Fagartikkel om Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
| Innholdsfortegnelse |
Bakgrunn
Kurset «Skriftlig språkferdighet» (http://www.hiof.no/index.php?ID=10096&lang=nor&displayitem=SFT10703%7C000%7C1%7C20063%7CNO&module=studieinfo&type=emne) på tysk årsstudium (http://www.hiof.no/index.php?ID=10096&lang=nor&displayitem=55&module=studieinfo&type=studieue&subtype=1)/tysk i lærerutdanninga (http://www.hiof.no/index.php?ID=10096&lang=nor&displayitem=59&module=studieinfo&type=studieue&subtype=1) er lagt opp slik at studentene regelmessig produserer tekst slik at de oppøver den skriftlige språkferdigheta, framfor alt med hensyn til «språkriktighet» på forskjellige plan. Det gis tilbud om innlevering av oversettelsesøvinger fra norsk til tysk, og det er obligatorisk at en leverer arbeider i fri skriftlig produksjon. Det arbeides også noe med oversettelse fra tysk til norsk, både ut fra et språkforståelsessynspunkt og mht. generelle kontrastive trekk. Sjøl om siktemålet er å oppøve individuell skriftlig språkferdighet, er det så avgjort et potensiale for at prosessen kan baseres på samarbeidslæring, da ferdigheter og regelbevisshet nødvendigvis varierer fra student til student og det dermed bør være mulig å «lære av hverandre». Flere studenter har innflytelse på tekstens språklige utforming og søker løsninger sammen. Utvikling av individuell skriftlig språkferdighet kan dermed også baseres på en dynamisk prosess, et samspill studenter imellom og mellom studenter og lærer.
Utgangspunktet her er at wiki kan komme inn som et svært anvendelig verktøy for samskriving av tekst, da det har lav terskel for enkel tekstproduksjon og muliggjør monitoring av endringer og bruk av kommentarer/diskusjon rundt endringer. Videre vil studentene produsere tekst som publiseres på Internett og ikke bare for læreren,noe som gjør tekstproduksjonen mer reell enn når den foregår i det tradisjonelle «vakuum» mellom lærer og student. Nærliggende er det da at kanalen for publisering av slik tekst blir det tyske Wikipedia (http://de.wikipedia.org/wiki/Hauptseite). Dette kan bli en avgjørende motivasjonsfaktor for produksjonen av tekst.
Bruk av wiki innpasses i kursets normale struktur og kan brukes både i forbindelse med oversettelsesoppgaver og arbeider i fri skriftlig produksjon. Ved sistnevnte er det tanken at arbeidet med wikitekst erstatter en eller flere av de ordinære obligatoriske innleveringene og at wikitekstene på samme måte som disse blir gjenstand for evaluering.
Design
Opplæring i bruk av Wikipedia
- Faglærer orienterer om hvorfor han ønsker å bruke wiki m. m. og om opplegget. Det gis en introduksjon til wikiteknikk og Wikipedia (Wikipedia er et leksikon, det er noen krav til hvordan en leksikonartikkel skal se ut, studentene må etter hvert få noe opplæring i normene for bruk av Wikipedia).
- Hvor lang tid krever opplæringen?
- Vil artikkelskriving i Wikipedia primært pågå mot slutten av “prosjektarbeidet”.
Oppgavene til studentene
Hvor mye skal studentene bruke wikipedia i opplegget? (brukt en del i undervisningen i Sveits?)
- Grupper à 3-4 studenter
- Starte med oversettelsesesoppgaver (januar), f. eks. ta en artikkel fra det norske Wikipedia og oversette den til tysk. Dette vil kunne gi en grei introduksjon til verktøyet osv. Fri produksjon av en artikkel er sannsynligvis en noe større affære og mer komplisert og bør komme seinere (mars).
- Ved oversettelse (ukesperspektiv?): hver student i gruppa oversetter hver sin del av teksten, de enkelte delene monteres til én tekst. Det blir så hele gruppas ansvar å korrigere/endre/forbedre/«mekke» på teksten.
- Ved fri produksjon (toukersperspektiv?): gruppa samarbeider om momenter og tekststruktur og fordeler skriving av de enkelte delene, deretter som ved oversettelse. Studentene bør sjøl finne frem til temaer de vil skrive om (det er alltid lettere å skrive om en sjøl synes er interessant, men det kan naturligvis være vanskelig å finne noe som fenger alle i gruppa). Det må settes av noe tid her, dette kan i hvert fall påbegynnes i undervisninga.
- Bør det være minimumskrav til lengde på artiklene?
- Bruk av et skriftspråk forutsetter en bevisst systemkunnskap, når en lærer å skrive et fremmedspråk (standardspråk) blir derfor oppøving av regelbevissthet avgjørende. Ut fra dette aspektet er det viktig at studentene kommenterer/grunngir alle endringer de gjør i teksten, f. eks. ved å henvise til eksplisitte grammatiske regler.
- Som ved det ordinære innleveringsoppgavene foregår mye av arbeidet utenom/mellom fast undervisningstid, og den enkelte student velger sjøl når han/hun vil arbeide med teksten, en er jo ikke bundet til å møtes som gruppe, sjøl om det nok kan være en fordel at gruppa møtes et eller noen steder underveis i prosessen (det kan f. eks. være i undervisningstimene). Undervisningstimene kan ha mer karakter av veiledning/oppfølging/oppsummering.
