videre kan dataen tilknyttes en dekodende maskin på et annet nettverk.

For å foreta en vellykket sniff, må en befinne seg på et LAN som er tilknyttet ved hjelp av en hub og ikke switch. En hub er et medium for å koble sammen flere PC-er i et nettverk, slik at de kan kommunisere med hverandre. Den sender signaler til samtlige pc-er som er tilkoblet, og den pc-en som har rett adresse vil da fange opp signalet og etablere kommunikasjon med avsenderen. Hub’er brukes lite i dag, da de som oftest er erstattet av switch’er. Switch’ene er mer intelligente, og sender signaler kun til den adressen de er ment til.

Datamaskiner kan være fysisk tilknyttet på mange måter. Hvis de er tilknyttet ved hjelp av en hub, skjer følgende: Hvis vi tenker oss 4 datamaskiner (A, B, C og D), og A vil sende noen til D, så går informasjonen gjennom hub’en. Men fordi hub’en ikke vet hvor D befinner seg, så går informasjonen gjennom alle datamaskinene før det kommer frem til riktig adresse.

Dette fører logisk nok til et sikkerhetsproblem, i og med at andre datamaskiner har direkte tilgang til data som ikke er adressert til dem. En pakkesniffer kan dermed sette ditt nettverkskort i et promisiøst modus, slik at all informasjon som egentlig ikke er ment for pakkesnifferens maskin allikevel vil passere gjennom systemet slik at vedkommende i ro og mak kan loggføre data.

Når datamaskiner er tilknyttet nettverket via en switch istedenfor en hub, stiller sniffeproblematikken seg annerledes. En switch vet som nevnt over hvilke maskiner som er tilknyttet, og hvor maskinene befinner seg. Så hvis A sender noe til D, vil informasjonen først gå til switchen, for deretter å bli sendt direkte til D uten å passere B og C på veien. Med andre ord kan en ikke ”stjele” informasjon ved å installere en sniffer på maskin B eller C. En switch kan altså skilte med god sniffe-beskyttelse.

A kan sniffe trafikk til og fra B selv om trafikken på det trådløse nettet et kryptert. Grunnen til det er at informasjonen mellom de to stasjonene kun er kryptert på det trådløse nettet fra B til A. Før informasjonen blir sendt fra A og ut på nettet, blir det dekryptert.

Alle maskiner mellom B og f.eks. www.vg.no kan sniffe informasjon, fordi informasjoen er ukryptert hele veien.

Vi bruker nøkkelkryptering med offentlig og privat nøkkel. Maskin B og den andre maskinen utveksler sine offentlige nøkler, og bruker den andres offentlige nøkkel til å kryptere dataene som skal sendes til den rette vedkommende. Hver maskin bruker sin egen private nøkkel til å dekryptere informasjonen den får. Dette kalles asymmetrisk kryptering.

B kan mistenke at et nettsted opererer under falsk identitet ved at nettstedet ikke har et gyldig sertifikat. Hvis de innehar et sertifikat, og det er signert av et CA (Certification Authority), er nettstedet som regel trygt. En CA, som også kan kalles ”en tillitsfull tredjepart”, sørger for godkjente, digitale sertifikater til bruk for firmaer.

Brannmur

En brannmur er programvare som beskytter datamaskinen din mot hackere og andre sikkerhetsangrep. Hackere kan trenge seg inn i datanett som er koblet til Internett og ta i bruk skadelig kode som virus, ormer og trojanske hester. Noen angrep er bare små irritasjonsmomenter som ikke gjør nevneverdig skade, mens andre angrep kan være katastrofale. I noen tilfeller kan angrep fra hackere føre til sletting av viktig informasjon på datamaskinen, kræsjing av hardisker, og i verste fall stjeling av personlig informasjon, som passord og kredittnumre. Et virus kan også være programmert til å aktiveres på et bestemt tidspunkt. Dette betyr at virusfilen kan ligge på maskinen i lang tid uten å gjøre skade, for så å plutselig betjene sitt formål på et gitt tidspunkt. En typisk orm, er på sin side enda mer omfattende i skadeomfang da det har som formål å spre seg raskest mulig til andre maskiner. En orm vil typisk ta utgangspunkt i kontaktlister på maskinen din, eksempelvis e-post-kontakter og MSN-kontakter. Den vil da forsøke å spre seg til disse. På den måten vil de kunne spre seg i et høyt tempo over hele verden.

En brannmur kontrollerer trafikk mellom datanettverk med ulike tillitsforhold. Vi kan tenke oss at Internett er en tillitsløs sone, mens et internt nettverk er en sone med skyhøy tillitt. Videre skal det tilbys kontrollerte grensesnitt mellom sonene med ulike tillitsforhold, ved å ta i bruk en sikkerhetspolitikk og tilkoblingsmodell. En sone som ligger på et mellomliggende tillitsnivå plassert mellom det tillitsløse Internettet og det pålitelige interne nettverket, blir ofte referert til et perimeter-nettverk eller DMZ (DeMilitarized Zone).

