Fagartikkel om Wikipedia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
Innledning
Aktualisering (hva er Web 2.0)
Web 2.0 er en betegnelse som O'Reilly Media brukte i 2004. Betegnelsen refererer til det man mener er andregenerasjons internettbaserte tjenester. Web 2.0 begreper beveger seg vekk fra statiske websider og bruk av søkemotorer, mot en mer dynamisk og interaktiv World Wide Web. De nye tjenestene lar vanlige brukere av internett samarbeide og dele informasjon online på måter som tidligere ikke var mulig. Innholdet er forbrukergenerert. Tjenestene (applikasjonene) utvikler sin kvalitetet fra nettverkseffekter skapt av menneskelige forbindelser. Jo flere mennesker som bruker tjenesten desto bedre blir kvaliteten (O'Reilly 2005)
Ifølge O'Reilly bringer Web 2.0 oss nærmere de opprinnelige verdiene rundt skapelsen av weben. Arkitekturen stimulerer til deltakelse ved at brukerne genererer og distrubuere webinnhold selv. Kommunikasjonen er grunnleggende demokratisk ved at den er åpen. Alle står helt fritt til å dele og gjenbruke informasjon. Flesteparten av tjenstene blir levert gjennom en web-browser med et brukervennlig grensesnitt. Tjenestene er også gratis så alle kan få tilgang så lenge de har internettforbindelse. Noen eksempler er Wikipedia, del.icio.us, Skype, blogg og Flickr. En annen felles betegnelse for disse tjenestene er “sosial software”.
- Latour, Bruno (kollektive intelligens er et nøkkelord.)
- Flere vitenskapelige referanser på Web 2.0 eller “sosial software”
- O'Reilly, Tim (2005). What Is Web 2.0. Design Patterns and Business Models for the Next Generation of Software. http://www.oreillynet.com/pub/a/oreilly/tim/news/2005/09/30/what-is-web-20.html (lesedato 05.11.06)
Det har vært mye fokus på bruk av læringsplattformer innenfor norsk skolebasert IKT-satning. Konsekvenser av bruk av web 2.0 i undervisningen ser omtrent ikke ut til å ha blitt diskutert. Vi spør om disse nye internettbaserte tjenestene kan styrke den "digitale dannelse" i skolen.
Kjennetegn ved den nye internettkulturen
Indre skaperglede?
Man har ment at utviklingen av internett har vært bygget på helt spesielle holdninger knyttet til åpen og fri utvikling av kunnskap. Disse holdningene som hadde sitt utspring i et akademisk forskningsmiljø har så spredd seg videre til den såkalte hackerkulturen. Hackerne var de som begynte å bruke internett utenfor universitetsmiljøene. For hackerne var det viktigste friheten til å skape, friheten til å tilegne seg all tilgjengelig kunnskap og friheten til å spre denne kunnskapen videre i alle de former og gjennom alle de kanaler man selv valgte. Flere forskere mener eksistesen av hackere bygger på den individuelle skaperlyst hos mennesket som er uavhengig av organisatoriske rammer. Det er derfor det finnes hackere overalt i dag uavhengig av hvilke institusjoner som eksisterer. Den indre skapergleden er et helt sentralt innslag i hackerkulturen. Dette fører hackerne nærmere kunsterens verden og den psykologiske drift om å være kreativ, men for hackeren er det prestasjon og teknisk mestring som er det overordnete målet (Castells 2002, Weber 2004).
Glede ved å bidra overfor fellesskapet?
Bak dette igjen ligger det allmenne behovet for å bidra med noe overfor fellesskap.Friheten blir kombinert med et samarbeid med andre gjennom en spesiell form for gavekultur. En hacker publiserer bidrag til programvareutviklingen på nettet uten forventning om å få en gjenytelse. Det handler mest om den umiddelbare tilfredstillelse man får av å vise sin oppfinnelsesevne overfor alle. Anerkjennelsen får man hvis produktet har en bruksverdi for fellesskapet. Prestisje, anseelse og sosial oppmerksomhet er avhengig av gavens relevans for fellesskapet (Castells 2002). Himanen har ment at det har eksistert en særgen hackeretikk som bygger på en “altruistisk arbeidsform” (Himanen 2001) Ifølge Weber er ikke denne hackeretikken unik for informasjonsalderen, men det er heller hva som skjer når teknologien gjør det mulig for denne type mennesker å samarbeide samtidig og uten kostnader (Weber 2004: 137).