Lærerens forberedelser: En fordel at faglærer setter seg inn i verktøyet ved sjøl f. eks. å forfatte en artikkel (modell for studentene).
Didaktiske vurderinger: Hvordan passer opplegget inn i forhold til resten av studiet? Dette er ment å gå inn som del av ordinært opplegg. Fri tekstproduksjon gjøres til gjenstand for evaluering (karakterer, ifølge studieplanen).
Kan en bruke wiki.hiof.no som kladd underveis (eller sandkassen i Wikipedia)?
Datainnsamling
0. Best Practice studie.
1. Intervju med elevene og lærer om hvordan det var å bruke Wikipedia
2. Studere utviklingen av tekstene. Hvilke tekster valgte de å skrive om? Hvordan ble tekstene utviklet: koordinering, awareness, deling, konstruksjon.
3. Observere eventuell aktivitet (bruk av Wikipedia) i klassen (over tid). Eventuelt være med som veileder
For artikkkelen
Aktualisering
Mye fokus på læringsplattformer i norsk IKT-satning. Lite bruke i undervisingen. Økende interesse for det man kaller [web 2.0]. Det har vært lite diskusjon rundt de pedagogiske mulighetene for bruk av [web 2.0].
Technology, learning and teaching (teoridelen)
Mange har håpet at teknologiutviklingen skal lede pedagogikken i bestemte retninger. Her gir vi en oppsummering av noen av “suksessfaktorene” som teknologien skulle bidra med
1. Mer autentiske læringsprosesser: Muligheter for å bidra i forhold til samfunnet. Større offentlighet, digital dannelse, Mer aktiviteter med tilknytning utenfor den formelle skoleinstitusjonen. Motiverende eller demotiverende? Teknologien gjør disse læreprosessene mulig. Teknologien er altså ikke nøytral men har en sentral pedagogisk possisjon. Teknologien er med til å orkestrere prosessen. Orkestreringen er altså ikke kun en didaktisk tilrettelegging, men en egenskap ved teknologien.
2. Nye former for læringsfellesskap: “Communities of practice”. Kan wiki understøtte dimmensjoner som: "Mutual engagement", "joint enterprise" og "shared reportoire". Hvordan representeres felles kunnskap i boundary objects? Hvordan koordineres arbeidet i skriveprosessen og hvordan forholder de seg til hverandre - awareness.
3. Mer elevaktivitet: Mer motivasjon, mer egenproduksjon, mer skriving og en annen form for teksproduksjon (“sammensatte tekster”), mer arbeid utenom den formelle undervisningstiden, mer samarbeid med elever. Eierskap over tekst og prosess. Hvordan foregår samarbeidsprosessene: Gjensidig engasjement eller gjensidig konkurranse? Hva er motivasjonsfaktorene?
4. Større muligheter for feedback: Tilbakemeldinger fra medelever, forskjellige former for automatisk tilbakemelding, annen form for tilbakemelding fra lærer som er mer individualisert.
5. Nye lærerrolle. Læreren fungerer mer som en veileder. En tettere relasjon mellom lærer og elev. (Jmf. Schofield)
= Hittil har dette i liten grad skjedd i undervisningen
6. Nye samarbeidsformer. Å samarbeide i Wiki er annerledes enn å diskutere i et forum. Man skriver i og endrer i en og samme delte tekstrepresentasjon. Når jeg skriver i wiki, kommuniserer jeg ikke med Rolf, men med den tekst som representerer Rolfs tanker. Det er ikke en direkte diskurs. Teksten har en annen status. Den kan ikke kun betraktes som et medium som formidler Rolfs tanker. Den er et objekt som jeg kan interagere med, endre, flytte på og slette. Det er heller ikke min eller Rolf sin tekst. Frode kan også blande seg og endre teksten. Hva gjør dette med samarbeidsformene?
Problemstilling
Vi spør om læreren ved didaktisk overveid bruk av wiki i klasserommet kan skape et mer interessant læringsmiljø der disse suksessfaktorene er integrert. Vil wiki som digital artefakt kunne bidra til å støtte opp under nye praksisformer i klasserommet? Hva kan dette ha å si for språklæring, kan det føre til økt «regelbevissthet» i forbindelse med skriftlig språkferdighet, mer systematisk trening m. m.?
Konkrete empiriske spørsmål for feltarbeidet
1. Mer autentiske læringsprosesser ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Mer autentiske læringsprosesser. Har de tenkt å fortsette å bruke Wikipedia etterpå? Var det noen andre enn dem selv som de tror har lest artikkelen? Andre utenfor klasserommet som har redigert på artikkelen? Hvordan redigerte de på det? Opplevelse av større grad av offentliggjøring av egenproduksjon? Skummelt eller spennende? Privat egenproduksjon kan være tryggere
2. Nye former for læringsfellesskap:ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Lære seg å delta i klassromsfellesskapet. Også Wikipediafellesskapet med de normkrav det stiller
3. Mer elevaktivitet ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Mer skriving? Nye former for samskrivingspraksis? Etablering av nye vaner der man bryter med tidligere måter å skrive på. Større interesse for tyskspråklige kilder på internett? Mer eller mindre samarbeid mellom elever?
