Oblig1-Gruppe2)

Fra Hiofwiki

Revision as of 4. feb 2008 kl. 12:39; Kathrste (Diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre versjon | vis nåværende versjon | Nyere versjon → (diff)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger]

Oblig 1 fra Gruppe 2

[rediger]

Resetting av routeren

Resetting ble gjort med en kulepenn.

[rediger]

Konfigurasjon av router

Dette gikk smertefritt, og internett-forbindelsen fungerte uten å gjøre noe som helst. Webgrensesnittet for konfigurasjon fungerte også, og dette fikk vi tilgang til ved å gå inn på 192.168.2.1.

[rediger]

Trådløst nett

Routerens webgrensesnitt var enkelt å forstå, og vi fikk raskt satt opp et trådløst nett med Gruppe2 som navn og med WPA-kryptering som sikkerhet. Det var ikke noe problem å koble seg opp til det trådløse nettverket.

[rediger]

Tilkobling med annen plattform

Vi koblet opp en windowsmaskin med kabel, og det fungerte uten å gjøre noen forandring.

[rediger]

Utforskning med traceroute 

Amundo:~ Amundo$ traceroute www.google.com
traceroute: Warning: www.google.com has multiple addresses; using 64.233.183.104
traceroute to www.l.google.com (64.233.183.104), 64 hops max, 40 byte packets
 1  192.168.2.1 (192.168.2.1)  2.950 ms  5.816 ms  1.917 ms
 2  c6500-h-1.hiof.no (158.39.162.1)  2.735 ms  4.097 ms  2.393 ms
 3  halden-gw.uninett.no (128.39.46.129)  8.553 ms  3.898 ms  3.281 ms
 4  sarpsborg-gw.uninett.no (128.39.47.245)  3.880 ms  4.002 ms  7.881 ms
 5  oslo-gw.uninett.no (128.39.47.233)  9.577 ms  5.057 ms  5.285 ms
 6  se-tug.nordu.net (193.10.68.105)  13.198 ms  14.845 ms  12.762 ms
 7  s-b4-link.telia.net (213.248.97.93)  12.979 ms  14.034 ms  15.626 ms
 8  s-bb2-link.telia.net (80.91.251.26)  13.146 ms  13.429 ms  14.429 ms
 9  hbg-bb2-link.telia.net (80.91.249.12)  30.455 ms  29.814 ms  29.960 ms
10  hbg-b2-link.telia.net (80.91.251.82)  34.840 ms hbg-b2-link.telia.net (80.91.249.201)  35.311 ms  34.382 ms
11  google-ic-122934-hbg-b2.c.telia.net (213.248.100.170)  38.725 ms  38.587 ms  38.173 ms
12  66.249.95.132 (66.249.95.132)  38.380 ms  38.694 ms  38.136 ms
13  72.14.233.83 (72.14.233.83)  41.687 ms  42.055 ms  41.521 ms
14  216.239.43.30 (216.239.43.30)  38.024 ms 209.85.249.133 (209.85.249.133)  51.977 ms 209.85.249.129 (209.85.249.129)  49.872 ms
15  nf-in-f104.google.com (64.233.183.104)  43.125 ms  43.602 ms  41.661 ms

Traceroute-funksjonen forteller hvilke servere/maskinen man må gjennom for å komme fram til den maskinen som har innholdet man vil ha tak i. Den forteller også hvor mange og hvor store pakker man sender, og hvor lang tid hver server bruker på å sende pakken videre.

I andre linje av tracerout-komandoen ser vi at pakkene blir sendt med en størrelse på 40 byte.

Pakkene går fra vår maskin som er klienten (første linje) videre gjennom 13 routere før de når punkt 15 som er en server. (Altså en av google sine servere)

[rediger]

Rekkevidde på det trådløse nettet

Senderen var på DMPRO-labben. Rekkevidden var ikke veldig stor, trykk på linken for å se bilde.

http://www.ia-stud.hiof.no/~mortenes/bilder/rekkevidde.png

[rediger]

Videresending av offentlig port

Dette var litt verre å få til, fordi ingen av oss hadde gjort noe lignende før. Men med en del fikling, frustrasjon og noen få tips klarte vi til slutt å få kobla opp med et SSH shell fra en maskin tilkoblet skolens trådløse nettverk til en maskin tilkoblet routeren med kabel.

Vi fant ip-adressen til routeren ved hjelp av "whatsmyipaddress.com".

Vi gjorde dette ved å aktivere "ekstern pålogging" på en Mac, og ved å legge til maskinens IP-adresse og forwarding av port 22 i routerens oppsett.

[rediger]

NAT

NAT (Network Adress Translation) gjør at mange pcer kan få tilgang til internett gjennom en felles IP-adresse. NAT brukes for å skjule mange nettverksenheter i et privat nettverk bak en offentlig IP-adresse. En NAT-router fungerer ved at sender og mottakeradresser på IP-pakker endres når de går igjennom routeren.

Ulemper:

  • En ulempe med NAT er man ikke kan identifisere maskinene utenifra.
  • Enkelte protokoller krever ende-til-ende forbindelse. NAT støtter ikke dette. Da er ikke helt sikkert innkommende pakker kommer frem til mottakermaskinen bak NAT-routeren, NAT-routeren må jobbe ekstra for å få det frem til riktig mottaker.

Fordeler:

  • En fordel er at man får plass til flere maskiner i IPv4-nettverket, som har en begrenset mengde ip-adresser.
  • En annen fordel med NAT er at man kan ganske enkelt beskytte lokale maskiner mot inntrengere.
  • en NAT-router fungerer på en måte som en brannmur
  • maskerer alle maskiner bak som én,andre maskiner kan da ikke sende pakker spesifikt til en maskin på baksiden
  • gir en sikkerhetsfordel ved at en maskin på nettet ikke kan kontakte maskinen på innsiden, men gir også en falsk trygghet.


Ved bruk av P2P applikasjoner blir det vanskelig med NAT. Både maskin A og maskin B er jo avhengige av å sende hverandre filer, og å motta filer. Det blir vanskelig hvis en av maskinene "gjemmer" seg bak en NAT-router. Maskin A må kunne opprette en TCP-kobling til maskin B. Maskin B som da er bak NAT-routeren kan da ikke fungere som server og akseptere TCP-koblingen. Og kan derfor ikke utveksle filer med maskin A. For å få til P2P med en NAT-router inne i bildet må man ha hjelp av en maskin C. Det er en hack som kalles "connection reversal".

[rediger]

Routing og switching

En router lager et nettverk, men den kan også gi pcene i nettverket tilgang til internett, ved å fordele internett-tilgangen. En router binder altså sammen flere nettverk. Routeren opererer på nettlaget. Altså lag 3 i OSI-modellen.

En switch lager et nettverk mellom forskjellige pcer, slik at de kan nå hverandre. Den analyserer trafikken som kommer inn og sender den ut av riktig port og dit hvor mottakeren av pakkene befinner seg. Switchen opererer på linklaget. Lag 2 i OSI-modellen.


[rediger]

Kilder

Hentet fra «https://wiki.hiof.no/index.php/Oblig1-Gruppe2%29»