Å kunne gjøre kjedelig arbeid (pliktetikk?)
Naturligvis er det en tendens til å velge oppgaver som er interessante eller “kuule”. Hackere blir motivert av nye problemer, ikke av gamle problemer som andre har løst før. Arbeidet knyttet til å skrive kode kan være kjedelig arbeid (særlig vedlikehold av kode). Utviklerne leter gjerne etter muligheter for å skape nye og spennende funksjoner eller å gjøre vanskelig ting på en elegant måte. De leter også etter muligheter for å lære eller forbedre ferdigheter. Selv om noen tar på seg en oppgave bare for individuell læring, så får man mer tilfredsstillelse hvis oppgaven bidrar til noe mer enn bare egennytte. Når det er en stor mengde med frivillige med forskjellige interesser og ekspertise, kan en prosjektleder håpe på at noen “der ute” finner en spesiell oppgave kuul eller verdifull som en læringserfaring. Prosjektlederne engasjerer seg ofte i vennlig markedsføring, forsøker å forklare tilhørerne hvorfor det er viktig at de gjør det og det. Dette er en utfordring for prosjektlederen å sette opp tilstrekkelig spennende prosjekt, men det må også være sånn at prosjektene er gjennomførbare. Hvis ikke vil utviklerne kunne miste motivasjonen. Utviklerne er opptatt av at prosjektene skal resultere i noe. Torvalds kan gå et steg lenger og si at en oppgave ikke er så veldig interessant, men noen bør allikevel ta ansvar og gjør den. Man får noen fordeler i fellesskapet ved å ta på seg slike oppgaver (Weber 2004).
Prinsippet om å unngå å gjøre samme arbeid flere ganger
Frivillige, uansett hva de gjør, misliker å se at det de bidrar med er til ingen nytte. Fordi det er så vanskelig og tidkrevende å skrive god kode, så forsøker alltid utvikleren å lete etter effektivisering. Utviklerne er særlig interessert i dette fordi de ikke får direkte kompensasjon i forhold til tidsbruk. Det siste ting en utvikler vil gjøre er å bygge en løsning fra bunnen av som noen andre har løst eller kommet nær ved å løse. Åpenkildekodeutviklerne har to store fordeler. For det første beveger koden seg fritt i miljøet. Det andre som er vel så viktig er at koden som blir frigitt under en åpen kildekodelisens som GPL vil alltid være tilgjengelig for dem. De vet at de ikke er avhengig av en kodeforsyner som kan gå konkurs eller som senere vil skjule koden. Samarbeidet er avhengig av et helt eksplisitt eiendomsregime, som er kodifisert i en serie med lisenser. Regime bygger imidlertid på andre grunntakelser enn de man finner i vanlige tenkning rundt eiendomsrettigheter. Eiendomsrett er knyttet til retten til fri distubusjon av kunnskap (formell sosiale struktur) , fremfor å ekskludere. Det prinsipielle målet med eiendomsregime innenfor åpen kildekode er å maksimere den pågående bruke, vekst, utvikling og distrubusjon av fri programvare.GPL er et eksempel på en slik lisens (Weber 2004: 75, 84-85, 182).
Kollegiale vurderingsformer
Ved siden av tilfredstillelsen av å vinne status innenfor fellesskapet. Men bedre prestasjoner krever, om de løsrives fra insitusjonelle belønninger, at man omfatter vurderinger som kombinerer skaperglede med anseelse blant likemenn. (Weber 2004: 57) Som en av hackerkulturens ikoner, Eric Raymond, formulerer det: ”Open source bevegelsens kollegiale bedømning er den eneste anvendbare metoden å oppnå høy kvalitet på”. Denne påstandens riktighet er ifølge Castells ikke like viktig som dens effekt på hackerkulturen. Om hackerne tror det er sånn kommer de til å bygge en åpenhetspreget fellesskap for å kunne prestere bedre (Castells 2002: 57).