Det hviler mye ansvar på systemadministratorens skuldre når det gjelder konfigurering av brannmuren. Vedkommende må ha betydelig forståelse for nettverks-protokoller og datasikkerhet. Dette er viktig, fordi små feilgrep kan gjøre en brannmur verdiløs som sikkerhetsverktøy.

Brannmurteknologien så dagens lys på slutten av 1980-tallet, da Internett var en ny teknologi i forhold til global bruk. Den opprinnelige ideen ble lagt på bordet etter flere sikkerhetsproblemer i forbindelse med Internett på den tiden.

En ulempe som ofte oppstår i forbindelse med brannmurer, er at de kan begrense tilgangen til forskjellige nettressurser. Dette kan føre til at brukeren ikke kommer inn på diverse nettsteder. I tillegg kan nettverket bli tregere, fordi mye trafikk skal passere gjennom brannmuren.

Det finnes flere måter for en angriper å ”gå rundt” brannmuren på, slik at nettverket blir rammet fra innsiden. En utbredt metode er å feste diverse virus som vedlegg til en mail, slik at ormer og trojanske hester får fritt utløp på innsiden av nettverket. En annen variant går ut på å opprette en HTTP-tunnel, slik at data blir ”lurt” gjennom en åpen port.

Social engineering

Social engineering er et begrep på teknikker for å lure folk til og gi fra seg personlig informasjon. Det er mange forskjellige metoder som brukes aktivt på internett og på e-post for å skaffe seg denne informasjonen. Det mest kjente eksempelet innen dataverdenen på social engineering er phishing. Phishing blir stort sett brukt til å skaffe informasjon som brukernavn, passord og kredittkortdetaljer. En kriminell som bruker phishing som et verktøy for å skaffe seg informasjon kan bruke flere fremgangsmåter. En mulighet er å sende ei lenke til en phishingside på e-post eller msn til offeret. Den siden man kommer til når man klikker på lenka, ser gjerne helt identisk ut som et kjent nettsted, som for eksempel nettsiden til banken din. Dermed logger brukeren seg inn med brukernavn og passord og aner fred og ingen fare. Det brukeren ikke vet er at nettstedet han nettopp logget inn på ikke er det ekte nettstedet, og at det nå er noen med onde hensikter som har hans innloggingsinformasjon.

En annen variant av phishing er å spørre etter informasjon om brukeren, kredittkort, kontonummer og lignende direkte i en e-post. I en slik e-post står det gjerne litt om hvorfor meldinga sendes til brukeren og det blir spurt om opplysninger. De som sender slike e-poster er gjerne fantasifulle til å skrive historier som høres sannsynlige ut. Dessuten er det en kjent sak at det er lettvint å sende e-post med uekte e-postadresser. Hvis man har litt kunnskap om hvordan e-post fungerer, er det en smal sak å sende en e-post med avsenderadressen admin@dnbnor.no. Dermed er det ikke rart at mange blir lurt med denne teknikken, når man ser avsenderadressen og en god forklaring på hvorfor man skal gi fra seg informasjon. Som en følge av phishing har de fleste seriøse aktører på internett som policy at brukere/kunder aldri skal gi fra seg sensitiv informasjon på e-post. Hvis alle følger denne regelen, unngår man phishingproblemet på e-post. Denne metoden kan også brukes over telefon.

Det er også mulig å skaffe seg sensitiv informasjon om andre ved å programmere trojanske hester som offeret laster ned. Trojanske hester kan sendes som vedlegg i e-post der det står at det er et program eller et bilde. De kan også utgi seg for å være et program som offeret selv laster ned fra internett og installer på sin maskin. Når en trojansk hest først er lastet ned på en PC, finner den informasjonen den vil ha og sender det tilbake til hackeren.

Hvis en kriminell får tak i din personlige informasjon kan han utgi seg for å være deg. Dette kalles identitetstyveri. Denne formen for tyveri har vi sett flere eksempler av de siste årene. Det har sammenheng med at det meste av utveksling av informasjon i dag foregår digitalt. Når en kriminell har fått tak i kredittkortdetaljene dine, kan han endre postadresse, kjøpe ting for dine penger og ta opp lån i ditt navn. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hva en identitetstyv kan gjøre for egen vinning.

Phishing eksempel 1 På denne e-mailen får brukeren beskjed om at han skal få igjen penger på skatten. Det eneste han må gjøre er å fylle ut et skjema som det er lenket til. Når brukeren klikker på lenka og fyller ut skjemaet, sendes dataene til en ukjent person som kan misbruke dataene.

Flere eksempler på phishing: phishingeksempler

Referanser

http://macgpg.sourceforge.net
http://fiatlux.zeitform.info/en/instructions/pgp_macosx.html
http://www.sente.ch/software/GPGMail/English.lproj/GPGMail.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Public-key_cryptography
http://en.wikipedia.org/wiki/Port_scanning
http://en.wikipedia.org/wiki/Tcp_port_list
http://en.wikipedia.org/wiki/Certification_Authority
http://en.wikipedia.org/wiki/Firewall
http://en.wikipedia.org/wiki/Social_engineering_%28security%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Phishing
http://www.surasoft.com/articles/packetsniffing.php