Fagartikkel om Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
| Innholdsfortegnelse |
Design
Opplæring i bruk av Wikipedia
- Wikipedia er et leksikon. Det er noen krav til hvordan en leksikonartikkel skal se ut. Studentene må få noe opplæring i normene for bruk av Wikipedia før de går i gang. Også noe rundt det tekniske. Bør man sette av noe tid til å snakke om hva Wikipedia er for noe?
- Hvem gir dem denne opplæringen? (Frode selv? Rolf, Chris Nyborg fra Wikipedia. Han kan eventuelt hente inn noen andre)
- Hvor lang tid krever opplæringen?
- Vil artikkelskriving i Wikipedia primært pågå mot slutten av “prosjektarbeidet”.
Oppgavene til studentene
Hvor mye skal studentene bruke wikipedia i opplegget? (brukt en del i undervisningen i Sveits?)
Skal det primært være oversettingsoppgaver
- Oppgave 1 der studenter oversetter utvalgt artikkel fra tysk til norsk?
- Oppgave 2 der studenter oversetter utvalgt artikkel fra norsk til tysk ?
- Skal studentene finne frem til temaer å skrive om selv? Kan de velge å skrive om noe de selv synes er interessant? Da må man sette av noe tid til at studentene selv leter etter en artikkel som interesserer dem.
- Skal studentene bruke undervisningstid på dette? Eventuelt hvor mye tid skal man sette av til å skrive artikler.
- Bør det være minimumskrav til lengde på artiklene?
- Skal oppgavene skrives individuelt eller i gruppe?
Lærerens forberedelser: Lærer bør kanskje ha oversatt noen artikler selv på forhånd så han fremstår som modell for studentene.
Didaktiske vurderinger: Hvordan passer opplegget inn i forhold til resten av studiet. Blir dette noe ekstra ved siden av det andre? Vil arbeidet ha betydning for karakterer eller gjennomføringen av studiet?
Bør studentene i tillegg skrive en helt selvstendig artikkel (eller blir det for mye) Da kunne de eventuelt bruke wiki.hiof.no som kladd underveis (eller sandkassen i Wikipedia)
Datainnsamling
0. Best Practice studie.
1. Intervju med elevene og lærer om hvordan det var å bruke Wikipedia
2. Studere utviklingen av tekstene. Hvilke tekster valgte de å skrive om? Hvordan ble tekstene utviklet: koordinering, awareness, deling, konstruksjon.
3. Observere eventuell aktivitet (bruk av Wikipedia) i klassen (over tid). Eventuelt være med som veileder
For artikkkelen
Aktualisering
Mye fokus på læringsplattformer i norsk IKT-satning. Lite bruke i undervisingen. Økende interesse for det man kaller web 2.0. Det har vært lite diskusjon rundt de pedagogiske mulighetene for bruk av web 2.0
Technology, learning and teaching (teoridelen)
Mange har håpet at teknologiutviklingen skal lede pedagogikken i bestemte retninger. Her gir vi en oppsummering av noen av “suksessfaktorene” som teknologien skulle bidra med
1. Mer autentiske læringsprosesser:
Muligheter for å bidra i forhold til samfunnet. Større offentlighet, digital dannelse, Mer aktiviteter med tilknytning utenfor den formelle skoleinstitusjonen. Motiverende eller demotiverende? Teknologien gjør disse læreprosessene mulig. Teknologien er altså ikke nøytral men har en sentral pedagogisk possisjon. Teknologien er med til å orkestrere prosessen. Orkestreringen er altså ikke kun en didaktisk tilrettelegging, men en egenskap ved teknologien.
2. Nye former for læringsfellesskap:
“Communities of practice”. Kan wiki understøtte dimmensjoner som: "Mutual engagement", "joint enterprise" og "shared reportoire". Hvordan representeres felles kunnskap i boundary objects? Hvordan koordineres arbeidet i skriveprosessen og hvordan forholder de seg til hverandre - awareness.
3. Mer elevaktivitet:
Mer motivasjon, mer egenproduksjon, mer skriving og en annen form for teksproduksjon (“sammensatte tekster”), mer arbeid utenom den formelle undervisningstiden, mer samarbeid med elever. Eierskap over tekst og prosess. Hvordan foregår samarbeidsprosessene: Gjensidig engasjement eller gjensidig konkurranse? Hva er motivasjonsfaktorene?
4. Større muligheter for feedback:
Tilbakemeldinger fra medelever, forskjellige former for automatisk tilbakemelding, annen form for tilbakemelding fra lærer som er mer individualisert.
5. Nye lærerrolle.
Læreren fungerer mer som en veileder. En tettere relasjon mellom lærer og elev. (Jmf. Schofield)
= Hittil har dette i liten grad skjedd i undervisningen
Problemstilling
Vi spør om læreren ved didaktisk overveid bruk av wiki i klasserommet kan skape et mer interessant læringsmiljø der disse suksessfaktorene er integrert. Vil wiki som digital artefakt kunne bidra til å støtte opp under nye praksisformer i klasserommet?
Konkrete empiriske spørsmål for feltarbeidet
1. Mer autentiske læringsprosesser ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Mer autentiske læringsprosesser. Har de tenkt å fortsette å bruke Wikipedia etterpå? Var det noen andre enn dem selv som de tror har lest artikkelen? Andre utenfor klasserommet som har redigert på artikkelen? Hvordan redigerte de på det? Opplevelse av større grad av offentliggjøring av egenproduksjon? Skummelt eller spennende? Privat egenproduksjon kan være tryggere
2. Nye former for læringsfellesskap:ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Lære seg å delta i klassromsfellesskapet. Også Wikipediafellesskapet med de normkrav det stiller
3. Mer elevaktivitet ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Mer skriving? Nye former for samskrivingspraksis? Etablering av nye vaner der man bryter med tidligere måter å skrive på. Større interesse for tyskspråklige kilder på internett? Mer eller mindre samarbeid mellom elever?