Alle kan delta og mange bør delta (demokratisaspektet)
Prosjektene er antielitistisk ved at alle i kan alle være med. I Linuxprosjektet ønsket Linus Torvalds hjelp. Han ville at andre skulle delta i utviklingsarbeidet. Derfor la han kildekoden ut på internett og etterlyste samarbeid. Et hundretalls hackere gikk inn i prosjektet.. Rask publisering, utbredt samarbeid og fullstendig åpen informasjon muliggjorde en omfattende testing av koden. I løpet av få år hadde Linux blitt et bedre operativsystem enn andre eiendomsbeskyttede Unixsystem (Weber 2004: 182). Dette var mulig på grunn av et nettverk med tusener av hjerner som arbeidet sammen. Arbeidsdeling var spontan og løselig fordelt, men samordningen var effektiv. Det var på dette gunnlaget man klarte å skape et ekstremt komplekst operativsystem (Castells 2002).
Med Web 2.0 kan man spørre seg om denne kulturen nå er i ferd med å spre seg til flere områder utover programmeringsområdet.
Referanser
Castells, Manuel (2002). Internetgalaxen: Reflektioner om Internet, Ekonomi og Samhälle. Sverige: Daidalos
Himanen, Pekka (2001) The hacker ethic, and the spirit of the information age. New York : Random House
Weber, Steven (2004) The success of open source. Cambridge, Mass: Harvard University Press
Valg av wikipedia som eksempel på web 2.0
Etikkspørsmål
- Hvor henter man legitimitet til å hevde noe? Eksperten eller “flertallet” Har ikke Rosseau sagt noe om “den allmenne samfunnsstemme”
- Hvilken kunnskap er av betydning?
- Ligger verdien i kunnskapsproduksjonen like så mye som i kunnskapsproduktet?
Innledning
Nøkkelbegrep: Common based peer production
Generelt om leksikonet.
Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales. Wales hadde tidligere forsøkt å etablere nettleksikonet Nupedia som bygde på en tradisjonell produksjonsmodell. Bidragsyterne var personer med doktorgrad og man brukte kvalitetsutviklingsprosesser basert på kollegavurdering. Prosjektet strandet fordi man ikke klarte å hente inn nok høykvalitetsbidragsytere.
Wikipedialeksikonet er åpent for alle. Informasjonen utvikler seg gjennom koordinerte, men helt uavhengige handlinger til millioner av brukere. Det er denne form for kunnskapsutveksling som danner grunnlaget for en av de mest suksessfulle kollektive virksomhetene som har utviklet seg de siste fem årene. De siste årene har det vært en voldsom vekst både i antall bidragsytere. Noen er veldig aktive (forskjellige grupper av brukere - beregning av hvor mange). Mesteparten av den tidlige veksten var engelsk, men i det siste har man sett en økning i artikler på mange andre språk. For eksempel tysk og japansk (sjekke ut hvilket lekskon som er nest størst per i dag)
Kjennetegn ved Wikipedia som nettleksikon
Wikipedialeksikonet har følgende kjennetegn (artefakt):
Wikisoftware som gir grunnlag for et samarbeidsorientert redigeringsverktøy (digital artefakt)
Wikipedialeksikonet bygger på wikisoftware. Wikien er et samarbeidsorientert redigeringsverktøy. Dette gjør at hvem som helst, selv anonyme personer som stikker innom Wikipedia kan redigere nesten hvilken som helst side i hele prosjektet. Wikipedia er åpen for enhver som vil redigere leksikonmaterialet uten at man trenger en spesielle software installert på maskinen. Man kan legge til innhold, kategorisere andres artikler, fjerne innhold eller diskutere innhold. Alt innholdet blir arkivert. Det vil si at tidligere leksikonversjoner av artikkelen blir lagret. Dette gjør at forandringer er enkle å se. Enhver person kan redigere dokumentet tilbake til en tidligere versjon såvel som å legge inn endringer, små og store. Databasen og softwaren sørger for at alle bidragene og forandringene forblir transparente (Benkler 2006).
Det er to grunnleggende kjennetegn (ved Slashdot og) Wikipedia som gjør det forskjellige fra blogger. For det første blir de brukt av veldig store grupper, heller enn at de er lagt opp til å skape en konversasjon mellom en eller et lite antall med primære talere. Til forskjell fra blogger, så er de ikke medium for individuell eller smågruppeuttrykk med en konversasjonsfunksjon. De har iboende gruppekommunikasjonsmedia i seg. De inkorporerer derfor sosial softwareløsninger i seg for å unngå at man forfaller inn i kaos. (peer review, strukturerte posteprivilegier, anerkjennelsessystemer og så videre). For det andre er konversjonsasjonsplattformen i en wiki forankret i en felles tekst.
Sjangerkrav til hva leksikonartikler i Wikipedia skal inneholde (språklig artefakt)
Wikipediafellesskapet har en klar intensjon om å skape et leksikon av høy kvalitet. Ifølge Benkler er noe av det mest interessante med Wikipedia den dedikasjonen brukerne viser når de forsøker å følge leksikonets normer i artikkelskrivingen. De stiller krav til seg selv om å prøve innta et nøytralt ståsted. Dette skjer ved at man prøver å la alle alle partene bli representert i fremstillingen av et tema. Dette heller enn å forsøke å gi en enhetlig fremstilling som skal være helt sann eller objektiv. . Gjennom en åpen diskusjonen må brukerne som jobber med samme artikkel forsøk å nå frem til en enighet om hva som skal stå der. Det viktige poenget her er at Wikipedia ikke bare krever et mekanisk samarbeid mellom mennesker. Brukerne må være dedikerte til å skrive på en spesiell måte og beskrive begreper som er langt fra intuitiv eller naturlig for folk (Benkler 2006).
Kjennetegn ved Wikipedia som virtuelt fellesskap
Benkler mener det er kombinasjonen av flere faktorer som har bidratt til at Wikipediasamfunnet har fungert bra:
- et eksplisitt standpunkt om en felles hensikt.
- gjennomsiktigheten.
- deltakernes mulighet til å identifisere hverandres handlinger og handle mot dem, å kunne redigere vekk “gale” definisjoner.(Benkler 2006)
Spesifikke krav til håndtering av tekstproduktet.
Spesifikke krav til håndtering av tekstproduktet. Alt innholdet som blir generert i Wikipedia blir publisert under GNU Free Documentation License. Dette er en tilpasning av GNU GPL til tekstprodukter (Dette er en spesiell lisensmodell). Systemet i seg selv er et fri softwareprosjekt, lisensiert under GPL (General Public License). GPL sikrer mot at en person eller fima tar ut gevinst på Wikipediaprosjektet. Dette vil gjøre det mindre attraktivt for bidragsyterne å bli med. GPL sikrer at mot at noen kan ta Wikipediaprosjektet og gjøre det om til sitt eget ekslusive prosjekt. (Benkler 2006)
Ekstremt åpen og gjennomsiktig arbeidsform
Ekstremt åpen og gjennomsiktig arbeidsform Kvalitetskravene blir opprettholdt ved at brukerne deltar i en felles virksomhet med stor åpenhet. Alle individuelle bidrag i samarbeidet blir arkivert og er synlig. Dette igjen stimulerer deltakerne til diskusjon om hvordan spesifikke bidrag bidrar eller ikke bidrar til felles målsetning om å lage et leksikon. Vissheten om at eget arbeid blir synlig for andre legger også press på at man bør produsere noe som er bra. (Benkler 2006)
Klare sosialt normer og følelse av felles hensikt med Wikipediaprosjektet
Klare sosialt normer for Wikipediaprosjektet De sosiale normene i Wikipediafellesskapet skal sikre at deltakerne dedikerer seg til objektiv skriving. Gjennom diskusjon og tillitsfull meningsutveksling er målet å skrive en best mulig artikkel. Det som ifølge Benkler er overraskende er den følelse av felles hensikt som brukerne har. Det er overraskende at gruppen klarer å holde opp en felles hensikt rundt prosjektet til tross for at de ikke kjenner hverandre. Deltakergruppen er stor og den er geografisk spredt. Mange kjenner ikke hverandre. Allikevel er det utviklet normer der man utvikler hverandres tekster. Man tilstreber at konflikter blir løst gjennom diskusjon, men det er også utviklet måter å håndtere konflikter på i leksikonet. Det er en mulighet for at man kan stemme over spørsmål man er uenig om, men dette er ikke så vanlig. Systemadministratorer har den praktiske makten til å blokkere brukere som er systematisk ødeleggende, men denne makten ser ut til å bli brukt sjelden.( Benkler 2006)
Veldig enkelt å fikse hærverk
Redskap: mulig å rette opp vandalisme på en enkel måte (Wikiredskapet) Selv om det er mange eksempler på vandalisme i Wikipedia, som for eksempel at man sletter hele artikler, så viser det seg at feil blir rettet veldig fort. Fordi det er enkelt for brukere å se hva som er blitt gjort og fikse det ved et enkelt trykk så får man opp en gammel versjon. (Benkler 2006)
Muligheter for mangfold i tekstproduksjon
Kanskje det klareste eksempelet på hvordan store modulorientert prosjekter kan mislykkes er anstrengelsene om å lage åpne tekstbøker. Den største anstrengelsen er Wikibooks som ikke har tatt av på samme måte som Wikipedia. En av vanskene med å skrive en lærebok er at man må følge statlig gitte retningslinjer for hvordan tekstene skal være. Dette må skje i mye større grad sammenlignet med et Wikipediaprosjekt. Wikipediaprosjektet kan tillate mye større diversitet når det gjelder stil og utvikling uten å miste sin nytte. I bokprosjektet blir det vesentlig større krav til bidrag noe som har gjort at mange ikke har fullført bidragene sine. I wikibooks klarte man ikke fange opp de mange tusen små bidragsyterne som bare er innom og gjør et lite arbeid. (Benkler 2006)
Åpen “peer produsert” modell (refleksiv kommunikasjon)
Wikipedia er ifølge Benkler det beste eksempelet på en diskurssentrert modell for samarbeid som er basert på sosiale normer. Skiftet i strategi mot en åpen “peer produsert” modell har vist seg å være enormt suksessfull. Samarbeid i “peer-produksjon” prosesser blir vanligvis vedlikeholdt av en kombinasjon av lover og en teknisk arkitektur som blir validert av sosiale normer. Men det er også slik at Wikipedia inkluderer, et lite antall mennesker med systemadministratorpriviligier som kan eliminere kontoer eller blokkere brukere hvis det er slik at noen prøver å ødelegge. Den tekniske løsningen oppstår først etter omfattende forsøk på å få deltakerne til selv å begrense seg, og også gjennom uformelle og kvasiformelle communitybaserte konflikthåndteringsmekanismer.
Tilstedeværelsen av en ambisjon om et felles forfatterskap av tekster gir en ekstra dimensjon til diskusjonen mellom brukerne. Synspunkter må kobles til hverandre. Man må kjempe om plass og tilpasse seg hverandre. I denne prosessen blir sluttproduktet i større grad anerkjent som et kollektivt produkt enn i vanlige konversasjonsformer der man mer har en fri flyt med utveksling av forskjellige synspunkter. Wikipediafellesskapet stimulerer forsøket på å skape en syntese av forskjellige posisjoner og meninger.
Historien rundt artikkelens evolusjon er helt transparent. Softwareplattformen tillater enhver leser å se på tidligere versjoner av artikkelen. Man kan sammenlikne spesifikke versjoner eller lese “diskusjonssidene” der forfatterne diskuterer sine definisjoner og tanker rundt dette. (Benkler 2006)
Mer refleksiv kommunikasjon i den nye read/write Web gjennom Wikipedia?
Det er to sentrale kjennetegn som er med på å stimulere en kritisk diskurs i Wikipedia.
1. Den første er den grad av selvbevissthet som er mulig når man hele tiden har en åpen dialog i fellesskapet. Kulturen i seg selv mer gjennomsiktig (transparent) enn mange andre kunnskapskulturer.
2. Det andre er den grad som kulturen er skrivbar og dokumenterbar (read/write Web). “Skrivbarheten” “writability” er en karakteristikk ved Wikipedia. Dette er en omfattende endring si den nye nettverkbaserte informasjonøkonomien.
Enkeltindivider kan fritt velge å vektlegge det de er interessert i å skrive om. Fisher (sjekke referanse) har brukt termen “semiotic democracy” for å beskrive potensialet som er iboende i den tiltakende åpenheten i Internettkulturen i forhold til deltakelse fra brukerne. Termen har sitt opphav fra Fiskes bok “ Television Culture“ som er en motvekt til at man hevdet at TVen faktisk var et enveis medium som bare påvirket kulture til seerne. I stedet, hevdet Fiske, at seerne motsatte seg disse meningene, satte dem inn i sine egne kontekster, og brukte dem på varierte måter og transformerte dem om til sine egne meninger. Er man uenig med noe som står i leksikonet kan man selv endre det. Et av fenomenene som vi begynner å observere på internett er den “emerging culture of conversation about culture” (NB! Jmf. Metakommunikasjon eller refleksiv kommunikasjon). Denne kulturen er både selvbevisst og informert gjennom lenking eller sitering fra spesifikke referansepunkter. (Benkler 2006)
Et eksempel er utviklingen av en artikkel om Barbie på Wikipedia. Artikkelskrivingen bærer preg av å være en selvbevisst diskusjon rundt Barbies innvirkning på barn i samfunnet. Gjennom wikiverktøy deltar en rekke brukere i en diskurs om dette temaet. Alle kan delta. Denne diskursen danner kanskje grunnalget for det Balkin har kalt “glomming on”. Det vil si at man tar noe som er en felles kulturell representasjon og begynner å diskutere dette kritisk i en egen metadialog gjennom artikkelskrivingen. Lettheten ved å kommentere, lenke og skrive i forhold til andre utalelser, gjør igjen sitt til at, muligheten øker for respons og motrespons. Disse samtalene kan så igjen blir funnet av andre, og de kan i det minste bli lest (om man ikke kan bidra i forhold til dette). (Benkler 2006)
Som med andre meningsfylte “peer produserte” prosjekter som wikipedia, så har den grunnleggende karakteristikken til internett generelt og til World Wide Web spesielt gjort det mulig for alle, og enhver, uten noen grunn, å begynne å bidra i en konversasjon om veldefinerte kulturelle objekter og om andre kulturelle trender. Disse konversasjonene kan vedvare over tid og utover geografiske grenser, og de er tilgjengelig i forhold til aktiv deltakelse og passiv lesning av mange mennesker på mange steder. Resultatet er at vi allerede, ser en “the emergence” av en vidt tilgjengelig, selvbevisst konversasjon om meningen med den nåværende kultur av de som faktisk deltar i kulturen. (Benkler 2006)
Pedagogisk bruk av Wikipedia
“The MIT Open Courseware initiative” er interessant når det gjelder å gjøre undervisningsmaterialet og manualer fritt tilgjengelig for lærere rundt omkring i verden, og derav kan man la pedagogikken være i lokale hender. (NB!) Viktigere kanskje, er muligheten for at lærere og utdannere kan samarbeide, både lokalt og globalt, på en åpen plattform som Wikipedia, om å utvikling læringsmoduler, undervisningsmoduler, og kanskje enda mer ambitiøst, tekstbøker som kan bli vidt tilgjengelig for en rekke lokale lærere. (“More important perhaps is the possibility that teachers and educators can collaborate, both locally and globally, on an open platform model like Wikipedia, to coauthor learning objects, teaching modules, and, more ambitiously, textbooks that could then be widely accessed by local teachers”.) (Benkler, 2006: 315)
Bruk av Wikipedia i tyskundervisning på høgskolenivå
Beskrivelse av caset
«Skriftlig språkferdighet» (http://www.hiof.no/index.php?ID=10096&lang=nor&displayitem=SFT10703%7C000%7C1%7C20063%7CNO&module=studieinfo&type=emne) på tysk årsstudium (http://www.hiof.no/index.php?ID=10096&lang=nor&displayitem=55&module=studieinfo&type=studieue&subtype=1)/tysk i lærerutdanninga (http://www.hiof.no/index.php?ID=10096&lang=nor&displayitem=59&module=studieinfo&type=studieue&subtype=1) er lagt opp slik at studentene regelmessig produserer tekst slik at de oppøver den skriftlige språkferdigheta, framfor alt med hensyn til «språkriktighet» på forskjellige plan. Det gis tilbud om innlevering av oversettelsesøvinger fra norsk til tysk, og det er obligatorisk at en leverer arbeider i fri skriftlig produksjon. Det arbeides også noe med oversettelse fra tysk til norsk, både ut fra et språkforståelsessynspunkt og mht. generelle kontrastive trekk. Sjøl om siktemålet er å oppøve individuell skriftlig språkferdighet, er det så avgjort et potensiale for at prosessen kan baseres på samarbeidslæring, da ferdigheter og regelbevisshet nødvendigvis varierer fra student til student og det dermed bør være mulig å «lære av hverandre». Flere studenter har innflytelse på tekstens språklige utforming og søker løsninger sammen. Utvikling av individuell skriftlig språkferdighet kan dermed også baseres på en dynamisk prosess, et samspill studenter imellom og mellom studenter og lærer.
Utgangspunktet her er at wiki kan komme inn som et svært anvendelig verktøy for samskriving av tekst, da det har lav terskel for enkel tekstproduksjon og muliggjør monitoring av endringer og bruk av kommentarer/diskusjon rundt endringer. Videre vil studentene produsere tekst som publiseres på Internett og ikke bare for læreren,noe som gjør tekstproduksjonen mer reell enn når den foregår i det tradisjonelle «vakuum» mellom lærer og student. Nærliggende er det da at kanalen for publisering av slik tekst blir det tyske Wikipedia (http://de.wikipedia.org/wiki/Hauptseite). Dette kan bli en avgjørende motivasjonsfaktor for produksjonen av tekst.
Bruk av wiki innpasses i kursets normale struktur og kan brukes både i forbindelse med oversettelsesoppgaver og arbeider i fri skriftlig produksjon. Ved sistnevnte er det tanken at arbeidet med wikitekst erstatter en eller flere av de ordinære obligatoriske innleveringene og at wikitekstene på samme måte som disse blir gjenstand for evaluering.
Opplæring i bruk av Wikipedia
- Faglærer orienterer om hvorfor han ønsker å bruke wiki m. m. og om opplegget. Det gis en introduksjon til wikiteknikk og Wikipedia (Wikipedia er et leksikon, det er noen krav til hvordan en leksikonartikkel skal se ut, studentene må etter hvert få noe opplæring i normene for bruk av Wikipedia).
- Hvor lang tid krever opplæringen?
- Vil artikkelskriving i Wikipedia primært pågå mot slutten av “prosjektarbeidet”.
Oppgavene til studentene
Hvor mye skal studentene bruke wikipedia i opplegget? (brukt en del i undervisningen i Sveits?)
- Grupper à 3-4 studenter
- Starte med oversettelsesesoppgaver (januar), f. eks. ta en artikkel fra det norske Wikipedia og oversette den til tysk. Dette vil kunne gi en grei introduksjon til verktøyet osv. Fri produksjon av en artikkel er sannsynligvis en noe større affære og mer komplisert og bør komme seinere (mars).
- Ved oversettelse (ukesperspektiv?): hver student i gruppa oversetter hver sin del av teksten, de enkelte delene monteres til én tekst. Det blir så hele gruppas ansvar å korrigere/endre/forbedre/«mekke» på teksten.
- Ved fri produksjon (toukersperspektiv?): gruppa samarbeider om momenter og tekststruktur og fordeler skriving av de enkelte delene, deretter som ved oversettelse. Studentene bør sjøl finne frem til temaer de vil skrive om (det er alltid lettere å skrive om en sjøl synes er interessant, men det kan naturligvis være vanskelig å finne noe som fenger alle i gruppa). Det må settes av noe tid her, dette kan i hvert fall påbegynnes i undervisninga.
- Bør det være minimumskrav til lengde på artiklene?
- Bruk av et skriftspråk forutsetter en bevisst systemkunnskap, når en lærer å skrive et fremmedspråk (standardspråk) blir derfor oppøving av regelbevissthet avgjørende. Ut fra dette aspektet er det viktig at studentene kommenterer/grunngir alle endringer de gjør i teksten, f. eks. ved å henvise til eksplisitte grammatiske regler.
- Som ved det ordinære innleveringsoppgavene foregår mye av arbeidet utenom/mellom fast undervisningstid, og den enkelte student velger sjøl når han/hun vil arbeide med teksten, en er jo ikke bundet til å møtes som gruppe, sjøl om det nok kan være en fordel at gruppa møtes et eller noen steder underveis i prosessen (det kan f. eks. være i undervisningstimene). Undervisningstimene kan ha mer karakter av veiledning/oppfølging/oppsummering.
Lærerens forberedelser: En fordel at faglærer setter seg inn i verktøyet ved sjøl f. eks. å forfatte en artikkel (modell for studentene).
Didaktiske vurderinger: Hvordan passer opplegget inn i forhold til resten av studiet? Dette er ment å gå inn som del av ordinært opplegg. Fri tekstproduksjon gjøres til gjenstand for evaluering (karakterer, ifølge studieplanen).
Kan en bruke wiki.hiof.no som kladd underveis (eller sandkassen i Wikipedia)?
Datainnsamling
0. Best Practice studie.
1. Intervju med elevene og lærer om hvordan det var å bruke Wikipedia
2. Studere utviklingen av tekstene. Hvilke tekster valgte de å skrive om? Hvordan ble tekstene utviklet: koordinering, awareness, deling, konstruksjon.
3. Observere eventuell aktivitet (bruk av Wikipedia) i klassen (over tid). Eventuelt være med som veileder
Problemstilling
Vi spør om læreren ved didaktisk overveid bruk av wiki i klasserommet kan skape et mer interessant læringsmiljø der disse suksessfaktorene er integrert. Vil wiki som digital artefakt kunne bidra til å støtte opp under nye praksisformer i klasserommet? Hva kan dette ha å si for språklæring, kan det føre til økt «regelbevissthet» i forbindelse med skriftlig språkferdighet, mer systematisk trening m. m.?
Konkrete empiriske spørsmål for feltarbeidet
1. Mer autentiske læringsprosesser ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Mer autentiske læringsprosesser. Har de tenkt å fortsette å bruke Wikipedia etterpå? Var det noen andre enn dem selv som de tror har lest artikkelen? Andre utenfor klasserommet som har redigert på artikkelen? Hvordan redigerte de på det? Opplevelse av større grad av offentliggjøring av egenproduksjon? Skummelt eller spennende? Privat egenproduksjon kan være tryggere
2. Nye former for læringsfellesskap:ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Lære seg å delta i klassromsfellesskapet. Også Wikipediafellesskapet med de normkrav det stiller
3. Mer elevaktivitet ved bruk av Wikipedia for tyskstudenter?
Mer skriving? Nye former for samskrivingspraksis? Etablering av nye vaner der man bryter med tidligere måter å skrive på. Større interesse for tyskspråklige kilder på internett? Mer eller mindre samarbeid mellom elever?
Drøftingsdel - mot mer digital dannelse i skolen?
Drøfting. Noen mulige punkter som kan settes i sammenheng med større grad av "digital dannelse" i skolen
Målet med drøftingen er også å utvikle noen sentrale dannelseskategorier. Drøfte begreper opp mot dannelse av eleven.
- Forpliktelse
- Gjensidig respekt
- Den globale kunnskapskonstruktur (gjennom deltakelse på internettarenaen)
- Begrepet digital dannelse
1. Mer autentiske læringsprosesser: Muligheter for å bidra i forhold til samfunnet. Større offentlighet, digital dannelse, Mer aktiviteter med tilknytning utenfor den formelle skoleinstitusjonen. Motiverende eller demotiverende? Teknologien gjør disse læreprosessene mulig. Teknologien er altså ikke nøytral men har en sentral pedagogisk possisjon. Teknologien er med til å orkestrere prosessen. Orkestreringen er altså ikke kun en didaktisk tilrettelegging, men en egenskap ved teknologien.
2. Nye former for læringsfellesskap:
“Communities of practice”. Kan wiki understøtte dimmensjoner som: "Mutual engagement", "joint enterprise" og "shared reportoire". Hvordan representeres felles kunnskap i boundary objects? Hvordan koordineres arbeidet i skriveprosessen og hvordan forholder de seg til hverandre - awareness.
3. Mer elevaktivitet:
Mer motivasjon, mer egenproduksjon, mer skriving og en annen form for teksproduksjon (“sammensatte tekster”), mer arbeid utenom den formelle undervisningstiden, mer samarbeid med elever. Eierskap over tekst og prosess. Hvordan foregår samarbeidsprosessene: Gjensidig engasjement eller gjensidig konkurranse? Hva er motivasjonsfaktorene?
4. Større muligheter for feedback:
Tilbakemeldinger fra medelever, forskjellige former for automatisk tilbakemelding, annen form for tilbakemelding fra lærer som er mer individualisert.
5. Nye lærerrolle.
Læreren fungerer mer som en veileder. En tettere relasjon mellom lærer og elev. (Jmf. Schofield)
= Hittil har dette i liten grad skjedd i undervisningen
6. Nye samarbeidsformer. Å samarbeide i Wiki er annerledes enn å diskutere i et forum. Man skriver i og endrer i en og samme delte tekstrepresentasjon. Når jeg skriver i wiki, kommuniserer jeg ikke med Rolf, men med den tekst som representerer Rolfs tanker. Det er ikke en direkte diskurs. Teksten har en annen status. Den kan ikke kun betraktes som et medium som formidler Rolfs tanker. Den er et objekt som jeg kan interagere med, endre, flytte på og slette. Det er heller ikke min eller Rolf sin tekst. Frode kan også blande seg og endre teksten. Hva gjør dette med samarbeidsformene?
